Publisert: 30.04.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Strid om markedsregulering

Norsk Kjøtt og Kjøttbransjens Landsforbund er uenige om markedsregulering. De holdt hvert sitt foredrag på Norsvins årsmøte.


Strid om markedsregulering

Norsk Kjøtt og Kjøttbransjens Landsforbund er uenige om markedsregulering. De holdt hvert sitt foredrag på Norsvins årsmøte.

 

Knud Daugaard i Norsk Kjøtt og Bjørn Ole Juul-Hansen i Kjøttbransjens Landsforbund holdt hvert sitt foredrag om markedsregulering. Daugaard innledet med å vise til at vi er i omtrent samme situasjon som for fire-fem år siden. Pris til bonden ligger tre kroner under målpris. Forskjellen er at vi ikke kan eksportere bort overskuddet.

– Kanskje ble siste krise løst for fort, antyder Daugaard.

 

ØKT SALG ER NØKKELEN

– Nå er det slik at om vi bare selger litt mer løser vi dette. Det viktigste er derfor det vi gjør på salgsiden. Her gjør Opplysningskontoret en veldig god jobb. Du får absolutt mest igjen for pengene ved å bruke dem til merkenøytrale aktiviteter gjennom Opplysningskontoret for kjøtt, mener Daugaard. Det er også grunn til å være optimistisk framover når det gjelder salg.

– Det er tre trender i dag: Magert og rent kjøtt øker. Enkle, raske løsninger øker, men også kokebøker og såkalt slow food. Her er vi heldige. Svinekjøtt er trendy sammenliknet med storfe og sau. Det er generelt lettere å løfte salget av svinekjøtt. Men samtidig er viktig å være tilstede der salget skjer. Det vil si i kjøledisken i butikken, men også på grillen i bensinstasjon.

Daugaard tror at såkalte prisaktiviteter/ kampanjer får mindre betydning framover.

– Vi bruker mindre og mindre av inntekten til mat. Prisen oppfattes generelt som lav. Jeg tror færre og færre gidder å springe rundt for å handle der det aller beste tilbudet er, sier Daugaard.

Daugaard legger på en plansje som viser at Gilde økte salget av pålegg og pølser betydelig i 2004.

– Pålegg og pølser er en viktig del av svinekjøttforbruket. Kundene vil ha gode pølser som smaker godt. Gjennom Esso er vi nå med på å teste pølsemarkedet i Spania, Holland, Ungarn og Tsjekkia, opplyser Daugaard.

– Når det gjelder reguleringstiltak er prisen et nødvendig verktøy. Prisen må ned for at svineproduksjon skal bli mindre. 60 øre ned på prisen betyr ca 1000 tonn mindre kjøtt. Ja, prisen kan senkes helt til dere slutter å produsere, sier Daugaard. Han peker også på at pris er noe alle aktører i markedet må forholde seg til.

 

VEKT – RIMELIG OG FINTFØLENDE

Det er ikke tilfellet for slaktevekter.

– Bruk av slaktevekter er et veldig rimelig og fintfølende tiltak for å regulere markedet for svinekjøtt. Men det er synd at vi ikke har full oppslutning om dette. Her er det imidlertid forskjell mellom landsdeler. I Trøndelag følger de private opp tiltaket, sier Daugaard og ønsker at resten av svine-Norge gjør som trønderne.

– Hvis vi ikke skaper lojalitet om slaktevektene, blir det vanskeligere å bruke dette tiltaket framover, sier Daugaard. Han legger fram tall som viser hvordan slaktevektene påvirker markedet. Hvis slaktevekta hos de private settes ned slaktevekta fra 78 til 73 kg, vil vi ta ut 1900 tonn av markedet. Men det finnes aktører som også premierer høyere vekt enn 78 kg.

 

LETTGRIS TAR TOPPENE

Reguleringseksport er en rimelig måte å få bort overskudd på, men i motsetning til ved forrige overproduksjon er denne muligheten nå sterkt begrenset. I stedet er lettgris et alternativ.

– Vi forventer større oppslutning og trøkk rundt dette. Dette er en bra metode for å ta ut toppene når en forventer store overskudd, sier Daugaard.

Purkeslakting mener derimot Daugaard ikke er noe godt tiltak. Smågriseksport til Sverige tror han også er lite aktuelt. Svenskene er riktignok interessert, og slik eksport vil koste mindre enn å slakte lettgris. Men han tror likevel ikke det lar seg gjøre.

 

SELG MINDRE SÆD

Direktør i Kjøttbransjens Landsforbund (KLF), Bjørn Ole Juul-Hansen, tror imidlertid at smågrissalg til Sverige er mulig.

– Omsetningsrådet kan ikke bruke penger på dette. Men det er ikke noe i veien for at vi gjør dette med egne midler. Det er ingen WTO-kvoter på salg av livdyr, sier Juul-Hansen, og lover at de private også vil stille opp på dette. For øvrig er det begrenset hva KLF lover å stille opp på.

– Våre bedrifter er ikke med i markedsreguleringen, og de står dermed fritt til selv å bestemme om de vil være med på tiltak eller ikke, sier Juul-Hansen. Han setter et spørsmålstegn ved hele markedsreguleringsordningen, og Norsk Kjøtts rolle som markedsregulator.

– Slik det fungerer i dag blir det konkurransevridning. Vi ønsker er konkuransenøytralt system, sier Juul Hansen.

Han er også lei av alle som mener KLF har et ansvar for å bidra i markedsreguleringen uten at de selv bidrar.

– Norsvin kunne for eksempel ta sin del ved å selge færre sæddoser, smiler Juul Hansen. Og Norsk Kjøtt taler med to tunger når de på den ene siden støtter etableringen av flere purkeringer, og på den andre vil ha full oppslutning om nedjustering av slaktevektene, sa han.

 

VEKK MED MÅLPRIS

KLF er derimot helt enig med Norsk Kjøtt i at målprisen på kjøtt må reduseres. Men de har kanskje ikke helt samme utgangspunkt for å være enige.

– Det er grensevernet som er viktig, ikke målprisen, sier Juul Hansen. Han tror målprissystemet kommer til å falle.

– Det skjer først for fjørfe, deretter for de andre dyreslaga. Da vil det ikke bety særlig mye hvilken målpris vi har i dag, mener Juul-Hansen. Men han sier ikke noe om hvordan et system uten målpris vil virke.