Styrer fornyingsprosessen

«Vi gir lokale idéer globale muligheter». Dette er visjonen til særlovselskapet Innovasjon Norge. Landbruk er ett av flere områder som skal fornyes ved hjelp av offentlige lån, tilskudd og garantier. Melkog saueproduksjon har høyest prioritet. Men hva med fornyelsen av landets største og viktigste kjøttprodusent, grisen? De økonomiske rammene for landbruksinnovasjonen bestemmes sentralt, men viktige prioriteringer og vedtak er desentralisert til lokale og fylkesregionale nivåer. Det er store forskjeller i prioriteringen av midlene fra fylke til fylke Det kommer klart fram av reportasjer i dette bladet. Størst er mulighetene til å få støtte sør og nord i landet. Men vi ser også andre forskjeller. Noen prioriterer kvinner, noen prioriterer slaktegrisproduksjon, noen avlsbesetninger, noen satser på etablerte produsenter, mens andre fylker prioriterer gründere. Noen smører støtten tynt utover til mange, mens andre konsentrerer midlene til færre produsenter. Vi tror det er bra at tildelingen styres ut fra lokal kunnskap om landbruket og næringslivet for øvrig. Men mange klør seg i hodet og spør hvorfor ikke jeg får støtte, når støtte gis til samme type produsent i nabofylket ? På en måte er det urettferdig at det er geografien som skal styre fornyingsprosessen. Men sikkert er det at støtte i form av lån, tilskudd og garantier har betydning. Den virker. Mange produsenter sier at prosjektet står eller faller på om de får støtte fra Innovasjon Norge eller ikke. Slik burde det naturligvis ikke være. Næringa bør ha så livskraftig økonomi at den greier å fornye seg sjøl. Men vi må konkludere med, enten en liker det eller ei, at selskapet i betydelig grad er med på å styre hvor og hvilke lokale idéer som skal få blomstre innenfor svinekjøttproduksjonen.