Studerer rånenes evne til produksjon av androstenon

Studerer rånenes evne til produksjon av androstenon

Hanngrisforskningen går videre på bred front. Ett av prosjektene tar sikte på å undersøke rånenes ulike evne til produksjon og deponering av androstenon i fett.

Androstenon er en viktig komponent i rånelukta. Kjemisk ligner det på testosteron, men det har ingen av testosteronets hormonvirkninger. I stedet virker det som et signalsstoff, et pheromon, som gjennom sin lukt påvirker reproduksjonsprosessene hos purkene.

Forskning blant annet i regi av Norsvin har vist at rånene har forskjellig genetisk potensiale for produksjon av androstenon. Grad av kjønnslukt kan derfor også påvirkes genetisk. Det er derfor viktig å få mer kunnskap om produksjon av androstenon i testiklene, sier professor Øystein Andresen ved Norges veterinærhøgskole til Svin.

Han leder et prosjekt som heter «Testikkelaktivitet hos råne relatert til forekomst av androstenon i fett». Irma Oskam er også ansatt som forsker på dette prosjektet, som utføres på råneteststasjonen Bjørke i samarbeid med Norsvin og Biobanken.

VIKTIG BASISKUNNSKAP

Prosjektet startet i vår, og det er et godt stykke fram til noen kan trekke konklusjoner. Prosjektet er så langt finansiert fram til 2007, men en håper på ytterligere finansiering fram til kastrasjonsforbudet trer i kraft 1. januar 2009. Med prosjektet vil en få mer kunnskap om produksjonen av androstenon i testiklene. Dette er viktig basiskunnskap for å løse hele råneluktproblematikken. Mer konkret håper en at resultatene kan brukes ved utvelging av avlsråner.

Det er store raseforskjeller når det gjelder androstenonnivåer. Duroc har mye høyere nivåer i fettvev enn landsvin. Det er naturligvis ekstra interessant å vite mer om raseforskjeller hvis det i framtida blir aktuelt å bruke ren duroc som farrase. Da vil slaktegrisen forandre seg.

STORT RÅNELUKTSEMINAR

Øystein Andresen startet androstenonforskningen i Norge for 33 år siden, og han er landets ledende kapasitet på området. I november skal det være et stort symposium på Gardermoen som tar for seg hele rånelukt/kastrasjonsproblematikken, og særlig hvordan en skal unngå problem med rånelukt i kjøttprodukter fra ukastrert gris. Det er påmeldt mellom 80 og 90 deltagere fra en rekke land, og den pågående norske råneluktforskningen vil sikkert bli møtt med stor interesse.

– Det har skjedd mye med forskningen omkring androstenon i løpet av de årene jeg har fulgt med i dette arbeidet, sier Andresen.

SKATOL OG ANDROSTENON

En del av fysiologien til androstenon er kartlagt, og det er gjort mye på stoffets betydning i forhold til rånelukt. Det er sammenheng mellom androstenon og den andre hovedkomponenten i rånelukta; skatol.

– Det var blant andre en norsk forsker, Ellef Vold, som først identifiserte skatol som årsak til rånelukt. Dette skjedde allerede i 1970. Danskene ble tidlig interessert i skatol som årsak til rånelukt, og startet med å sortere slakt etter innholdet av skatol uten å ta hensyn til androstenonnivå. Danskene fikk imidlertid reaksjoner fra land de eksporterte sine produkter til, og produksjon av svinekjøtt på råner er derfor nå sterkt redusert i Danmark. Både skatol og androstenon har betydning for rånelukt. Skatol betyr antagelig mer enn androstenon, men i forhold til skatol kan en gjøre mer for å mestre problemene på fôringssida og driftssida. Det går ikke med androstenon.

Androstenon fra testiklene har sin egen fysiologi. Det er stor arvbarhet for androstenon, slik at det lar seg gjøre å selektere for dette. Men faren ved slik seleksjon er at en kan få uheldige effekter på produksjonen av testosteron og på kjønnsfunksjonen både hos råner og purker. Det kan blant annet forsinke kjønnsmodningen, sier Andresen.

IKKE LETT Å FJERNE

Det er derfor ikke enkelt å fjerne androstenon.

– Det vi gjør er å undersøke effekten av å stimulere testikkelaktiviteten med et naturlig hormon. Vi vet at testosteron/ androstenon i plasma kan mangedobles i fettvevet i løpet av få dager etter slik stimulering. Vi undersøker råner av forskjellige raser og ser på råner som har både høyt og lavt genetisk potensiale for produksjon av androstenon, og undersøker hvordan de reagerer på hormonstimuleringen under standardiserte betingelser. Høyt androstenonnivå i fett kan ha med produksjonen i testiklene å gjøre, eller med nedbrytningshastigheten. Jeg tror nok helst på det første, men det er dette vi skal undersøke sier Andresen. Vi studerer blodprøver og fettprøver av dyra både før og etter hormonstimulering. I løpet av ett års tid vil det bli rapportert resultater fra prosjektet.

Råneluktproblematikken må trolig finne sin løsning på gennivå. Dette jobbes det med både i Norsvin og ved Universitetet for miljø og biovitenskap. Arbeid for å belyse de genetiske forhold vedrørende rånelukt er også tatt opp ved Norges veterinærhøgskole, og det er nylig tilsatt en stipendiat, Siri Lervik som skal arbeide innenfor dette området, sier professor Øystein Andresen.