Storbinger til slaktegris

Svin nr. 9 – 2022. Bildet: Slaktegrishuset til Bjørn Thomas Fon i Re i Vestfold er bygd enkelt med mange kjøreporter og kan lett brukes til annet enn gris.

Vi er på gården Husum i Stokke i Vestfold. Her har Hans Jacob Haslestad hatt slaktegris i storbinger siden 2009. Det er to ulike løsninger: En storbinge i et påbygg med halmtalle og en der et 11 meter bredt grisehus fra 70-tallet er bygd om til stor­bingeløsning uten talle. Her er gjødseltrekk, spalter og liggeareal i båser. Begge løsningene har Pig sort automat og fungerer godt. 

– Vår erfaring er at du skal ha minst 1,3 m² per slaktegris, sier Haslestad. Han har normalt ca 1,5 m² plass per gris. Og skulle det oppstå halebiting lukkes det opp vinduer. 

– Vi prøver å få mye luft inn i grisehuset for å dempe aktivitetsnivået. På varme sommerdager lufter vi ofte permanent. For lite ventilasjon eller luft inn i grisehuset kan være årsak til at halebiting oppstår, tror Haslestad. 

Hans Jacob Haslestad i tallebingen med slaktegris. Storbingen til Haslestad er på 270 m² og der pleier han sette inn 180 gris.

Kun halm
I storbingen med halmtalle brukes kun halm og ikke flis i bunn. Haslestad setter inn ballene på høykant og lar grisen gjøre jobben med å dra ut halm. Det gir sysselsetting for grisen og det er også lettere for grisene å stikke seg bort blant baller på høykant. 

Ellers liker Harslestad veldig godt Pig sort systemet med automatisk veiing. 

– Men vi må lære grisen å gå gjennom vekta fra tidlig alder. Etter kun tre dager i bingen hos oss tvinges grisene til gå gjennom vekta for å få fôr. Prøver vi å gjøre dette først når de har blitt store, er det mange som ikke tør gå gjennom vekta, forklarer Haslestad.

Han anbefaler også lys over vekta. Men å veie grisen starter de ikke med før den blir større.

Bygde enkelt slaktegrishus
Litt lenger nord, ved Revetal, har Bjørn Thomas Fon nybygd tallefjøs til gris. Huset er 13,5 meter bredt og inndelt i fem storbinger til gris, pluss en rekke med fire sykebinger. Innkjøring til tallebingene er fra ene langsida (se bilde). 

– Vi har hatt noen innsett og 64 – 65 gris i bingen (1,5 m² per gris). Det ser ut til å gå greit, sier Fon. 

En utfordring er utslakting, men også det fungerer når de er minst to mann og de bruker en storlem. Huset er på 600 m², har fire meter takhøyde og ventilasjon med takventiler. Prisen på bygget ble totalt 6 millioner. 

– Tomta var utfordrende og tomtearbeidet ble ekstra dyrt. Med 325 slaktegrisplasser blir prisen 18.000 kr per slaktgrisplass. Det er ikke noe rimeligere enn tradisjonelle slaktegrishus. Men jeg ønsket et fleksibelt hus med alternative bruksområder. Her kan en bygge om og dele inn huset til for eksempel verksted, isolert lagerrom eller plantørke, forklarer Fon. 

Tallehus med Pig sort
På motsatt side av Oslofjorden, i Rakkestad, har Tollef Grindstad et tallefjøs med Pig sort system. Her er innkjøring til tallefjøset på kortveggen i enden. Det er åpen himling og veggventiler. Pig sort system er plassert i midten mellom to tallebinger. Rakkestadbonden har drevet med gris i 50 år, og har hatt storbingeløsning i 12 år. 

Grindstad har i tillegg slaktegris i tradisjonelle binger: En avdeling med fem i bingen og en med 17. Hos han blir dekningsbidrag og tilvekst best der grisen går i binger med fem i hver. Men han tror arbeidsforbruk er lavest i storbingeløsningen med talle.

– Nå gir jeg grisen mye plass i storbingen. Opp mot 1,7 m² per gris. Alternativt kjører jeg med 240 gris, mens det kunne vært 300 griser. Men da fungerer storbingen veldig fint og det er lite arbeid både sommer og vinter, sier Grindstad.  Den største utfordringen med storbingeløsningen er all halmen han må samle. 

1,5 m² per gris best
Lenger nord, på Hadeland, har også Lars Egil Blækkerud slaktegris både i tradisjonelle binger og på halmtalle. 

– Jeg ser ikke noe forskjell når det gjelder dekningsbidrag og tilvekst mellom de to systemene. Men det er to ulike måter å ha gris på, som krever ulikt management, sier Blækkerud. 

Han er trolig en av dem med lengst erfaring fra storbinger i Norge. Allerede i 2002 bygde han et hus med storbingeløsning. Her er til sammen 280 gris på drøyt 400 m² fordelt på tre binger. 

– Min erfaring er også at du skal ha ca. 1,5 m2 per gris eller mer. Da fungerer storbinger bra. Flere griser i bingen enn dette, kan gi både mer jobb og utfordringer, sier Blækkerud. 

V: Tollef Grindstad (73) har drevet med gris i over 50 år. Til slaktegris foretrekker han små tradisjonelle binger eller storbingeløsning. M: Oscar Brundtland er rådgiver i Furuseth og holdt foredrag på Gris i ’22 om storbingeløsninger til slaktegris. H: Lars Egil Blækkerud har erfaring med slaktegris i storbinger siden 2002 og mener en må tenke og legge opp noe annerledes når en har storbinger.

Røktelementet viktig
Et av foredragene på Gris i ’22 hadde tittel «Store binger og enklere hus til slaktegris». I dag bygges noen nye slike hus og flere vurderer å gjøre det. De aller fleste som satser på storbinger har halmtalle eller dypstrø, men det finnes også storbinger på vanlig spaltegulv (Haslestad). 

Flere har også Pig sort system med automatisk veiing av grisen.

– Storbinger er en annen måte å ha gris på som krever et annet management. En kan kanskje si det er mer på grisens premisser. Røkterelementet er alltid viktig for å lykke smed gris, men med storbinger er det trolig enda viktigere, sier Oscar Brundtland, foredragsholder og rådgiver i Furuseth.

Hvis noe skjer – som for eksempel halebiting – må en være veldig rask med å sette inn tiltak. Er det et problem, kan det lett forsterke seg i en storbinge. Brundtland tror generelt ikke det er mindre jobb å ha slaktegrisen i en storbinge. I alle fall ikke mindre enn i et moderne slaktegrishus.

– Men storbinger er en løsning som kan fungere like godt som tradisjonelle binger, sier Brundtland. Men et nybygg med storbinger blir minst like dyrt som et tradisjonelt bygg. Fordelen er at bygget er mer fleksibelt.  

Halm og hugd flis pluss fast arel
Brundtland forteller at binger med halmtalle bør ha et lag med hugd flis i bunn og hvete- eller bygghalm over. Havrehalm er ikke egnet, den suger mye mindre vann. Han anbefaler også en form for drenering i gulvet før eller rundt tallearealet. På sommerstid kan det fort bli for varmt i talla.

– Derfor er det viktig at storbingene har noe fast betongareal slik at grisen kan velge, sier Brundtland.

En fordel med store binger er at tapere lettere kan gjemme seg. Samtidig kreves mer av røkteren for å observere alle grisene hver dag. Dette er enklere i en liten binge.

– Fôrforbruk og tilvekst blir omtrent det samme i store og små binger. Grisen er lat og må ha kort vei til fôr og mat. Og det må være kort vei fra mat til vann, sier Brundtland. 

Slo sammen to binger
Forskningsprosjektet Griseløftet ble presentert på Gris i ’22. Der har en hatt forsøk hvor to binger med ni slaktegriser er slått sammen til én ved å fjerne grinda mellom to binger. Resultatet når det gjaldt tilvekst, fôrforbruk og dekningsbidrag ble omtrent likt. Det vil si at en fikk litt høyere dekningsbidrag når en ikke slo sammen bingene. 

Men samtidig ble det registrert mindre sår og biting i den store gruppen. Med hensyn til dyrevelferd fungerer det en anelse bedre å slå sammen to binger. Samme prosjekt sammenlignet også en plass på 1 m2 per gris mot 1,5 m2 per gris. Heller ikke det gav spesielt stort utslag i fôrforbruk, tilvekst og dekningsbidrag per gris. Og i dekningsbidrag per grisehus blir det klart mindre igjen om en brukte et areal på 1,5 m² per slaktegris.