Superpurka 2010 krever utvidet avlsmål

Superpurka 2010 krever utvidet avlsmål

Avlsmålet for norsk landsvin skal utvides i forhold til i dag. Dette mener Norsvin er nødvendig for å gi svineprodusentene økonomiske fortrinn også i 2010.

Trykket må holdes oppe hvis Norsvins mål om størst mulig avlsmessig framgang skal sikre norske svineprodusenter økonomiske fortrinn også i framtida. I den forbindelse har vi lansert ideen om Superpurka 2010. Dette er ei purke som skal ha genetisk potensiale til:

• Livstidproduksjon: 5 kull • Avvent per kull: 156 kg (12 gris x 13 kg evt. 13 gris x 12 kg) • Kull per år: 2,3 • Antall smågris per årspurke: 30 • Gode mor- og reproduksjonsegenskaper.

Dette er ambisiøse, men ikke uoppnåelige mål. Hvis vi skal nå dem, vil det kreve at alle ledd i verdikjeden gir arbeidet full oppmerksomhet. For oss som arbeider med avl hver dag vil dette blant annet bety at vi kommer til å utvide avlsmålet med en del nye egenskaper, spesielt mor- og reproduskjonsegenskaper.

Dette gjør at vi etter hvert får vel mange delavlsverdier å forholde oss til på skjermbilder og rapporter. Vi vil løse dette ved å innføre det vi kaller samleavlsverdier for grupper av egenskaper som hører sammen, for så å presentere disse i rapporter.

SJU SAMLEAVLSVERDIER

Vi ser for oss at totalavlsverdien vil bygges opp av 7 samleavlsverdier. Disse er:

1 Produksjon: fôrforbruk, alder ved 100 kg 2 Kjøttkvalitet: pH, refleksjon, intramuskulært fett 3 Slaktekvalitet: sidekvalitet, slakteprosent, kjøttprosent 4 Reproduksjon: alder ved 1. bedekning, dager fra avvenning til bedekning 5 Fruktbarhet: levende fødte 1. kull, levende fødte 2. kull, levende fødte 3. kull 6 Morsevne: spenetall, mjølkeevne 7 Styrke/helse: eksteriør, osteochondrose bakbein, osteochondrose frambein, leddbetennelse

Ved framtidige utvidelser av avlsmålet føler vi at disse sju samleavlsverdiene vil kunne fange opp de fleste tenkelige egenskaper, slik at vi ikke trenger å endre rapporter hver gang vi vil innføre noe nytt. Hvis vi for eksempel finner ut at vi vil selektere mot rånesmak i framtida så vil dette havne i kjøttkvalitetsavlsverdien. Dette systemet vil øke innføringshastigheten på nye forbedringer i avlsmålet, og derigjennom øke konkurransekraften til Norsvins avlsmateriale. Denne nye modellen vil ikke påvirke hvordan vi vektlegger de ulike egenskapene. Dette vil fortsatt basere seg på et helhetlig bilde av økonomien i svinenæringa i Norge.

NYE EGENSKAPER

De nye egenskapene er uthevet i kursiv. Når det gjelder levende fødte er endringen av mer teknisk art. Den gamle avlsverdien der levendefødte oppfattes som en og samme egenskap uavhengig av fra hvilket kull, går ut og erstattes av tre nye avslverdier, en for hvert kullnummer fra første og til og med tredje kull. Avlsverdien for mjølkeevne er basert på besetningenes registreringer av vekt ved tre ukers alder på grisungene. Dette er kanskje den mest betydningsfulle endringa nå. Dette er en helt avgjørende egenskap for å lykkes i arbeidet med å utvikle Superpurka 2010. Spenetall har vært med i avlsmålet en stund, men det er en alvorlig svakhet knyttet til denne egenskapen.

Vi registrerer spenetall ved eksteriørvurdering av purkene etter at produsenten har gjort sin ungpurkeseleksjon. Det betyr at de dårligste purkene, de som har mindre enn 14 spener, ikke får registrert spenetall fordi de slaktes ut før vi får registrert antall spener. Hvis man i avlsverdiberegningene skal fange opp at disse dyra og deres familier er dårlige må det registreres. Produsentene registrerer nå spenetall på grisungene når de veies ved tre ukers alder. Dette blir mye større datamengder, og fordi de er uselekterte er arvbarheten høgere.

Svakheten kan være at vi ikke fanger opp spenekvalitet og plassering. Fordi spenekvalitet og plassering er viktig for grisungenes vekst, vil dette fanges opp av tre ukers vekta. Kombinasjonen av seleksjon for disse to egenskapene vil derfor være helt avgjørende.