Strategiske mål for avlsarbeidet mot 2010

Strategiske mål for avlsarbeidet mot 2010

Hvordan utvikle supergrisen i 2010? I denne artikkelen vil Svin gi en grundig presentasjon av hvilke tanker Norsvins avls- og seminsjef gjør seg om dette. Først analyseres mål og strategier for avlsarbeidet i den neste femårs-perioden. Deretter beskrives de praktiske konsekvensene dette vil få for purker og slaktegriser i åra framover.

Å ha klare strategiske målsettinger med avlsarbeidet har vært og er en viktig faktor for å lykkes med å utvikle et dyremateriale som gir økt konkurransekraft for svineprodusentene, slakt og foredlingsindustrien i det nasjonale og det internasjonale markedet. Norsvin har nå vedtatt ny strategiplan for perioden 2005– 2010 med følgende ambisiøs visjon;

«Et ledende nasjonalt og internasjonalt avls- og seminselskap»

For å nå denne visjonen er det vedtatt mål som alle vil få konsekvenser for Norsvins avlssystem og avlsarbeid.

1 I 2010 skal Norsvin levere avlsmateriale og fagkunnskap som sikrer at flertallet av kundene kan produsere: • Avlsframgangen skal være på minst 30 kr per slaktegris per år for hver rase• Ha kontroll med avlskvalitet og avlsframgang på alle rasene som Norsvin tilbyr.

2 I 2010 skal Norsvin være internasjonalt konkurransedyktig på produktpriser og produktkvalitet, samt kostnadseffektivitet og fleksibilitet.

3 I 2010 skal Norsvin finansiere 70 % av kostnadene til FoU fra internasjonale markeder.

4 I 2010 skal helsesituasjonen til den norske grisen minst være på dagens nivå

Superpurka

– 30 avvente smågris per år– 156 kg avvente smågris per kull– Livstidsproduksjon på 5,5 kull

Superslaktegris

– Vokser 1000 gram per dag– Bruker 2 FEg per kg tilvekst– 60% kjøtt– Foretrukket produktkvalitet

Superpurka og superslaktegrisen, hvordan?

For å få superpurka og superslaktegrisen, må en jobbe målrettet og langsiktig innenfor de viktigste områdene som skaper stor avlsframgang.

Det betyr økt satsing på utvikling, optimalisering og organisering av avlsmål, avlstiltak og avlspopulasjoner.

AVLSMÅL

Avlsmålet beskriver hvilke egenskaper som en ønsker å forbedre eller ta hensyn til i utviklingen av dyremateriale. Når en skal vurdere hvilke egenskaper som skal gå inn i ett framtidig avlsmål må man ta hensyn til følgende:

– Har egenskapen stor økonomisk betydning eller betyning for dyrets velferd? – Er det praktisk og økonomisk mulig å registrere egenskapen? – Har egenskapen tilstrekkelig genetisk variasjon i populasjonen?

AVLSTILTAK

Eksempler på avlstiltak er registrering av data (In-Gris/Info-Gris), unggrismåling, råne og søskentest. Som følge av endringer av avlsmål må det foretas en optimalisering av avlstiltakene. Når en legger større vekt på moregenskaper, må en innføre nye registreringer i avlsbesetningene der disse egenskapene kan registreres. Det vil igjen få betydning for hvilke krav som settes til innsending av data, organisering og oppfølging etc. Økt målsetting om årlig avlsframgang vil få konsekvenser for ressurser som settes inn i avlsarbeidet. For å nå målsettingen om superslaktegrisen må det settes inn mer ressurser i testing av slaktergrisegenskaper, en må ta i bruk nye registreringer innen kjøtt og fettkvalitet etc.

AVLSPOPULASJONER

Dagens avlspopulasjoner består av landsvin, yorkshire og duroc. Landsvin og durocpopulasjonen er i Norge og yorkshirepopulasjonen og avlsarbeidet på denne rasen har fram til i dag blitt utført av FABA i Finland. Fra 2005 vil avlsarbeidet på yorkshire foregå i Sverige i samarbeid mellom Norsvin og Quality Genetics. Avlspopulasjonene består av purker i foredling og formeringsbesetningene. Per i dag er disse på vel 2000 purker i foredlingsbestningene og vel 3000 purker i formeringsbesetningene. I tillegg til størrelsen på avlspopulasjonene er hvordan de er organisert, hvordan de blir fulgt opp, og den enkelte besetningseier oppfølging av regelverk etc. av svært stor betydning for den årlige avlsframgangen. Nå som nærmere 70% av den årlige avlsframgangen for landsvin og yorkshire kommer fra egenskaper registrert i den enkelte avlsbesetning, vil det bety enda større krav til den enkelte besetningseier og til oppfølging fra Norsvin. Illustrasjonen til venstre viser dagens avlspyramide og dataflyt.

Hvordan skal vi nå målene i 2010?

For å kunne nå visjon og målsettingen i strategiplanen vil de viktigste strategiene knyttet til avlsarbeidet være:

1. Videreutvikle effektive avlspopulasjoner med engasjerte og motiverte avlsbesetninger, og effektive avlstiltak under sterk faglig kontroll.

I denne strategien vil vi:

– Optimalisere avlsprogrammet i forhold til dagens og alternative testsystemer/ kapasitet og populasjonsstørrelser

– Bidra til aktiv kompetanseutvikling i hele avlspyramiden

– Utrede utbygging/sammenslåing av råneteststasjonene på Bjørke.

2. Sterk satsning på produktrettet utviklingsarbeid, og implementering av ny kunnskap og teknologi i samarbeid med de beste nasjonale og internasjonale miljøene.

I denne strategien vil vi:

– Ta i bruk helseegenskaper i det operative avlsarbeidet innen 2010

– Ta i bruk «nye» produktkvalitetsegenskaper innen 2010

– Implementere MAS (markørassistert seleksjon) og GAS (genassistert seleksjon) innen 2010

– Utrede rånefruktbarhet som egenskap i det operative avlsarbeidet

– Optimalisere avlsmålet i forhold til nasjonale og internasjonale krav til utvikling av egenskaper.

– Legge vekt på økt elektronisk informasjonsutveksling med produsenter og samarbeidspartnere.

– Videreutvikle IT- løsninger til et moderne, integrert IT-konsept innen avl, semin og produksjonsstyring.