Strukturgaloppen fortsetter

Strukturgaloppen fortsetter

I løpet av fjoråret sluttet åtte prosent av landets svineprodusenter. Vi har nå igjen kun 3000 svineprodusenter her i landet, og mange svinemiljøer sliter med å opprettholde et fagmiljø.

Antall svineprodusenter er mer enn halvert på 10 år, men samlet purketall er stabilt.

Tall fra søknad om produksjonstilskudd per 1. januar 2008 viser altså en sterk nedgang i antall svinebønder. For mange vil dette virke overraskende, da dekningsbidragene i svineproduksjonen var historisk høye i 2007. Det er grunn til å tro at mange sluttet helt i begynnelsen av fjoråret, før prisene steg. Høye investeringskostnader har heller ikke ført til tilsig av nye.

Produsenter med purker

Vi har nå 1630 svineprodusenter med purker her i landet, og antall avlspurker ble oppgitt til 57 523. I løpet av 10 år har over halvparten av svineprodusentene med purker sluttet, mens besetningsstørrelsen er fordoblet (se figur 1). Gjennomsnittsbesetningen er nå 35,3 avlspurker, noe som tilsvarer ca 46 årspurker. Selv om strukturendringer går raskt, er det fortsatt kun 20 prosent av disse som produserer opp til konsesjonsgrensa. Det er viktig å merke seg at hele 52,7 prosent av produsentene fortsatt har under 31 avlspurker og at disse fortsatt står for 32,1 prosent av volumet.

Store regionale endringer

Tabell 1 viser fordelingen per fylke når det gjelder antall produsenter med avls- purker og antall purker. Vi ser at Rogaland i løpet av fem år har økt produksjonen med hele 22,8 prosent, og at hver fjerde gris nå blir født i fylket. Vi ser også at tidligere sterke svinefylker som Oppland og Vestfold er i klar tilbakegang. I løpet av fem år har de hatt en tilbakegang på henholdsvis 11,8 og 14 prosent, og det meste av dette frafallet skjedde i 2007. I fylker hvor det er etablert purkeringer er stabiliteten bedre enn hos andre. Møre og Romsdal, Telemark og Vest- Agder, som i utgangspunktet har liten svineproduksjon, viser en markant økning over fem år. Flere av fylkene med mer marginal svineproduksjon viser en nedgang (Sør-Trøndelag, Aust-Agder, Hordaland). Nordland fylke er nå i støtet, mens Troms og Finnmark har sterk tilbakegang.

Slaktegrisprodusentene

55,5 prosent av slaktegrisene produseres nå i spesialiserte slaktegrisbesetninger, og andelen øker litt hvert år. I 2003 var andelen 50,9 prosent. Ved nyttår hadde vi 1402 rene slaktegrisprodusenter etter at 7,5 % hadde sluttet i løpet av fjoråret. Strukturutviklingen sees i figur 2. Slaktegrisprodusentene leverte i snitt 569 slaktegris i fjor. Det er fortsatt mange svært små slaktegrisprodusenter som søker om dyretallsstøtte. 25 prosent av brukerne leverte under 100 slaktegris, og deres leveranser utgjorde kun 1,4 prosent av volumet. De store overtar også her en større og større andel av leveransen. 76 prosent av volumet produseres nå i besetninger med mer enn 700 slaktegris.

Den fylkesvise fordelingen og utviklingen sees i tabell 2. Vi ser at Rogaland har ekspandert, og at mange av de som har sluttet med purker i Vestfold har gått over til ren slaktegrisproduksjon. Det er også verdt å merke seg at kornområdene Østfold, Akershus og Hedmark alle har hatt en økning, samtidig med at Nord- Trøndelag har gått tilbake.

44,5 prosent av all slaktegris produseres altså fortsatt hos produsenter med purker. Disse leverer i snitt 374 slaktegriser. Figur 3 viser all levert slaktegris fordelt per fylke (sum fra slaktegrisprodusenter og kombinertprodusenter). 26,9 prosent av all slaktegris slaktes i Rogaland.