– Stor variasjon i hvordan norske griser har det

Svin nr. 2 – 2023. Bildet: Inge Erlend Næsset er direktør i avdeling for regelverk og kontroll i Mattilsynet. Foto: Mattilsynet.

Det mener direktør Inge Erlend Næsset i avdeling for regelverk og kontroll i Mattilsynet. Svin har intervjuet Næsset og stilt ham noen spørsmål i etterkant av offentliggjøringen av resultatene fra tilsynskampanjen om dyrevelferd i norsk svineproduksjon.

Mattilsynet og flere andre aktører mener at resultatene fra tilsynskampanjen «ikke er godt nok.» Kan det utdypes fra Mattilsynets ståsted hva som ikke er godt nok og hvorfor det ikke er godt nok? 

Mattilsynet har gjennom tilsynskampanjen sett at det er stor variasjon i hvordan norske griser har det. Det er avdekket ett eller flere regelbrudd i vel halvparten av de inspiserte svinebesetningene, og en del driver veldig dårlig, med mange og/eller alvorlige regelbrudd. Det er ikke godt nok. Veldig ofte gjaldt regelbruddene for lite rotemateriale og strø og for dårlig oppfølging av syke og skadde dyr. Vi ser særlig alvorlig på at vi finner så mange tilfeller av mangelfull oppfølging av syke og skadde griser. 

Hva kommer Mattilsynet til å gjøre for å følge opp tilsynskampanjen og sørge for at det blir mindre regelbrudd? 

Vi må bruke noe tid på å vurdere riktig oppfølging. Veiledning er et av våre viktigste virkemidler, og vi har nå mer kunnskap om hvilke deler av regelverket det blir viktig å veilede dyreholdere på. Strø, rotemateriale og behandling av syke og skadde dyr er områder vi særlig vil følge opp, og vi har blant annet laget to nye veiledningsfilmer om bruk av strø og rotemateriale. Videre etablerte vi i 2022 nye retningslinjer for systematisk arbeid med «kronisk dårlige dyrehold». 

For å sikre en varig bedring i svinenæringa, må hele nettverket rundt dyreholdene bidra. Bondeorganisasjonene, næringen og andre aktører i nettverket vil i tillegg til Mattilsynet kunne bidra til god dyrevelferd i norsk svineproduksjon. Vi må med våre ulike roller jobbe godt sammen, ha en god dialog og utveksle relevant informasjon. Samtidig er det viktig å understreke at det er hver enkelt dyreholder som har ansvaret for å følge regelverket, og sørge for at grisene har god velferd og trivsel. 

Er det etter Mattilsynets oppfatning slik at rapporten avdekker at dyrevelferden innen norsk svinehold er på et kritisk dårlig nivå?

For mange produsenter har brudd på regelverket vært knyttet til strø, rotemateriale og syke og skadde dyr. Men vi har også sett at mange svineprodusenter driver bra. Noen driver godt over kravene i regelverket, andre driver dårlig eller veldig dårlig. Det at vi finner regelverksbrudd i mer enn halvparten av svineholdene, er ikke godt nok. Det er helt klart behov for bedring i mange dyrehold og på flere områder. Samtidig er det viktig å anerkjenne at mange driver godt med god velferd. Det er heller ikke sånn at alle som har fått et vedtak fra Mattilsynet i kampanjen har en sterkt kritikkverdig drift og vanskjøtter dyrene sine, men det er viktig at alle som har fått veiledning eller andre reaksjoner iverksetter tiltak som gir en varig bedring av de manglene som er påpekt. De som driver veldig dårlig må enten raskt få til en varig bedring eller avvikle.

Ingen av svineprodusentene i Mattilsynets tilsynskampanje ble anmeldt, selv om det ble avdekket regelbrudd som omhandler mangelfull behandling av syke og skadde dyr. Mener Mattilsynet at dere har for høy terskel for aktivitetsforbud og/eller politianmeldelse?

Mattilsynet har flere reaksjonsformer for å få dyreholderen til å følge regelverket. Reaksjons­formen skal stå i forhold til hvor alvorlig regelverksbruddet er, og hva som vurderes å være en hensiktsmessig reaksjon i det enkelte tilfellet.

Vedtak må ha hjemmel i lov. Det betyr at vi ikke kan kreve at dyreholderen skal gjøre noe som han ikke har plikt til etter dyrevelferdsloven og forskriftene. I de fleste tilfeller blir påleggene fra Mattilsynet fulgt. I motsatt fall benytter vi såkalt opptrappende virkemiddelbruk for å oppnå at regelverket etterleves. Dette betyr at vi fatter nye vedtak med strengere virkemidler. I alvorlige tilfeller kan vi gi forbud mot å ha dyr eller forbud mot å drive med bestemte aktiviteter med dyr. Dette er ingen straff for noe man har gjort, men skal beskytte dyr mot å bli påført lidelse i frem­tiden.

Hvis regelbruddet er svært alvorlig, anmelder vi dyreholderen til politiet, men det har ingen hensikt å anmelde absolutt alle regelbrudd til politiet. Vi har nettopp hatt et møte med ­Økokrim, for å diskutere Mattilsynets praksis med å anmelde brudd på dyrevelferdsloven. Dette er viktig for å utvikle samarbeidet med politiet i saker om dyrevelferd, og for å følge opp tilsyns­kampanjen. Det er straffbart å bryte dyrevelferds­loven, og vi må alltid ta hensyn til prinsippene om likebehandling og forholdsmessighet. Vi vil diskutere dette videre med politiet for å utvikle samarbeidet om de alvorlige sakene.

Hver enkelt bonde har ansvar for å sette seg inn i regelverket og for at dyra har det bra. I forkant av tilsynskampanjen ble det etter det Svin erfarer informert godt om hva som skulle sjekkes, og det ble utviklet detaljert veiledningsmateriell som også kunne hjelpe bøndene til å forstå hvordan Mattilsynet kom til å vurdere de ulike sjekk­punktene. Hva tror dere kan være årsaken til at det allikevel ble avdekket over 50 prosent regelbrudd i norske svinebesetninger?

Det kan være ulike grunner til at svineprodusenter ikke følger gjeldende regelverk. Gode holdninger til dyrevelferd, kunnskap om dyras behov og gjeldende regelverk, samt effektive driftsrutiner er forutsetninger for å kunne drive godt og i tråd med regelverket.   

Hvordan mener Mattilsynet at det står til med dyrevelferd innen norsk svinehold sammenliknet med andre land, f.eks. Sverige, Danmark og Tyskland?

Norge har på enkelte områder strengere regelverk enn det harmoniserte regelverket i EU. Ut over dette har vi ikke grunnlag for å gjøre en objektiv vurdering eller sammenligning med andre land.

Et av punktene i tilsynsrapporten gjelder vann. Hvis en bonde har ei loddrett rekke med to eller tre nipler og åtte griser i bingen, blir det da en mangel?

Nei, ikke hvis anlegget og den øvrige drifta sikrer at hver gris i bingen hele tiden har tilstrekkelig med vann tilgjengelig. Dette må vurderes konkret i hvert fjøs og hver binge.

Hvis samme bonde har våtfôring, blir det fortsatt gitt avvik?

Våtfôr reduserer grisenes behov for vann og kan bidra til at kravet om vann er oppfylt for disse grisene. Vi vil imidlertid anbefale å ha anlegg med en kapasitet som gir grisene nok vann uansett fôr. Det er lite å tjene på å drive på grensa av det lovlige.

Flere Svin har snakket med etterlyser hvorfor Mattilsynet ikke rangerer anmerkningene i tilsynskampanjen etter alvorlighetsgrad. Svin har fått kjennskap til at det har vært flere svært godt drevene svinebesetninger som har fått vedtak om mangler eller avvik i fjøset. Vårt inntrykk er at svineprodusenter opplever det som veldig uforutsigbart om besetningen er «god nok» ved inspeksjon. Mange opplever nok at det kan virke litt tilfeldig om en havner blant den halvdelen som har alt i orden eller i den halvdelen som har avvik. Når dette i neste omgang kobles til uttalelser om at det ikke er godt nok, og samtidig med at de aller verste bildene vises, da blir helhetsinntrykket fort feil. Mener Mattilsynet at det ikke er relevant å gradere alvorligheten i regelbruddene?

I kampanjen har vi sett at mange svinehold har fått ett eller noen få vedtak. Alvorlighetsgraden varierer, noe vi har vært tydelige på. I en del av disse tilfellene dreier det seg om dyrehold som jevnt over er bra. I de minst alvorlige tilfellene skal det veldig lite til for å tilfredsstille kravene i regelverket, men det er viktig at alle regelbrudd tas tak i. Vi ønsker å få til en forvaltning der slike produsenter ser på våre vurderinger og reaksjoner som nyttig hjelp til å etterleve regelverket på en god måte, ikke som uberettiget kritikk.   

Opplever dere at mediedekningen etter at rapporten ble presentert gjenspeiler funnene, og at dekningen er fair overfor norsk svineproduksjon og norske svinebønder?

Det får være opp til andre å bedømme. Vi har forståelse for at det kan være vanskelig for svinebønder som driver godt, når stygge bilder og eksempler blir vist i media.

Mener Mattilsynet at mediedekningen etter rapportframleggingen gir et balansert bilde av virkeligheten i norsk svinehold?

Det må igjen være opp til andre å bedømme. Vi har sett at mange svineprodusenter driver bra, med få eller ingen regelbrudd. Noen driver godt over kravene i regelverket. Andre svineprodu­senter driver imidlertid veldig dårlig, med mange og/eller alvorlige regelbrudd. Mattilsynet har gjennom tilsynskampanjen sett at det er stor variasjon i hvordan norske griser har det.

Dagbladet kaller norsk svinehold for «en grisetragedie», «noe svineri» og konkluderer på bakgrunn av rapporten til Mattilsynet at «dyremishandling er ikke et attraktivt produkt å selge». Er dette karakteristikker og oppfatninger Mattilsynet stiller seg bak?

Dette må stå for Dagbladets regning, men vi kan avkrefte påstanden om at manglende etterlevelse av regelverk for dyrevelferd i norsk svineproduksjon skyldes grunnleggende utfordringer med hele produksjonssystemet, slik det av enkelte tidligere har blitt hevdet.

Rekruttering i landbruket er etter manges mening nødvendig for å vedlikeholde og styrke matsikkerheten i landet. Har Mattilsynet noe ansvar for å påvirke dette?

Mattilsynet skal både sikre helsemessig trygg mat, fremme god dyrevelferd og dyrehelse, og ivareta hensynet til aktørene langs hele matproduksjonskjeden. For å sikre en varig god bedring i svine­næringa, må hele nettverket rundt dyreholder bidra. Bondeorganisasjonene, næringen og andre aktører i nettverket, vil i tillegg til Mattilsynet, kunne bidra til god dyrevelferd i norsk svine­produksjon. Vi må med våre ulike roller jobber godt sammen, ha en god dialog og utveksle relevant informasjon.

Det opplyses i rapporten om at majoriteten av regelbruddene skyldes at det ikke blir gitt nok strø og rotemateriale. Selv om det etterstrebes at det skal være strø og rotemateriale tilgjengelig til alle døgnets tider, er Svin kjent med at dyrene i noen binger kan spise og «bruke opp» strø og rotemateriale i løpet av noen timer. Blir dette hensyntatt når inspeksjonen ble gjort langt på dag?

Det ble tatt hensyn til når på døgnet tilsynet ble utført, for å unngå skjevheter i statistikken. Selv i de beste svinehold vil det være noe variasjon i løpet av dagen. For å sikre en så god kartlegging som mulig har vi i tillegg gjennomført felles opplæring og benyttet de samme kravpunktene.

Svært liten andel (ca. 3 %) av besetningene har fått anmerkning for «ikke brukt strø og rotemateriale», mens en større andel (26 % for strø, og 35 % for rotemateriale) får anmerkning om «for lite strø og rote­materiale». Kan det være snakk om en skjønnsmessig vurdering om hva som er tilstrekkelig og er kontrollørene fra Mattilsynet kalibrert godt nok med bondens oppfatning om hva som er nok strø og rotemateriale?

For å sikre mest mulig enhetlig tolkning av regelverket og gode skjønnsmessige vurderinger i tilsynet over hele landet, har inspektørene fått grundig opplæring og vært på bransjekunnskapskurs hos Norsvin. Det er også laget en fagstøtte, som både inspektører og bønder har tilgang til
på nett.

Vi ser at dyrevelferden på landsbasis kan få et viktig løft dersom kravene til rotemateriale og strø blir bedre etterlevd.

Hvilke råd har Mattilsynet å gi bønder som vurderer å investere og satse på gris?

Bygg solide nettverk, og søk råd og informasjon der ekspertisen finnes, gjerne også hos oss i Mattilsynet. Det er viktig å sette seg godt inn i regelverket og hva som kreves for å gi grisene god dyrevelferd, og vi ønsker å hjelpe alle som vil drive med gris, slik at de kan etterleve regelverket og ha god dyrevelferd.