Større vogner, våtsåing og samarbeid

Større vogner, våtsåing og samarbeid

I Rogaland finnes det hele tre produsenter som har møkk som levevei. Svin har spurt dem om trender innen gjødselhåndtering.

Vi har spurt norske produsenter av gjødselhåndteringsutstyr hva som etterspørres og selges. Totalt ble det i 2003 solgt 292 nye gjødselvogner i Norge. Det er nesten 60 færre enn to år tidligere. Norskproduserte vogner gjennom firmaene Moi og Reime i Rogaland har en stor andel av dette salget.

– Salget av gjødselvogner under åtte tonn har gått ned med 30 prosent hvert år de siste årene. Totalt går også salget av vogner ned, men større vogner øker, sier salgssjef Jan Kjetil Borge i Moi. Typisk nå er at flere bønder samarbeider om gjødselhåndteringsutstyr. Da kjøper de ei vogn som er fra 8 til 11 tonn.

– Eller det er entreprenører som investerer, og de vil gjerne ha ei 12 tonns vogn. Det synes som om det går ei grense der. Vi selger sjelden større enn det, sier Borge. Moi er for øvrig alene om å selge vogner av glassfiber så store som 11 tonns.

GOD OMSETNING

– Omsetningen av gjødselutstyr har holdt seg stabil hos oss fordi salg av ekstrautstyr på vognene øker. Ekstra omrøring, høytrykkspumpe eller/og DGI selges på større andel vogner, forklarer Borge.

Moi er kjent for sin patenterte DGI gjødselnedfeller. Den lages i utgaver på 3, 6 og 9 meter bredde. Også her er den miste på tre meter på vei ut, mens 9 meteren er for eksportmarkedet og krever traktor med minst 150 hk på kraftuttaket.

– Det er Danmark som er det største markedet vårt akkurat nå. Dit har vi solgt 20 DGI-enheter på to år. I hele Norge er solgt ca. 100 totalt, hvorav seks siste år. Mens resten av Norden og Estland har kjøpt omtrent like mange som i Danmark totalt.

– Vi har forespørsler fra flere land. Men vi er et lite firma og konsentrerer oss foreløpig om Norden og spesielt Danmark. Der har bøndene gjødselregnskap, kvoter på kunstgjødsel og klart fokus på å utnytte hvert tonn med husdyrgjødsel maksimalt.

Dermed har vi rett produkt til rett tid. Lykkes vi hos danskene vil det være springbrettet for videre satsing, forklarer Borge. Han kan imidlertid fortelle at de nettopp har gjort avtale med en forskningsinstitusjon i USA om å sende en DGI-enhet dit til testing.

STØRRE VOGNER

Hos Reime er trenden den samme som Moi.

– Vi selger fortsatt mange mindre vogner, men salget har gått ned. Mer samdrifter, nabosamarbeid og lenger transport av gjødsla gjør at kundene vil ha større vogner, sier daglig leder Odd Jan Dybing. Han kan også tilby et annet produkt enkelte bønder har kjøpt, nemlig gjødselseparator.

– Et slikt anlegg koster 200 000 kroner, men synes å være interessant for større svineprodusenter, sier Dybing. Fordelen er blant annet at den tørre delen av møkka kan komposteres (og selges) eller transporteres langt til en lavere pris.

BRANNSLANGER

Agromiljø er et tredje firma i Rogaland innen «møkkabransjen». I stedet for gjødselvogner satser det på spredning av gjødsel gjennom brannslanger.

– Totalt har vi solgt 210 slike enheter, hvorav 35 til Sverige, Finland og Frankrike, samt et par til Estland, sier daglig leder Kyrre Vasstveit. Siste år er det solgt ca. 20 anlegg i Norge.

– Men vi selger også pumper, stripespredere og annet utstyr separat. Vi har dessuten tatt patent på et fordelerhus til våtsåing, og prøver dette både til eng og kornvekster. Omsetningen øker derfor noe, selv om totalmarkedet går ned, sier Vasstveit. Han sier de som satser på slanger i stedet for vogn er opptatt av både kapasitet, nøyaktighet, marktrykk, fleksibel spredetid samt lukt. Vasstveit tror metoden har fortrinn som blir etterspurt framover.