Støtten til dyrevernere halvert

Bård Amundsen, journalist

Hvem forteller folk sannheten om norsk dyrevelferd? spurter forskere i en kronikk hos forskning.no. i sommer.

De finner at befolkningens tillit til dyrevernorganisasjonene har sunket som en stein de siste 15 årene.

Den har falt fra 51 prosent i 2005 – til bare til 26 prosent i 2020.

Tilliten til bøndene som produserer kjøttet vi spiser, har i løpet av de samme årene ikke endret seg.

Om lag 18 prosent av befolkningen tror at bøndene forteller hele sann­heten om matproduksjonen. I alt 13 prosent tror at de gir oss misvisende informasjon om det de holder på med. Flertallet i befolkningen mener at ­bøndene bare forteller oss deler av sannheten.

Høy tillit til ­matmyndighetene
Tilliten til matmyndighetene i Norge holder seg høy. Det samme gjelder tilliten til uavhengige eksperter på mat og dyrevelferd.

Folk har liten tillit til at journalister skal fortelle dem sannheten om maten.

Det samme gjelder butikkene som ­selger dem maten.

Forskerne bak prosjektet GoodAnimal har spurt et representativt utvalg av den norske befolkningen.

Det hører med at nordmenn generelt har høyere tillit til hele matsystemet vårt enn hva andre europeere har. Det viser blant annet denne studien fra noen år tilbake.

Klart flere er opptatt av dyras velferd
Folk er de siste årene blitt mye mer opptatt av velferden til dyra vi spiser.

I en annen og helt ny studie gjort av forskere ved universitetet OsloMet bekrefter rundt 60 prosent at de er bekymret for velferden til landbruksdyr og fisk.

I en tilsvarende studie gjort for nesten tjue år siden, så var det bare 14 prosent som av og til tenkte på hvordan dyret de spiste hadde hatt det.

Hva er det med dyrevern­organisasjonene?
Hvorfor halveres da tilliten til dyrevernorganisasjonene?

– Kanskje skyldes det at arbeidsformen til organisasjonene har endret seg, sier Hilde Bjørkhaug som er professor i sosiolog ved NTNU.

Hun peker på at flere dyrevernere har gått fra bare å drive opplysningsarbeid til å delta i mer ekstreme aksjoner.

Sammen med Svein Ole Borgen ved OsloMet og Renate Marie Butli ­Hårstad hos forskningsinstituttet ­Ruralis, er det Bjørkhaug som har skrevet kronikken hos forskning.no som forteller om studien der forskerne har sett på folks tillit til aktørene i norsk matproduksjon.

Filmet griser om natta
Dyrevernaktivister har de siste årene gått undercover og smugfilmet virksomheten på pelsdyrgårder.

Et helt ferskt eksempel er aksjonene der dyrevernere har tatt seg inn på anlegg for svineproduksjon og filmet dyrene om natten. Se blant annet NRK-artikkelen Griseindustriens brutte løfter.

– Fra annen forskning vet vi at når bevegelser som dyrevernsorganisasjoner utfører ekstreme handlinger, så kan de lykkes med å sette temaer på dagsordenen, sier Bjørkhaug.

– Samtidig kan de få mindre tillit i befolkningen. Mange reagerer på hatefulle ytringer og det å påføre andres eiendom skade.

Sosiologiprofessoren ved NTNU tror at dette kan være noe av forklaringen på den store endringen forskerne finner i tilliten til dyrevernorganisasjonene.

Samtidig påpeker Bjørkhaug at hun og forskerkollegaene bare har fått fram folks generelle oppfatning om «dyrevernorganisasjoner». Derfor kan de ikke konkludere om sammenhenger mellom konkrete aksjoner og endring i befolkningens holdninger.

– Dette er likevel et svært interessant funn, som vi ønsker å studere nærmere.

– Unyansert spørsmål
Forskning.no ba Dyrevernalliansen om å kommentere funnet forskerne har gjort.

– Dyrevernalliansen synes undersøkelsen er overraskende. Både fordi interessen for dyrevern i samfunnet utvilsomt har vokst enormt siden 2005, og fordi støtten i form av medlemmer og faddere viser motsatt utvikling, svarer daglig leder i Dyrevernalliansen Anton Krag i en e-post til forskning.no.

Han peker på at spørsmålet i under­søkelsen om «dyrevernorganisasjoner» kan omfatte mange ulike kampsaker og tilnærminger.

– Vi i Dyrevernalliansen jobber faglig og pragmatisk i samarbeid med mange aktører. Og vi opplever altså vekst. Andre organisasjoner har kanskje en mer konfronterende eller kompromissløs fremgangsmåte. Dermed sier det seg selv at å be folk ta stilling til alle dyrevernorganisasjoner samlet blir veldig unyansert, mener Krag.