Publisert: 04.05.2023 Oppdatert: 04.05.2023

Stikkord:

Overgangen til SPF

Stor suksess i alle ledd med omlegging til SPF

På Sørlandet gikk de i gang med et SPF-prosjekt i 2018. Nå har de fleste av de rundt 30 besetningene i regionen SPF-status.


Svin nr. 4 – 2023. Bildet: Datteren Marit skal følge i Alf Eivinds fotspor. Med tider og stunder ønsker hun å overta gården og drifta.

 

 

Ifølge fylkesleder Alf Eivind Myren (44) i Norsvin Agder er smågrisprodusentene med SPF-status de mest populære i markedet.

– Det er flere smågrisprodusenter som har fastavtale med slaktegrisprodusenter. Når du legger om til SPF, da blir du litt mer populær. Det er nok slaktegrisprodusentene som får den største gevinsten når det blir lagt om til SPF. Det skyldes bedre resultater for tilvekst og fôrutnyttelse, sier Myren.

Gjort mye bra
Myren mener at SPF-prosjektet som ble igangsatt på Sørlandet har gjort mye bra for grisenæringa sørpå generelt.

– Vi har satt i gang praten om grisen i bondenæringa og folk har fått det på tunga. Det er flere nye og unge produsenter som vil og er i gang. Både slaktegris og kombinert. Det er bra for hele landbruksnæringa at grisen er representert i Agder. De som driver med ku og sau drar nytte av det. Blant annet i forhold til slakteristruktur og transport av kraftfôr, sier Myren.

Satellitt i Sommerveien
Alf Eivind Myren bor på Myren Gård i vakre Vegårshei sammen med kona Kirsten Helen (42), datteren Marit (18) og sønnen Eivind (20). Gården er satellitt i Sommerveien purkering som la om til SPF i 2021. Sommerveien har 750 purker og leier ut drektige purker inseminert med norsk duroc til åtte satellitter. To av disse driver kombinert. Det meste av smågrisen på Sørlandet kommer fra disse satellittene. Myren – som la om til SPF i 2021 – får 30 griseklare purker hver 8. uke. 

Var av de første
Sammen med de andre i purkeringen, var Myren landets første satellitt som la om til SPF. Han og kona har en egen fødeavdeling med et smågrisrom ved siden av. De har også ammeku og bier. Gården selger honning under eget merke.

Myren har grisehus fra 2009, men har bygget på ekstra smågrisrom i ettertid. I forbindelse med omlegging til SPF ble det også lagt nytt acrylgulv i avdelingene og byttet lysarmatur til ledlys. Myren selger i dag 300 smågriser per pulje til en fast slaktegrisprodusent. Øvrige smågriser går til spotmarkedet. 

 

Gården Myren er satellitt i Sommerveien purkering som la om til SPF i 2021.

 

Planer om utvidelse
Nå legges det planer for en mulig utvidelse.

– Det er på blokka foreløpig. Vi holder på med tegninger og anbud. Det dreier seg om et påbygg på 500 kvadratmeter som inneholder en ny fødeavdeling til 46 purker. Vi gjør da om den gamle føde­avdelinga til smågrisrom. Det er mest sannsynlig en ny slaktegrisprodusent som har lyst til å starte opp i naboområdet her. Med 46 purker kan jeg forsyne to slaktegrisfjøs hver 8. uke. Den nye og den gamle faste kunden, sier Myren. 

Det produseres per i dag vel 2700 grisunger årlig på Myren Gård.

Gode støtteordninger
Til sammen blir det en investering i størrelses­orden seks til sju millioner. 

– Vi er jo heldige i Agder som har Innovasjon Norge med oss. De er veldig behjelpelige med støtteordninger. Kanskje opp mot 35 prosent i enkelte prosjekter. Innovasjon Norge var involvert i omlegging av SPF i purkeringen også, sier Myren.

Han mener det er viktig å skryte litt av bidrags­ytere og samarbeidspartnere. 

– Agder er et stort fylke, men vi er allikevel ikke mange produsenter. Men etter at vi la om har som sagt interessen blitt større. Jeg vil gjerne også skryte litt av rådgiver Marianne Rasmussen i Nortura. Hun er svært dyktig og har betydd mye for SPF-pro­sjektet på Sørlandet. Hun har bistått meg her med min omlegging, sier han. 

Angrer ikke
Myren angrer ikke på at han la om.

– Det går så det griner. Når vi hørte om folk som pratet om SPF, så trodde vi nesten de vaset litt. Det er faktisk tilfelle det de sa. Vi merker det på antall avvente. TN70-purkene er friske og flinke til å ta vare på ungene sine. De vokser fortere, og vi avvenner de ca. ei uke tidligere enn før. Det er noen kilo kraftfôr i løpet av et år, sier han.

Da Alf Eivind og Kirsten Helen bygde fjøset ble det satt inn 6,5 kvadratmeter store binger. Fikseringsgrinda står bare i veien. Den brukes aldri, bortsett fra i de to timene når det skal kastreres.
Det har sammenheng med HMS, sier Alf Eivind.

Fiksering blir forbudt
Han regner med at fiksering blir forbudt med den nye dyrevelferdsmeldinga som kommer, og mener det er bare for produsentene å omstille seg. Man må røkte fjøs på en litt annen måte. 

– I 2008 ble vi anbefalt å bygge med fiksering. Vi benyttet fiksering under grising i starten. Men når det ble satt søkelys på det, kuttet vi fiksering med en gang. Og vi har jo bare økt resultatene etter at vi kuttet det ut. Under grising er grinda bare i veien. Det skal bli godt å få den ut, sier Myren.

Fødebingene i fjøset til ekteparet er bygd tungvint.
– Vi har smågrishjørnene vekk fra gangen. Rent praktisk skulle jeg ønsket å ha smågrishjørnene inn mot gang. Når vi skal kastrere grisen, kan vi da stenge smågrisen inn i hjørnet ut mot gang. Da kan vi gå i gangen og plukke opp smågrisene når vi kastrerer, i stedet for å måtte gå inn i bingen å hente dem helt innerst i hjørnet. Ei purke kan jo være hissig. Hun er opptatt av å få tak i ungen som skriker. Det er morsinstinkt, sier Alf Eivind.  

Godt miljø på Sørlandet
Som fylkesleder i Agder er Alf Eivind opptatt av å skape et miljø blant produsentene på Sørlandet. 

– Vi prøver å finne på en del aktiviteter. Det må ikke nødvendigvis bare være faglig, men at vi treffes sosialt. Sørlandssamlinga (45 år i år) som Norsvin Agder arrangerer sammen med de andre samvirke­organisasjonene, årsmøtet, studiesamling, svinekafe og en familiesamling på sommeren er viktige sosiale og faglige samlinger. Det er viktig å ha med de som skal overta gården. De må oppleve i praksis at det er morsomt å være grisebonde, sier han. 

Og ifølge Myren gror det i bunn på Sørlandet. Det er en yngre generasjon som vokser opp og inntrykket fylkeslederen har, er at det er interesse fra de unge for å overta gårdene. 

 

Alf Eivind Myren bor på Myren Gård i vakre Vegårshei sammen med kona Kirsten Helen (42), datteren Marit (18) og sønnen Eivind (20). Her har vi Eivind på låvebrua sammen med datteren.

 

Datteren skal overta
Hans egen datter Marit har bestemt seg. Hun skal følge i farens fotspor. I dag går hun 2. året ved Tomb videregående skole. Til neste år er hun utdannet agronom.

– Jeg vurderer å bli lærling i anleggsgartnerfaget etter Tomb. Det ingen konkrete planer ennå om når overtakelse kan finne sted. Men det er en drøm og et mål når tida er der, sier Marit.

Sønnen Eivind studerer økonomi og ledelse på Universitetet i Sørøst-Norge i Bø. Han jobber deltid i Bondekompaniet i Tvedestrand. Alf Eivind og Kirsten Helen skilte ut ei festetomt for å bygge grisehuset før de overtok. De overtok gården i 2012. Gården har rundt 600 mål skog, men lite dyrket mark. Ammeku­fjøset ble bygget i 2018.