Storbinge i gamlefjøset

Svin nr. 9 – 2022. Bildet: Grisen trives i den gamle låven på halmtalle. Tallen kjøres ut med traktor etter hvert innsett. 

Vi er i Kodal ved Sandefjord. Innerst i Bergeveien ligger de to Bergegårdene side om side.
Odd-Jonas Askjem (26) har kjøpt begge på det frie markedet. Den første kjøpte han for fire år siden. Den andre fikk han tilbud om å kjøpe i år. 

– Når banken sa ja måtte jeg gripe muligheten. Da kjøpte jeg også nabogården, forklarer Odd-Jonas. 

Odd-Jonas Askjem (26) har satset friskt og håper renta ikke øker mer enn den har gjort.

Kostet 14 millioner
Nå eier han 260 dekar dyrka jord, 900 dekar skog, tre våningshus pluss en litt nyere og en gammel låve. Dette har kostet 26-åringen over 14 millioner. I tillegg er den gamle låven renovert for over én million. Her har Odd Jonas et fjøs til ammeku med utvendig fôrbrett.

I halve låven har Askjem i dag ammeku, mens det er gris i den andre halvdelen. Odd-Jonas er utdannet tømrer. Han har gjort all ombygging selv. 

– Planen var egentlig bare ammeku, men ammekyrne trenger ikke fjøsplassen på sommeren. Dessuten trenger jeg ikke all plassen til ammuku når jeg bygger opp besetningen, forklarer Askjem.

Nå skal han slakte ut sitt andre innsett med 170 slaktegris. De har hatt 240 m2 med halmtalle å boltre seg på. 

4000 kr per slaktegrisplass
Rommet der grisen går har noen kriker og kroker og går inn i den gamle låven. Det er støpt et flatt gulv og innredet med storfeinnreding. Tørrfôr­automater for grisen er plassert i en egen del. Bingen har både drikkenipler til gris pluss storfe drikkekopper grisen også bruker. Odd-Jonas har 170 slaktegris på 240 m². Det vil si at han har 1,4 m² per gris. 

Låven med utvendig fôrbrett er påbygd for en drøy million. Ammekyrne i bingen til høyre. Grisen er til venstre bak grinden.

– Bingen til gris har kostet meg ca. 600 – 700.000 kr. Jeg kunne kanskje hatt litt flere griser i storbingen, men det viktigste er at det ikke blir halebiting eller at halmforbruket blir for stort, sier Odd-Jonas.  

Kodal-bonden opplyser at begge innsetta har gått veldig bra. Dekningsbidrag pr gris ble 470 kr på første innsett. Men dyrt kraftfor gir trolig lavere dekningsbidrag på innsettet som nå skal slaktes. Askjem har tenkt å gjøre et par forbedringer i storbingen og vurderer et nytt innsett kanskje allerede i vinter. Bingen er uisolert og har åpen vegg over forbrettet.

– Nå ligger låven lunt, men jeg tenker å sette på en enkel duk eller gardin så det ikke kan bli trekk i bingen, sier Odd-Jonas. 

Slaktegrisen bidrar positivt
Nå er ikke den unge bonden helt uten erfaring fra gris. Ved siden av gården jobber han for grise- og ammekubonde Bjørn Erik Gran i Andebu.

– Jeg har lært mye der, forteller Odd Jonas.

Selv er han også fra gård i nabobygda Andebu. Den gården ble solgt da han var 12 år. Men i dag er begge foreldre involvert i drifta på sønnens gård. 

– De er til stor hjelp, sier den unge bonden. 

Selv har han faktisk nesten full stilling ved siden av. Dels som tømrer og dels ansatt hos Bjørn Erik Gran. Og i tillegg til egen jord, leier han over 400 dekar. Askjem har kornproduksjon på litt over halve arealet. Resten er grovfor i rundballer. På fjøset er det 30 ammekyr og han leier også et fjøs der innkjøpte okser fôres opp. 

– Jeg setter bort tresking og rundballepressing, men prøver klare resten av jobben selv. Banken har regnet ut at likviditeten går i pluss hvis renta holder seg under 4,5 %. Det krever at jeg har ei årslønn ved siden av gården. Men enda høyere rente blir en bekymring, sier Odd-Jonas. 

En slags netto
SVIN har regnet ut at hvis dekningsbidrag faller til 400 kr, Askjem har kun to innsett i sommerhalv­året og renta stiger til 5 %, blir likevel over halve dekningsbidraget en slags netto for den unge bonden. 

Det vil si at grisen bidrar klart positivt. Hvis en regner et arbeidsforbruk på en halvtime per slaktegris, får Odd Jonas en timebetaling på over 400 kr i svineproduksjon. Det er den lave investeringskostnaden som gir høy timebetaling.