Store økonomiske svingninger

Store økonomiske svingninger

Vekslende markedssituasjon har gitt store svingninger i lønnsomheten i svinenæringa over tid. De fleste overproduksjoner skyldes ombygginger ved forskriftsendringer som økte konsesjonsgrenser og overgang til løsdrift.

Tabellen viser et svært forenklet bilde. Tallene er hentet fra Svins Grisebørser, og  forutsetningene bak tallene varierer noe. I «smågrispris» og «pris til bonde» må det legges til varierende pulje- og volumtillegg. Effektiviteten bak lønnsomheten hvert år er justert for effektivitetsutviklingen året i forveien.

Figur 1 viser utviklingen i DB i de ulike driftsgreinene. Lønnsomheten i år 1997 er satt til 100. Vi ser her at DB per årspurke i smågrisproduksjon har økt forholdsvis mye (nominelle kroner), mens DB per slaktegris over tid har vært mer stabil. Dette har bl.a. sammenheng med at effektiviteten bak hver purke har økt betraktelig i denne perioden. Dette er nok også en av årsakene til at fler og fler har blitt rene smågrisprodusenter.  For 20 år siden ble kun 35,8 % av smågrisen omsatt, mot 64,5 % i dag. Det har selvsagt også betydning at konsesjonsgrensene for antall avlspurker gir mulighet for effektivitetsøkning, mens grensen for slaktegris ikke gir slik mulighet.

Figur 2 viser utviklingen i Norsvins DB-kalkyle når det gjelder DB per årspurke i kombinert produksjon. Tallene er også indeksregulert ut fra konsumprisindeksen. Svingningene er i hovedsak styrt av markedssituasjonen. Overgangen til løsdrift (år 2000) førte til at de fleste som bygde om også valgte å utvide. Dette ga store markedsoverskudd. Neste smell kom etter at konsesjonsgrensa ble hevet i 2003. Først i 2007 kunne målprisen tas ut igjen. Nedgangen i årene etter skyldes en relativt sterk vekst i kraftfôrpris, uten tilsvarende mulighet til å øke inntekta. Den dårlige lønnsomheten i 2013/14 kom som følge av at konsumet av svinekjøtt gikk ned.

Når man ser på utviklingen i DB over tid, er det svært viktig å understreke at DB skal dekke både de faste kostnadene og rente. De faste kostnadene har selvsagt økt svært mye i den siste tiden, selv om rentenivået har blitt langt mer komfortabelt.

I figur 3 har vi satt inn de faste kostnadene og rentekravet som har vært benyttet i Norsvins kalkyler. For 20 år siden benyttet vi 72.000 kroner per årspurke i kombinert som avskrivningsgrunnlag, mens vi nå bruker 200.000 kroner per årspurke ved nyinvestering. Vi benyttet da 8 % rentekrav, sammenlignet med 3,5 % i dag.

I figuren ser vi at arbeidsvederlaget i 2015 var på hele 6800 kroner per årspurke, etter 2 svært magre år. Årsaken finner vi i markedsbalanse og lav rente.

Mye tyder på av DB per årspurke i 2017 vil havne på ca. 16.000 kroner, noe som da vil gi et arbeidsvederlag på ca. 2.000 kroner.