Større fødebinger og gjennomført løsdrift

Det fôres fram stadig mer gris på Vega. Men fortsatt er det ikke mer enn fem smågrisprodusenter på øya. Helene Skjelbred er en av dem, og hun har satset på ny fødeavdeling for å kunne produsere flere og bedre smågriser.

Større fødebinger og gjennomført løsdrift

Helene driver et heltidsbruk på Åsen i Vega sammen med mannen sin, Ove Mortensen. Det er både melkeproduksjon, storfekjøttproduksjon og gris på garden, men grisen er først og fremst hennes daglige ansvar. Det har vært et mål for dem begge to å få til arbeidsplasser hjemme på garden. De begynte med gris i 1997, men de hadde drevet melkeproduksjon siden de overtok garden i 1988. Den gamle plansiloen ble gjort om til fødeavdeling og smågrisproduksjon for salg. To år senere ble det bygd nytt tallefjøs, og i fjor høst ble ny og stor fødeavdeling til fem millioner kroner ferdigstilt.

Ny hverdag

Det har blitt en ny hverdag for oss når det gjelder grisen. Nå har vi to like fødeavdelinger med 30 binger i hver avdeling. Vi driver en FS 30-produksjon med sju ukers puljedrift. Planen er å ha 210 – 220 smågriskull i året, og de fleste av smågrisene blir solgt til to avtakere her på øya. Men vi skal også fôre fram om lag 700 slaktegriser sjøl, forteller Skjelbred. Det er våtfôring i alle avdelinger i grisehuset, men det fôres manuelt med tørrfôr i fødeavdelingen. Smågrisene starter med tørrfôr, og purkene får også litt Kvikk. Det brukes myse i våtfôrblandinga, og fôrforbruket per kilo tilvekst til slaktegrisene ligger jevnt på 2,7 fôrenheter. Mange som driver med gris på Helgeland har melkeproduksjon på ku også, så myse er ganske vanlig i bruk i våtfôringsanleggene enn så lenge.

Ville skape to arbeidsplasser

Før avvente vi smågrisene i fødeavdelingen og tok dem ut i tallefjøset. Det var for så vidt greit om sommeren, men litt for kaldt om vinteren. Det er høyt under taket der. Grisene gikk i store grupper, og det var litt vanskelig å holde oversikten. Vi følte at vi måtte gjøre noe, og ville bygge ny fødeavdeling. Livdyrleverandøren vår, Per Fredrik Bang sør på øya, bestemte seg også for å bygge ut samtidig med oss. Dermed ble valget tatt. Vi har begge et ønske om å jobbe full tid på garden, og med 125 tonn mjølkekvote var det nødvendig å øke produksjonen på grisesida, sier Helene. – Og hvordan er erfaringene med den nye fødeavdelingen så langt? – Jeg synes drifta går ganske bra. Vi legger stor vekt på å få fulle puljer, og da må en inseminere nok. Vi inseminerer cirka 30 purker sjøl i pulja, og kjøper 12 ferdig bedekte purker fra Bang. Det er for dyrt å ha fødebinger stående tomme.

Gode resultater

Blir det nok avvente per årspurke, synes du? – Vi greier stort sett målet i driftsplanen om 25 avvente per årspurke. Det var nok verre før, da fødeavdelingen ikke var optimal. De gamle bingene var for små. Når purka lå var det nesten bare smågrishjørnet igjen i bingen. Nå har vi fødebinger på 2,45 x 3,45. De har større smågrishjørner med vegger og mulighet til å stenge smågrisene inne. Vi opplever mindre ihjelligging nå, sjøl om det er full løsdrift i fødeavdelingen. Her er det ikke engang mulighet til å fiksere, slik vi kunne før. Ved grising legger de seg stort sett med rompa mot døra, slik at de ofte griser nesten rett inn i smågrishjørnet. Vi bruker mye halm og strø, og det tror jeg er bra. I gjeldpurkeavdelinger er det flistalle. – Er flisa dyr, og hvor kommer den fra ? – Den kommer fra Van Severen i Namsos. Da vi begynte å kjøpe flis kostet den 70 kroner kubikkmeteren. Nå er prisen 124 kroner kubikken, så vi må vurdere bruken av flis nøye. Men jeg ser at det er bedre for purkene å slåss i talle enn på spaltegulv, sier Helene.

Var byggeleder sjøl

Tidligere har de sjøl gjort mye under byggeprosesser, men denne gangen forsvant de fleste av arbeidspengene til Trøndelag. Den lokale byggebransjen var ikke konkurransedyktig nok på pris og leveringstid. Betongarbeidene ble påbegynt i april i fjor, og huset ble tatt i bruk i september. Det kom betongelementer helt fra Jæren til Helgeland i byggeprosessen. Det hadde nok gått an å få opp bygget for en billigere penge, men ikke på så kort tid. Og tid er også penger i svineproduksjonen. Men de har også bidratt med egne krefter i bygginga, og Ove fungerte som byggeleder. Grunnarbeidene på tomta har de gjort sjøl, og de har også tatt jobben med å montere innredningen. Det er brukt lokale rørleggere og elektrikere. – Vi visste hva slags binger vi ville ha. Vi valgte Reime, som vi hadde fire av fra før i den gamle fødeavdelingen. Vi syntes at de fungerte godt, men vi besøkte en del nye grisehus før vi tok den endelige beslutningen, forteller Helene Skjelbred.