Sukkerbasert proteinkilde fra skogen i grisefôr gir gode resultater

Svin nr. 8 – 2022

Forskningsenteret jobber blant annet med grantrær, tare, gress. Alt dette vi har rikelig av i Norge.

– Vi har lite landbruksarealer her til lands. Men vi har tilgang til mye naturressurser. Derfor tar vi i bruk bioteknologiraffinering og ensymteknologi og omdanner disse naturressursene til kortreist dyrefôr, sier Øverland.

SFI-senter
Øverland forklarer at Foods of Norway er et såkalt SFI-senter. SFI-ordningen fra Norges forskningsråd har som mål å styrke innovasjon gjennom satsing på langsiktig forskning i nært samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og frem­stående forskningsmiljøer. SFI-ordningen utvikler kompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktig for innovasjon og verdi­skaping.

– At vi er et SFI-senter innebærer at vi jobber tett med industrien slik at resultatene vi framskaffer i senteret blir implementert og fører til innovasjon- og kommersialisering. Dette er et senter der vi krysser blå og grønn sektor, og som kobler skogbruk, jordbruk og akvakultur, sier Øverland.

Industriell oppskalering
En viktig milepæl ble nådd da forskerne og partnerne i Foods of Norway gjennomførte en vellykket industriell oppskalering av 1600 kg gjær produsert av sukker fra norske grantrær. Gjæren inngår som proteinkilde i fôr og kan eksempelvis erstatte soya. Produksjonen er et samarbeid mellom Lallemand Animal Nutrition, Borregaard og NMBU, sier hun.

Sukker fra norske grantrær ble produsert av bioraffineriselskapet Borregaard, og sukkeret ble brukt til å dyrke gjær hos Lallemand i Estland. Prosessene kunne skaleres opp takket være et omfattende arbeid utført av forskere ved NMBU og Lallemand, koordinert av Foods of Norway. Gjæren har blitt brukt i storskala fôringsforsøk med gris i samarbeid med Felleskjøpet fórutvikling.

– Fôret er utviklet i tett samarbeid med forskere fra NMBU. Vi har kjørt en serie med smågrisforsøk. Det er viktig når vi skal oppskalere industrielt at vi ser hvordan dette fungerer under praktiske forhold i besetninger der du har forskjellige miljøpåvirkninger. Prosessene som er utviklet hos de forskjellige partnerne i prosjektet gir gjær av veldig høy kvalitet. Noe som også gir god smak på fôret, sier Øverland. 

Margareth Øverland har en BSc og MSc i dyreernæring fra Montana State University i Montana USA og en PhD i dyreernæring fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I dag er hun professor i akvakulturernæring ved NMBU, og hun er direktør ved Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI), Foods of Norway.

Akademia og industri
Øverland presiserer at prosessen er et tett samarbeid mellom akademia og industrien. Hun mener at det er noe av verdien med å ha et senter som Foods of Norway. 

– Da kan vi dele erfaring og kunnskap med våre partnere i industrien. I tillegg har vi ekspertise langs hele verdikjeden. Det er veldig spennende og unikt at laboratorieresultater kan brukes direkte og oppskaleres av industrien. Forskningen og utviklingen utført i Foods of Norway har tydelig vist hvordan bioteknologi kan brukes til å utvikle nye bærekraftige fôringredienser.

Ikke ferdige
Forskerne er ikke helt ferdige med forsøkene ennå, dette kreves mye dokumentasjon. Men etter en serie med forsøk på smågris der de har gått i detalj på blant annet helseeffekter, ser forskerne gode resultater.

– Vi har blant annet sett reduserte tilfeller av diare og vi har økt tørrstoff i gjødsla. Immunresponsen er styrket i den tidlige fasen etter avvenning, og tarmtottene er større og mer utviklet. Vi fant også en økning i proteinfordøyelighet ved bruk av gjær i fôret. Vi ser altså en rekke gode helseeffekter på smågris. 

Ny mikrobe
Det pågår nå forsøk med en annen type mikrobe (gjærsopp) basert på gammel finsk teknologi utviklet videre av det finske selskapet eniferBio – som også er en partner i Foods of Norway. Denne gjærsoppen er mer robust enn den gjærtypen som hittil har blitt brukt, og den kan utnytte andre og billigere sukkerkilder fra såkalte sidestrømmer fra skogsindustrien. 

– Dette vil ha stor påvirkning på lønnsomheten som øker muligheten for kommersialisering. Tidligere i høst startet vi flere forsøk med denne nye mikroben på laks. Har den god effekt der, vil den også ha god effekt på gris, fordi grisen også er et dyr med én mage. Vi har veldig tro på dette, for vi må få lønnsomheten opp. I tillegg er mikroben en proteinkilde av veldig god kvalitet som også gir gode helseeffekter, sier Øverland.

Økonomi essensielt
Hun presiserer at økonomi er et essensielt spørsmål i all forskning og utvikling der kommersialisering er et mål. 

– Nå er det ikke vi forskere som skal kommersialisere produktet. Det er industrien som skal ta dette videre. Men det er vår oppgave å legge til rette for at det blir lønnsomt i hele verdikjeden, sier Øverland.