Stikkord:
Store forventninger til oppgjøret
– Mangel på gris gir mangel på gris. Jeg er glad for at vi unngikk nedgang i målprisen i fjor. Pris er alltid det viktigste for grisen, sa Rogalands Geir Heggheim i årsmøtedebatten.
Han understrekte at ingen må forledes til å tro at økonomien i svineproduksjonen er bedre enn den er. Høye slaktevekter og gode dekningsbidrag til tross; det trengs prisvekst.
– Svineprodusentene kjennetegnes ved sterk beslutningstakt. Uten god nok lønnsomhet finner vi på noe annet, sa Heggheim. Han sa at det må være en forutsetning for Norsvins krav om prisvekst på minst kr 1,50 per kilo at økte kraftfôrkostnader kompenseres på andre måter, eksempelvis gjennom prisnedskrivningstilskudd.
Bekymring
Heggheim fikk følge av samfylking Ove Aanestad, som sa at han hadde store forventninger til kommende jordbruksoppgjør. Aanestad var bekymret for målprisen. Mister vi den, blir vi et lett bytte for kjedene, fryktet han. Aanestad advarte også mot økte personalkostnader i Norsvin, og han forventet sterkere resultater av eksportsatsingen i 2009.
Trøndelags Aud Jorun Landrø stilte seg bak kravene til jordbruksoppgjør, og hun så mørkt på en situasjon hvor enkelte dyreslag risikerte å bli trukket ut av målprissystemet.
– Jeg er også glad for at styrelederen advarte mot liberalisering av medisineringshåndteringen. Jeg er derimot ikke så glad for hvilken virkning kjøttsamvirkets nye strategiske prising vil ha for strukturen i svineproduksjonen. Det er synd at vi innad skal slåss om smågrisen, sa Landrø. Hun etterlyste også bedre rammevilkår for biogassanlegg, og bedre finansieringsordninger med tanke på rekruttering og fornyelse av svineproduksjonen.
Distriktstilskuddene
Knut Haugland, Telemark, fryktet at markedsordningene kan ryke ved prisøkninger på svinekjøtt, og han var enig i Norsvins strategi foran forhandlingene. Kanskje bør en vurdere å trekke også et fylke som Telemark inn i distriktsordninga for gris.
– Det må også rettes større søkelys mot bedre smågrisproduksjon. Vi har et stort potensiale for å øke produksjonen der. Det har jeg sjøl erfart. 0,2 flere avvente i gjennomsnitt over landet gir 1000 tonn mer svinekjøtt, sa Haugland.
Torhild Bryhn, Trøndelag, tok fatt i distriktstilskuddsproblematikken i grenselandet mellom Nordland, som får betydelig tilskudd, og Namdalen i Nord- Trøndelag som ikke gjør det.
– For alle som er litt geografisk kjent i Namdalsbygdene virker det ikke særlig logisk at det gis 5,40 per kilo i tilskudd rett nord for fylkesgrensa, mens det ikke ytes fem øre rett sør for den. Det burde være en bedre differensiering her. Tilskuddet skal kompensere for driftsulemper. Eksempelvis er det slik at du ikke får levert slaktedyr hver uke fra Namdalen, sa Bryhn.
Nytenkning
Rogalands Mons Skrettingland etterlyste nytenkning når det gjaldt måten å møte den store årlige avgangen av svineprodusenter på.
– Det er vel og bra med midler fra Innovasjon Norge, men det blir dessverre peanøtter når vi vet hvor dyrt det er å bygge i dag. Hvordan skal vi få opp produksjonen? Skal vi som produserer svinekjøtt i dag kunne produsere mer? Hvis det blir et vedvarende underskudd av svinekjøtt må vi tørre å ta denne diskusjonen. Jeg har ikke sagt at konsesjonsgrensene skal utvides, men vi må tørre å ta en debatt om disse tingene. Vi må sørge for nok norske kjøttråvarer, sa Skrettingland. Han forsvarte også strategisk prising i slakterisamvirket, noe som for så vidt også eksisterte før Norturas omdiskuterte prisjusteringer i mars.
– Jeg er ikke fremmed for å opprettholde dette. Slik prising kan være det som må til for å unngå at slakterisamvirket taper kjerneområdene i svineproduksjonen, sa han.
Følte seg ikke hjemme
Anne Marthe Waage Tveit, fra nord-Rogaland, var ikke helt på bølgelengde med sin kollega fra Jæren.
– Jeg føler meg ikke helt hjemme i alle standpunktene. Jeg føler ikke behov for noen ny konsesjonsdebatt, og når det gjelder struktur på tilskudd så har avløsertilskuddet på de 35 første purkene sakket akterut. Det bør økes. Også når det gjelder frakttilskudd er det skjevheter. Etter at FKRA har sentralisert og lagt ned anlegg, så opplever vi at tilskuddene ikke henger med, i hvert fall ikke for oss her i nordfylket. Når kaianlegget her hos oss ble lagt ned, så forventet vi at rasjonaliseringen skulle komme alle til gode, sa hun.
Medisin og KSL
Kristin Kjølen, Nord-Trøndelag, tok opp spørsmålet om god medisinhåndtering.
– Norsvin er ikke inne i KSL, men som smågrisprodusenter er vi ikke fornøyd med revisjonen på dette punktet, blant annet at det blir stans i medisinering av gris under 25 kilo. KSL går lenger enn regelverket åpner for, og det gir oss dyrere og etter min mening dårligere løsninger for dyrevelferden. Vi bør følge regelverket, og vi kan trygt rette ryggen i forhold til den jobben vi gjør som smågrisprodusenter i dag. Dette greier vi på en bra måte. Jeg oppfordrer Norsvin til å jobbe med mer fleksible løsninger på vegne av oss, og være pådriver også i saker hvor vi ikke er invitert til å delta, sa Kjølen.
Nytt styremedlem fra Sogn og Fjordane
Siv Solheim Bruheim (41) fra Hornindal i Sogn og Fjordane ble valgt til nytt styremedlem i Norsvin etter Anders Østby, Akershus, som hadde frasagt seg gjenvalg. Siv og mannen Ove driver en foredlingsbestning på 80 årspurker i delvis kombinert produksjon. Det er også mjølkeproduksjon og storfekjøttproduksjon på garden. Siv Bruheim har vært 1. varamedlem til Norsvinstyret, og hun er også styremedlem i fylkeslaget hjemme. Bruheim er agrotekniker i husdyrbruk, og har hatt lokale tillitsverv i bondelaget og kommunestyret.
Kristin Ianssen ble gjenvalgt som styreleder med 58 stemmer og én blank.