Styreleders tale til årsmøtet

Dersom vi skal reflektere litt over samfunnsoppdraget ved det å være bonde, dyrke jorda, holde husdyr – slik at det kan serveres trygg mat på bordet anno mars 2018 ser vi disse utviklingstrekkene: Ifølge FN vil etterspørselen etter mat øke med 50 prosent innen 2030 og med 70 prosent innen 2050. Samtidig viser klimaprognosene at forholdene for matproduksjon vil bli forverret over store deler av kloden. Det har den senere tiden blitt gjort mange analyser knyttet til det geopolitiske landskapet og forsvarets egen ekspertgruppe slår fast at «fremtidens trussel- og risikobilde ser ut til å bli meget komplekst og den geopolitiske utviklingen uforutsigbar».

Norske myndigheter må ta innover seg det nye trusselbildet med henblikk på å sikre det norske folk mat på bordet også i skiftende tider. Trygg mat fri for medisinrester, mat fra dyr med verdens beste dyrehelse og i tillegg, mat som produseres av bønder som er glad i dyr. Det er disse tre perspektivene vi legger til grunn når vi prater om bærekraftig husdyrhold.

Det er mange hensyn som skal tas når politikken skal utformes, vi ser at flere og flere folk flytter inn til byene, aldri før har så mange folk hatt en så stor avstand til maten som produseres. Samtidig er der flere og flere som mener noe om hvor og hvordan maten skal produseres. Mat er stor stas og nytelse fordi den betyr så uendelig mye, også utover de basale behovene. Mat åpner dørene til folks hjerter. Vi som norske bønder – og som bor på bygdene skal sørge for at det kan serveres trygg mat på bordet, men da må politikken utformes med tanke på det!

90.000 arbeidsplasser om en tar med den komplette verdikjede. Utover dette, også en betydelig sysselsettingseffekt i tilknyttende servicefunksjoner. Vi har gjennom de tre siste års nedtur i norsk økonomi – med tydelighet sett at i de områdene landbruket står sterkt – er ikke konjunktursvingningene så dramatiske. Landbruk og matindustri er stabiliserende i tider hvor norsk økonomi opplever store svingninger.

Jordbruk er ei biologisk næring som er avhengig av langsiktighet og stabilitet. Det er derfor viktig at vi har brei politisk støtte og forståelse for hovedlinjene i den norske landbruksmodellen – slik at vi kan videreutvikle grunnpilarer som markedsordninger, tollvern og jordbruksavtale.

Tilbake til situasjonen i norsk svineproduksjon og til marerittet knyttet til de triste bildene som har florert i media de siste månedene. Flere av funnene som har blitt avdekket er fullstendig uakseptable og setter næringa i en svært alvorlig situasjon. Syke dyr skal behandles, gis egen binge eller avlives om nødvendig. Litt av marerittet med den siste tids media framstilling er manglende nyansering, ja for det er jo slik at de aller fleste steller bra med dyrene sine. Det blir et vanskelig budskap å kommunisere, fordi de dramatiske bildene og funnene som er påvist, er en påminnelse om at vi som næring ikke er mer robust enn den svakeste lenken i kjedet. Det er derfor avgjørende viktig at alle nå forstår alvoret i situasjonen og at vi alle hjelper hverandre nettopp i forhold til det. Jeg tror vi er inne i et godt spor hvor ei samlet næring nå har utformet en konkret plan, et dyrevelferdsprogram som har i seg noen helt klare tiltak på besetningsnivå. I korte trekk inneholder dyrevelferdsprogrammet krav om systematisk dokumentasjon, regelmessige veterinærbesøk, loggføring vedr håndtering av syke og skadde dyr, tettere oppfølging fra slakteriene og økonomiske sanksjoner ved avvik fra kravene.

Jeg prater med mange bønder som uttrykker stor vilje og pågangskraft for å snu det negative fokuset næringa har hatt på seg de siste månedene. Jeg har stor tro på at så vil skje, men vi har en stor oppgave foran oss med å bygge felles tankegods rundt viktigheten. Jeg tror rent praktisk at stikkordet er fokus på rutiner. Vi som steller dyr må ha gode daglige rutiner.  Svinenæringa har lagt lista veldig høyt når det gjelder å utvikle nettopp helse og dyrevelferd. Desto større blir fallhøyden når en opplever at ting ikke er på stell.  Ved å stå sammen skal vi løse utfordringene.  Det betyr at vi i hele verdikjeden må stå sammen og løfte i takt.  Vi i Norsvins ledelse må også være bevisst på hva som kan gjøres enda bedre, og hva vi kan gjøre enda mer av for å utvikle dyrevelferden.

Norsvin får en del tilbakemeldinger fra produsenter som erfarer at enkelte purker oppleves som urolige, og til tider utøver en aggressiv atferd. Vi tror dette er sammensatt. Resultater og erfaringer viser at TN70 sammenlignet med den tidligere LY er mer vital, får jevnere og større kull med mer livskraftige grisunger, har lavere spedgrisdødelighet og høyere melkeproduksjon. Resultatet er at dagens purke produserer ca to flere livskraftige avvente smågris per årspurke enn den tidligere hybridpurka.  TN70 er ei purke som har et veldig godt utgangspunkt for å videreutvikle god dyrevelferd gjennom avlsarbeidet. Ett arbeid som ligger langt fremme i Norsvins prioriteringer i avlsmålet. Ei purke som har et genetisk potensial til å produsere som TN70 tror vi vil kreve et annet stell enn den gamle LY purka. Stell i form av nok og riktig fôring til riktig tid. Vi bønder vet ganske mye om at det å fø fram flere grisunger, – krever høyere melkeproduksjon, – høyere fôropptak – og en bra energiutnyttelse dersom purka skal være i ernæringsmessig balanse. Vi får også flere tilbakemeldinger knyttet til en mer aktiv og krevende slaktegris. Økt livskraft kan også bety en mer aktiv gris. En gris som er mer ”på” i bingen, og som krever tilpasset fôring og stell. Dette kan slå ut i en gris som oppfattes som mer aggressiv, og det skal Norsvin ta på alvor.  Med henblikk på å redusere uønsket adferd, intensiveres nå eksisterende tiltak samtidig som det iverksettes nye tiltak. Konkret betyr det videreutvikling av dyremateriale gjennom pågående avlsarbeid, og det betyr kompetansebygging og dialog med den enkelte svineprodusent. Samtidig intensiveres samhandlingen med våre samarbeidspartnere som leverer produkter til svinenæringen. I tillegg betyr det nye tiltak. Norsvin har nettopp søkt og fått innvilget midler til et 4-årig prosjekt der formålet er å kartlegge genetiske faktorer som påvirker halebiting.  I tillegg har vi et tett samarbeid med Topigs Norsvin som har et pågående prosjekt innen samme problemstilling. Vi er også i ferd med å starte opp prosjekt med kartlegging av aggressivitet hos purker, der formålet er å undersøke genetiske forhold knyttet til denne type adferd.

I enkelte ordskifter får en signaler på at det nærmest er TN70-purka som er ansvarlig for smågrisoverskudd, overfylte binger med smågris og møkkete binger. Da vil jeg si at i stedet for å ta steget tilbake til ei mindre effektiv purke for å løse utfordringene i smågrismarkedet, så er det en bedre løsning å redusere antall purker i besetningen til et nivå der en produserer det antall smågris som markedet kan handtere. Det vil både gi reduserte produksjonskostnader for bonden (færre purker), det vil definitivt avhjelpe situasjonen i smågrismarkedet – samt bidra til høyere inntjening i et balansert svinekjøttmarked.

I et større bilde knyttet til dyrevelferd er Norsvin’s visjon om “norsk svineproduksjon basert på SPF” det aller viktigste tiltaket for å styrke dyrevelferden hos norsk gris både på kort og lang sikt. Klarer vi å gjøre hele landet fri for smittsom lunge og brysthinnebetennelse (APP) er det noe som virkelig også vil bidra når det gjelder økt dyrevelferd.  Visjonen om 100% SPF har skapt entusiasme innad i næringen. En entusiasme som bygger på en tro om at dette på sikt vil bidra til økt verdiskaping for den enkelte produsent, i tillegg til utvikling av ei næring som tar sitt ansvar for redusert klimaavtrykk, bedre dyrevelferd og økt bærekraft.

Innenfor Norsvins kjernevirksomhet vil året 2017 inngå som et svært innholdsrikt år for norsk svineavl. Ikke minst var det et stort framskritt og en stor lettelse at Duroc ble tilgjengelig for alle som driver med gris i Norge. Derfor er det spesielt gledelig at en for fjoråret kan registrere en historisk avlsframgang både genetisk og fenotypisk for Duroc. Fjoråret viste også gode avlsresultater med stor avlsframgang for Landsvin.  Årsaken til den flotte utviklingen er et resultat av det gode arbeidet som legges ned hver dag hos våre dyktige avlsbesetninger og ansatte i Norsvin.

En viktig milepæl ble nådd da Norsvin tok i bruk den nye og framtidsrettede seminstasjonen Alfa. Dette er den største enkeltinvesteringen i Norsvins historie, og jeg pleier å si det slik at med denne investeringen gir en et klart signal om at vi i Norge og her på Hamar har tenkt å drive med avlsarbeid på gris i flere tiår framover.

Husdyravlen står nå overfor en enorm utvikling som kan karakteriseres som en teknologisk og kunnskapsrevolusjon innen nye gen- og bioteknologiske metoder. Genomisk seleksjon er allerede godt faset inn, mens nye bioteknologiske metoder som embryoteknologi og genredigering står på trappene. Alle disse teknologiene har ei framtid foran seg som verktøy innen avlsarbeidet, men de vil også reise noen etiske problemstillinger. Det er derfor viktig at debatten framover blir mest mulig kunnskapsbasert. “Vitenskapens landevinninger” har alltid vært en av Norsvins tre ledestjerner og den vil få ny kraft og betydning når en nå skal fase inn ny teknologi – slik som den har hatt tidligere når det har vært store skift og nyvinninger i avlsarbeidet.

Embryooverføring som avlstiltak vil etter alt å dømme gi en svært stor avlsmessig effekt videre framover. Teknologien vil framstå som et alternativ til livdyr ved import og eksport av genetikk, og det vil være et rimeligere og tryggere (mindre smittefare) alternativ enn bruk av livdyr. Ved bruk av denne teknologien kan vi også eksportere genetikk til markeder som per i dag ikke er åpent for oss p.g.a. forskjellige helsestatuser i populasjonene. Det er dette som er bakgrunnen for at vi i Norsvins nye strategiplan satser på at embryoteknologi skal bli et nytt forretningsområde. Dette er dette som er bakgrunnen for at Norsvin nå satser på å ligge i forkant av utviklingen – og å være blant de første avlsselskapet innen svinegenetikk som kan tilby ikke-kirurgisk embryooverføring som alternativ til livdyr og/eller semin.  Det er derfor under planlegging flere prosjekter der formålet er å utvikle embryoteknologi som konsept ved å ta i bruk kunnskap, utvikle tekniske løsninger og logistikk som gjør oss i stand til å høste embryo fra donordyr, transportere embryo over landegrenser og sette inn embryo i mottakerpurke hos kunden. I tillegg vil embryoteknologien også være nødvendig for å kunne ta i bruk genredigering. Det er spådd at neste generasjons kvantesprang i avlsarbeidet vil komme innenfor kombinasjonen embryoteknologi og genredigering.

CRISPR er et verktøy som kan vise seg å være meget kraftfullt og det er derfor viktig å følge den internasjonale utviklingen. Knyttet til temaet produseres det nå mye ny forskning internasjonalt, både innen landbruk og humanmedisin. Det anses å være behov for å styrke den nasjonale kompetansen innen området. Norsvin, Geno, AquaGen Graminor, NMBU og Bioteknologirådet har derfor gått sammen og nettopp fått innvilget finansiering av et større forskningsprosjekt knyttet til temaet.

Et flott utviklingstrekk for 2017 er at Topigs Norsvin virkelig leverer bra resultater. Jeg pleier å si at dette er svært gledelig, i tillegg er det en stor lettelse. Lettelse fordi alle de beslutningene som er tatt knyttet til fusjon og dannelse av nytt selskap har ikke blitt tatt uten grad av spenning i kroppen. Derfor føles det som en stor lettelse i tilegg til at det er gledelig. Vi ser nå at selskapet tar markedsandeler i svært mange markeder og der er utrolig gode tilbakemeldinger knyttet til TN 70 purka som omtales som en av verdens beste hybridpurker.

Vi så det siste året at våre europeiske yrkesbrødre hadde rekordgode priser i store deler av året. Dette var en vesentlig plussfaktor også for Topigs Norsvin fordi at mange av våre kunder fikk vesentlig forbedret lønnsomhet og ny investeringslyst i ny genetikk. I tillegg dro de gode prisene inn vesentlig økte inntekter på selskapet biprodukter som er slaktede griser.   De fleste analytikere tror imidlertid at det er over for denne gang samtidig som det kan bli lenge til neste. Verdens produksjon av svinekjøtt er sterkt økende og det går veldig fort mot ny overproduksjon og priser ned mot 2015 nivå sies det. I USA regner en med at produksjonen har økt opp mot 5 % de siste to årene, mens det i Europa er stabilt. I markeder som Russland og Kina som har vært store importører av svinekjøtt investeres der nå i betydelig ny produksjonskapasitet.

Mattilsynet tok i 2017 ut LA-MRSA prøver fra 826 svinebesetninger i Norge. Ingen av prøvene var positive for LA-varianten av MRSA. Resultatet fra Mattilsynet er svært gledelig og viser at kampen mot antibiotika-resistens i landbruket nytter. På tross av svineprodusentenes innsats for folkehelsa, finnes det ikke en god nok kompensasjonsordninger for de som blir rammet. – Vi håper myndighetene snart kan komme med en ordning for dette uten at næringas forsikringsordninger skal dekke tap i de besetningene hvor MRSA kan bli påvist i framtida.

Nytt forslag fra myndighetene vedr krav til spredeareal har i seg betydelige skjerpelser, og kan i husdyrtette områder få ganske dramatiske utslag. Forslaget som skal ut på høring og Norsvin vil følge opp med hensyn til forslagets utslag for vår næring. Vår inngang vil være at regelverket skal være mest mulig faglig begrunnet vedr mengde næringsstoffer i gjødsla, balanse mellom mengde næringsstoffer tilført og mengde tatt opp av planter. Antall avlinger, lengde vekstsesong er andre momenter som bør tillegges betydning. Hele kompleksiteten knyttet til husdyrgjødsel og miljøaspektet bør sette en ytterligere fart på forskning knyttet til å utvikle funksjonelle og lønnsomme biogassanlegg i landbruket.

Norsvins fylkeslagsledere og sekretærer møtte Norsvins styre 25. – 26. januar for å diskutere hovedretningen i Norsvins krav i forbindelse med årets Jordbruksoppgjør. Det viktigste for svinenæringa er å få på plassmuligheter for produksjonsregulering. Det må legges til rette for å etablere verktøy der det kan benyttes omsetningsavgift til tiltak som kan regulere produksjonen. Norsvin mener at slik som situasjonen nå ser ut, vil en ikke være tjent med heving av målprisen på svinekjøtt. Samtidig vil det være avgjørende viktig å unngå kostnadsvekst, det betyr at en heving av kornøkonomien, kan kun skje ved at prisnedskrivninga på fôrkorn øker tilsvarende. Det må også etableres mulighet for fondsavsetning for å lette finansiering ved omlegging til SPF.

Styret har gjennom året fulgt svinekjøttmarkedet tett hvor vi flere ganger har påpekt at markedsbalansen synes ganske skjør, og at vi ikke tåler produksjonsvekst. Som flere har fått med seg i media, har konkurransetilsynet igjen påpekt at Norsvin ikke er omfattet av det såkalte «landbruksunntaket» i konkurranseloven og at det kan tendere mot lovbrudd når vi oppfordrer til justering av produksjonen. Dette er en sak som vi jobber videre med.

Dersom vi ser på resultatet av fjorårets markedssituasjon forble både salget og produksjonen av svinekjøtt uendret, og markedsoverskuddet endte på 2028 tonn.  Ny markedsprognose for 2018 viser nå 2600 tonn svinekjøtt for mye, 900 tonn mer enn hva forrige prognose viste. Endringen skyldes forventning om lavere engrossalg, mens produksjonen er uendret fra sist. Salgsveksten på 1 prosent fra forrige prognose er nå nedjustert til 2017 nivå og slaktevektene forutsettes å ligge 1 kg lavere enn i 2017. Det er nå varslet ytterligere nedgang både i engrospris og smågrispris. Dette er alt annet enn lystelig lesning. Jeg vil si at med denne prisnedgangen på toppen av de forrige, – er svinenæringa i en svært stressende økonomisk situasjon, og jeg vil si kritisk følsom ved framtidig kostnadsutvikling. Jeg vil også presisere at en salgsutvikling på 0 er intet annet enn tilbakegang. Næringa har en høy effektivitetsvekst. I tillegg opplever vi økte importkvoter og sterkt svekket eksportkvote. 0 i salgsutvikling og derigjennom – en så sterk reduksjon i prisuttak setter økonomien til den norske svinebonden under meget stort press. Norsvin vil derfor anmode alle aktørene i kjøttbransjen intensivere fokus på produktutvikling og økt salg av svinekjøtt.

Det er framover avgjørende viktig at vi som produsenter strekker oss etter å drive så bra som mulig. Vi trenger å utvikle mer spisskompetanse, men også å utvikle den breddekompetansen som setter oss i stand til å gjøre de riktige helhetsvurderingene i produksjonen og på garden. I tillegg er det viktig å forstå det som skjer rundt oss i samfunnet, alt i fra å kunne tolke utviklingstrekkene i forbrukermarkedet til de store skiftningene som kan skje når det gjelder politiske rammebetingelser. Sist men ikke minst, må vi være oss bevisst på hvordan vi som bønder og næring opptrer selv med henblikk på å bygge et positivt omdømme for norsk svineproduksjon.

Det er ikke resultatet på bunnlinjen som er et samvirkeselskaps viktigste mål.  Likefullt er det slik at vi må ha et økonomisk resultat i selskapet som gir oss mulighet til å utvikle oss – og bringe oss dit vi skal. Kanskje er det i noen sammenhenger skapt noe forvirring rundt dette. Dersom vi skal utvikle et robust Norsvin som skal levere på formålsparagraf om å kontinuerlig skape merverdi til den norske bonde, – trenger vi framover stabil resultatutvikling i selskapet.

Dere tillitsvalgte på alle plan gjør en veldig god jobb. Jeg vil si at de siste årene har vi klart å utvikle fylkesledermøtene til å bli en god arena for organisasjonsutvikling i Norsvin. Tusen takk til den jobben dere gjør på alle plan. Flere av dere fylkesledere har gjennom årene vist at dere mobiliserer sterkt når det dukker opp krevende saker i deres hjemfylker.

Det siste året har det i særdeleshet vært en krevende situasjon i Rogaland hvor fylkeslaget har gjort en svært god jobb, og jeg vil si Per Inge, – i denne situasjonen har du som fylkesleder virkelig vist lederansvar. Fokuset på dårlig dyrevelferd medførte en svært alvorlig situasjon og det er fra flere hold lagt merke til innsatsen fra deg og folkene du har med deg i fylkeslaget.

Også en stor takk til Norsvins styre for et veldig godt samarbeid og arbeidsklima.

Jeg vil takke alle våre ansatte for flott utført arbeid på alle nivåer. På vegne av styret vil jeg spesielt takke vår administrerende direktør Olav. Styret er meget tilfreds med den jobben du gjør og har gjort for Norsvin. Du har i din periode som direktør lagt ned et betydelig arbeid vedr flere utviklingsprosjekter som vil bringe selskapet inn på nye og avgjørende spor for framtiden.

Fjoråret er forlengst historie og vi må se framover mot de utfordringene vi vet vil komma.

Bedriftskulturen i Norsvin er kanskje noe av det mest verdifulle vi har. La oss ta vare på den, la oss videreutvikle Norsvinkulturen slik at drivkraften om å hver dag bringe selskapet et steg videre framover, fortsetter å utvikle seg både hos ansatte og tillitsvalgte!

Godt årsmøte!

Geir Heggheim, styreleder Norsvin SA