Styrk økonomien for å unngå underdekning

Bildet: – Jeg sier som Reodor Felgen, alt er mulig. Vi har bruk for både skeptikere og optimister, sa Tor Henrik Jule. 

Det sa Norsvins styreleder Tor Henrik Jule i sin siste tale til organisasjonens årsmøte. Men han gikk lenger. Uten styrket økonomi også i år, står vi etter Jules mening i fare for å slite med unødvendig stor underdekning. 

Vi har gode argumenter for å be om en høyning av målprisen på to kroner kiloen også i år. Vi har også gode argumenter for å be om midler til prosjektet «Friskere gris med SPF». Vi fikk en liten pust i bakken etter fjorårets oppgjør, men det må mere til. Redningen de siste årene har for mange vært lave renter, og at man har tæret på det driftsapparatet man allerede har. Men dette holder ikke lenger, sa Jule.

Stort investeringsbehov
Han viste til at det nå er over 20 år siden løsdriftskravet kom, og snart 20 år siden forrige økning av konsesjonsgrensene. Derfor er det også omtrent 20 år siden mange av grisehusene i Norge ble bygd, ombygd eller opp­gradert. 

Det er et stort behov for å gjøre investeringer i bygningsmasse og teknisk utstyr i norske grisehus, uten at produk­sjonen landet sett under ett øker. Vi ønsker derfor ikke økte konsesjonsgrenser for å utvikle økonomien. Vi er nødt til å styrke dekningsbidragene i produksjonen og på gardsnivå for å vedlikeholde den produksjonen vi har, sa Jule. 

Folk vil slutte
Hans frykt er at folk vil slutte hvis ikke driftsapparatet fornyes. Norskandelen av svinekjøtt i butikkhyllene står i fare for å bli redusert, og dette kan være selvforsterkende. Uten nok varer å selge, jobber vi mindre for å få den solgt, og da kan forbruket gå ytter­ligere ned. 

Vi har derfor brukt mye tid og ressurser på å forberede også dette årets krav til jordbruksforhandlingene, og har regnet oss fram til at et rent kronekrav på to kroner er riktig. Du vil aldri høre meg snakke om 2,5 eller 3 kroner av taktiske årsaker for å kunne få to kroner. Vi har også snakket mye om SPF med de rundt oss og i landbruks- og matdepartementet. Vi føler at vi er i ferd med å få forståelse for hvorfor vi jobber med dette, og hvorfor det er nødvendig med et tilskudd over jordbruksavtalen. Dette handler om bærekraft og klima, noe som i dag ligger langt fremme i hjernebarken hos de som bevilger penger. Derfor har jeg tro på at vi kan få gjennomslag for denne delen av kravet i år, sa Norsvins styreleder.

Styrket økonomi
For å bidra til å holde kostnadene i svine­næringa nede har Norsvin SA sist året gjennomført et lønnsomhets­prosjekt med sikte på å redusere kostnader, men også å vurdere nye inntektskilder. Dette ble gjort på initiativ fra fjorårets årsmøte, hvor mange uttrykte bekymring for blant annet kostnadsutviklingen og økt seminpris til produsent. Den største besparelsen er gjort ved å endre sæddistribusjonen rundt omkring i landet. Mer av sædpakkingen blir gjort på Norsvin Alfa i Hamar, og den fraktes til produsent via delvis endrete budbilruter, men også på andre tidspunkter. Innsparingen bare for sæddistribusjon er i størrelsesorden 750.000 kr pr. år, og Jule både håper og tror at tilgangen til sæd til oss svine­produsenter skal være stort sett like god som før. Totalt regner Norsvin med at lønnsomhetsprosjektet bidrar med 2,5 til 3 millioner kroner i reduserte kostnader/økte inntekter, noe som tilsvarer ca. åtte kroner per solgte sæddose.

– Tidenes økonomiske resultat i Topigs Norsvin, og et godt resultat også for Norsvin SA der vi er tilbake på nivået vi hadde før fusjonen med Topigs Norsvin i 2014, kommer ikke av seg selv. Dette kommer Norsvin til gode i form av styrket økonomi. Men økt avlsmessig framgang i norske grisehus har også stor verdi for den enkelte ­norske svineprodusent, sa han.

Alliansebygging
Norsvins kamp for nullvisjon i forhold til villsvin fortsetter. En annen sak det er brukt mye tid på i år er forberedelsene til Mattilsynets tilsynskampanje hos 600 norske svineprodusenter. Håpet er at den skal motbevise inntrykket som dannet seg i året før. 

Et større omdømmeprosjekt er også gjennomført det siste året, og mange sentrale beslutningstakere i Oslo og ellers i landet, politikere, næringslivs­ledere og andre, er kontaktet.