Publisert: 09.03.2020 Oppdatert: 02.03.2020

Stikkord:

Sundt bondevett er fortsatt bra

I dette Svin kan du lese at regjeringen foreslår avgrenset ­dobbelt mottaksplikt for kjøtt. Hva betyr egentlig det? Vi prøver å kaste lys over temaet.


Nr. 2 – 2020

 

 

I prinsippet vil dobbelt mottaksplikt av kjøtt etter vårt syn stride mot forutsetningene for markedsreguleringsordningene for kjøtt. Markedsreguleringen er ikke til for slakteriene, men for bonden. Det er bondens mulighet til avsetning av ­varer til stabile priser som er fundamentet for markedsreguleringen. Etter vårt syn vil dobbel mottaksplikt dreie konkurransen til fordel for uavhengige aktører, som igjen kan sende regningen for problemene dette skaper til andre.

Omsetningsrådet sier langt på vei dette selv i sin egen rapport om temaet. Her heter det blant annet; «I forhold til dagens praksis vil innføring av dobbel mottaksplikt endre konkurransen til fordel for de uavhengige aktørene. Uavhengige aktører vil løpe mindre risiko ved innkjøp av for mye vare. Risikoen kan overføres til markedsregulator dersom det kjøpes inn mer vare enn det er etterspørsel ­etter. Risiko knyttet til etterspørselsreduksjon vil derfor bli redusert for ­uavhengige aktører».

 

«Markedsreguleringen fungerer bra i dag. Et offentlig nedsatt utvalg bekrefter dette.»

- Tore Mælumsæter, ansvarlig redaktør

 

Går det an å si det klarere? Dette handler ikke om å være for eller mot ­uavhengige aktører i kjøttmarkedet. De har i alle år spilt en viktig rolle i kjøttbransjen, og det kommer de fortsatt til å gjøre. Men målet med markedsregu­lering er å sikre primærprodusenten avsetning av varer til stabile priser, helst i samsvar med det som avtales i jordbruksoppgjørene. Prisene skal være noen­lunde like over hele landet, og forbrukere i hele landet skal sikres stabile ­forsyninger til forutsigbare priser. Lovverket er ikke vedtatt for å ta vare på ­uavhengige aktører i kjøttmarkedet som har andre interesser. Det er først og fremst bondens sikkerhet for å få levert slakt til riktig pris det handler om.

De fleste vestlige land regulerer markedene for jordbruksvarer. Det som skiller Norge fra andre vestlige land er at vi lar næringa og bøndenes egne bedrifter påta seg ansvaret for å gjennomføre reguleringen, økonomisk og praktisk. Beslutningene tas i Omsetningsrådet, og kostnaden ved markedsreguleringa tas av hver enkelt bonde og kjøttprodusent gjennom påtvunget trekk i oppgjørs­prisen (omsetningsavgift). Det er altså ikke staten som finansierer tiltakene.

Og markedordningene fungerer. Et professorledet utvalg som evaluerte effekten av markedsordningene senest i 2015 konkluderte med det samme. Utvalget, som ble nedsatt av dagens statsminister,  påviser heller ingen negative effekter av markedsordningene hverken for forbruker eller for konkurransen i markedet.

Så la oss holde fast ved det sunne bondevettet. Det er faktisk lov å lære av historien.