Superfôr til Superpurka 2010

Superfôr til Superpurka 2010

Superpurka 2010 skal produsere 150 kg smågris per kull ved avvenning! Det krever genetisk potensial i grisen, men også optimalisert drift, fôring og miljø.

Det genetiske potensialet har Norsvin tatt på seg å sørge for. Men skal en lykkes fullt ut må også svineprodusenten, fôrleverandøren, miljøet og driftssystemet ta høyde for økt potensiale.

I denne artikkelen fokuseres det på smågrisfôringa, og hvordan vi kan bidra til å oppnå målene til Superpurka 2010.

Måleparametre som kan gi en pekepinn på hvordan en lykkes med fôringa i smågrisproduksjonen er antall avvente smågris per årspurke, alder ved avvenning og avvenningsvekt, antall dager fra avvenning til omsetning/flytting, purkas kondisjon ved avvenning, antall tomdager og omløpsprosent. Selvfølgelig har andre miljøfaktorer betydning for resultatet, men mye skyldes fôr og fôringsstrategier.

150 KG AVVENT SMÅGRIS PER KULL

150 kg fordelt på 13 avvente per kull vil si at vi skal ha ei avvenningsvekt på 11,5 kg. Hvis avvenningsalder er 35 dager, må det gå maksimum 8 dager til inseminering og ingen omløp tolereres for å oppnå 2,3 kull per årspurke. Videre må smågrisene fra fødsel til avvenning ha en daglig tilvekst på 285 gram. Dette stiller store krav til purka med hensyn til fruktbarhet og ikke minst melkeproduksjon. I tillegg må smågrisene ha tilgang på et godt smågrisfôr.

KREVENDE DIEPERIODE

Purkemelka er viktigst i dieperioden og utgjør normalt 90–95 % av smågrisens næringsbehov. Derfor vil purkas melkeproduksjon ha størst betydning for smågristilveksten. Den siste uka før avvenning vil daglig tilvekst hos smågrisene typisk ligge over 400 gram per dag. Det vil si at ei purke med et kull på 13 smågris må produsere ca. 20 liter melk per dag for å dekke kullets energi- og næringsbehovet fullt ut. Dette vil for ei 2.kullspurke på ca. 220 kg levendevekt kreve et daglig fôropptak på 18–20 FEg hvis den ikke skal melke av holdet. Det er innlysende at mange purker vil ha store problemer med å ta opp såpass store fôrrasjoner.

AVLASTNING AV PURKA

Konsekvensen av en underdekning på energi og næringsstoffer i diegivningsperioden er at purka «melker av holdet» og taper vekt fram mot avvenning. Dette er en belastning for purka, som i verste fall kan føre til økt antall tomdager, omløp og redusert holdbarhet. Videre vil melkeproduksjonen bli nedsatt med redusert smågristilvekst og dermed låge avvenningsvekter som resultat.

SUPERFÔR SOM ØKER TILVEKSTEN OG GJØR SMÅGRISEN BEREDT TIL AVVENNING

Felleskjøpet lanserer nå en «prestarter» i mysliform som er spesialdesignet til superpurkas smågriskull. Slike prestartere er vanlig brukt f.eks. i Danmark, og kjennetegnes av et svært høgt energi- og næringsinnhold basert på eksklusive kornråvarer og melkeprodukter med høg smakelighet. Den grove myslistrukturen bidrar til økt syreproduksjon i fordøyelseskanalen, og dermed reduseres faren for spedgrisdiare. Et slikt fôr vil være til god hjelp for superpurka framover.

Generelt bør en begynne tidlig med å tildele Format Mysli G eller annet smågrisfôr til smågrisene, gjerne allerede i slutten av første leveuke. Ikke forvent det helt store fôropptaket i den første tida, purkemelka er tross alt viktigst. Det som kanskje er aller viktigst i denne fasen er at smågrisenes fordøyelsessystem blir klargjort for det fôrskiftet som kommer etter avvenning.

TILVENNING TIL ANNET FÔR ENN PURKEMELK

Fordøyelseskanalen hos smågris er tilpasset melk som eneste næringsstoffkilde de første ukene. Derfor er fordøyelsen hovedsakelig basert på enzymer (hjelpestoffer) som fordøyer melkesukker, proteiner og fett fra purkemelk. Ved introduksjon av smågrisfôr vil det skje en endring i produksjonen av fordøyelsesenzymer hos smågrisene. Enzymer som er i stand til å spalte proteiner, fett og karbohydrater fra råvarer i smågrisfôret tar etter hvert over for de enzymene som typisk spalter næringsstoffer i melk.

HVORDAN FÅ HØGT OPPTAK AV SMÅGRISFÔR

Noen vil oppleve det som problematisk å få smågrisene til å ta smågrisfôr. Ved bruk av en god prestarter er dette normalt ikke noe problem. Gode tips i denne forbindelse er å gi fôret når smågrisene er aktive og i nærheten av purka. Bland gjerne smågrisfôr og torv, da dette trolig vil øke fôropptaket. Sørg for god tilgang til vatn. Smågriser behersker ofte ikke drikkeniplene. Sett derfor inn ekstra skåler med vann. Nok vatn vil i sin tur stimulere fôropptaket.

Når smågrisene har begynt å ete et par never fôr om dagen kan smågrisfôret gis via automat, normalt etter 2–3 uker. Automaten bør, hvis det er mulig, settes inn som en nyhet da det kan stimulere til større fôropptak. Fyll automaten minst en gang pr. døgn. Ikke gi større mengde enn det smågrisene klarer å ete opp innen neste fôring. Finstøv som hoper seg opp i bunnen på automaten bør fjernes, da dette vil begrense fôropptaket. Lagre smågrisfôret i egen tank eller i sekk på en kjølig og mørk plass utenfor smågrisrommet. Det er det høge næringsinnholdet og lukt og smaksstoffer som setter krav til lagringssted.

FÔRING RUNDT OG ETTER AVVENNING

Avvenningen er en kritisk periode for enhver grisunge da den både mister mora, melka og det vante miljøet. Blanding av smågrisene i større grupper, tidlig avvenning og høgt smittepress i grisehuset vil være med på å øke denne påkjenningen. Dette fører ofte til problemer som redusert tilvekst, diare og økt dødelighet.

UNNGÅ FÔRSKIFTE

Fôrskifte på avvenningsdagen legger på mange måter stein til byrden for smågrisen. Det er nok forandringer likevel, og fôrskifte bør foretas helst ei uke før avvenning eller etter vel overstått avvenning, dvs. etter 8– 10 dager. Her er det flere valg:

– Format Mysli G til ei uke før avvenning og gradvis overgang til Format Kvikk (to fôrslag).

– Format Kvikk fra ei uke etter grising til 25–30 kg levendevekt (ett fôr hele tida)

– Format Avvenning fra ei uke etter grising og fram til 8– 10 dager etter avvenning etterfulgt av Format Kvikk (to fôrslag).

– Format Mysli G fram til ei uke før avvenning, Format Avvenning fram til 8– 10 dager etter avvenning, og deretter Format Kvikk fram til 25–30 kg (tre fôrslag).

REDUSERT TILVEKST IKKE TIL Å UNNGÅ

Omtrent uansett hvordan en gjennomfører avvenningen vil en oppleve et fall i daglig tilvekst de første dagene etter avvenning. Mange griser vil sågar ha negativ tilvekst og når ikke opp i den vekta de hadde ved avvenning før etter 7– 10 dager. Diarètilfeller forårsaket av E. coli oppstår oftest mellom dag fire–åtte etter avvenning.

HVORDAN OPPRETTHOLDE HØG TILVEKST OG UNNGÅ DIARÉ DE FØRSTE DAGENE ETTER AVVENNING?

En anerkjent anbefaling for å redusere faren for avvenningsdiaré går ut på å fôre etter appetitt de første fire dagene etter avvenning, hvoretter det fôres restriktivt (begrenset) fram til dag 8– 10 etter avvenning. Teorien bak denne anbefalingen er å tilføre rikelig med næringsstoffer de første 4 dagene slik at tarmen skal utvikles optimalt. Dermed blir tynntarmen bedre rustet til å takle en oppblomstring av E. coli som normalt slår til på dag 5– 8 etter avvenning. Den restriktive fôrtildelinga på dag 5– 8 vil redusere faren for opphoping av ufordøyde næringsstoffer i tarmen som i neste omgang kan gi økt næring for E. coli.

ER DET NØDVENDIG MED FLERE SMÅGRISFÔRBLANDINGER?

Superpurka 2010 stiller store krav til seg sjøl og omgivelsene. Det vil si at skal vi nå de høge målene som er satt, må vil følge opp med hensyn til fôr og fôring. Bruken av smågrisfôr har økt med 100 % de siste 5 åra, og de fleste har oppdaget verdien av å bruke et smågrisfôr som gir bedre tilvekst, lågere fôrforbruk, mindre helseproblemer og dermed bedre økonomi. Imidlertid er det fortsatt ca. 15 % av smågrisene i Norge som ikke får smågrisfôr. De fleste bruker i dag Format Kvikk som er et kompromiss mellom smågrisens næringsbehov i intervallet 4–30 kg levendevekt. Bruk av to spesialtilpassede blandinger (fasefôring) til smågris vil være til god hjelp for Superpurka 2010.