– Stillstand er tilbakegang

– Stillstand er tilbakegang

Svineproduksjon på Bækken har det vært lenge. Men nå er det nye eiere på garden, og de vil videreutvikle eiendommen slik at den også i fremtiden kan forbli en selvstendig drivverdig enhet.

– Ja, det er planen. Stillstand er tilbakegang. Derfor har vi satt oss som mål å utvikle både jordbruksgrunnlaget og svineproduksjonen slik at det blir rom til én eller flere arbeidsplasser på heltid. Vi har også en plan for ammekuproduksjon, men den får hvile til vi har loset første trinn i griseprosjektet i havn. Jordbruksgrunnlaget har vi allerede gjort noe med. Fra snaut 200 dekar jord har vi nå kjøpt og leid, så vi disponerer 450 dekar. Vi har også et tett driftssamarbeid med svogeren min, slik at vi til sammen samarbeider om drifta av 1300 dekar. Nå står økt svineproduksjon for tur, sier Vidar Julien (48) til Svin. Han står nå foran første byggetrinn. Men som han sier; utviklingen stopper ikke der. Allerede ved første byggetrinn må en tenke igjennom hva som kan være aktuelle andre eller tredje byggetrinn. Slik tenkte også hans svigerfar Leif Bye da han bygde ut garden og svineproduksjonen i løpet av 1980- og 1990-årene.

Utvikling må til

– Vi kan like det som skjer eller ei. Men utviklingen stopper ikke opp. Etter mitt skjønn er det to måter å forholde seg til dette på. Du kan enten velge å engasjere deg politisk for å stoppe eller endre utviklingen, eller du kan bruke energien på å gjøre det beste ut av det som til enhver tid er mulig. Uansett så tror jeg at vi får færre og større driftsenheter. Det er uunngåelig hvis produksjonskostnadene per produsert enhet skal holdes på et akseptabelt nivå. Personlig synes jeg det er litt synd at vi er begrenset av 1500 slaktegriser, vi som planlegger kombinert produksjon opp til konsesjonsgrensa. Er det egentlig riktig at alle fritt skal kunne planlegge og bygge for gris? Vips så har vi overproduksjon igjen. Jeg har nok litt mer sans for å lukke produksjonen, men den må naturligvis økes i takt med markedsutviklingen. Jeg synes i hvert fall at spørsmålet bør debatteres, sier Julien.

40 årspurker i kombinert

Britt og Vidar overtok Bækken 1. januar 2006 etter foreldrene hennes. Garden ligger på vestsida av Glomma i Grue kommune i Hedmark. I dag er det, foruten kornproduksjonen, cirka 40 årspurker i kombinert produksjon som gir rundt 850 smågriser i året. Halvparten blir solgt, og resten fôres fram til slaktegris. Mer er det ikke plass til i den eksisterende bygningsmassen som består av et ombygd kufjøs fra 1950-tallet og påbygg i tre omganger, sist i 1999 med talleavdeling for purkene. Det er blant annet kjøpt til noen eiendommer i nabolaget for å styrke jordgrunnlaget. Alt drives som én enhet, og Vidar står for drifta og opptrer i det daglige som eier og driver. Han har bred yrkeserfaring fra andre næringer tidligere, men har hele tida hatt et nært forhold til landbruket. – Jeg vil utvikle garden til et interessant sted å jobbe for en eller flere. Men sjøl om jeg skal lede virksomheten i det daglige, så betyr ikke det at jeg hele tida skal gjøre alt. Slik er det ikke andre plasser i næringslivet heller. Jeg ønsker fortsatt å kunne legge opp mitt løp, sier Julien.

Slik har Vidar gått fram

– Som svineprodusent er han ganske fersk. Det var derfor behov for å plusse på kompetansen. Julien: «Det var veldig nyttig for meg å gå Norsvinskolen».

– Vidar samlet økonomisk informasjon fra ulike, men relevante kilder, inkludert egen erfaring fra selvstendig næringsvirksomhet. Dette har resultert i en utviklingsplan for Bækken, en driftsplan, dekningsbidragskalkyler, budsjett og handlingsplan.

– Han orienterte seg om muligheter for lån, tilskudd og rentestøtte, blant annet fra Innovasjon Norge. Det kreves likningsoppgjør og tilleggsskjema for de to siste driftsåra som vedlegg ved søknader dit. I Hedmark var søknadsfristen for å søke om evt. tilskudd, rentestøtte og lån 1. februar. Vidar Julien har søkt om fullfinansiering av det nye byggeprosjektet i Innovasjon Norge. Det blir spennende å se hvilken sammensetning myndighetenes forlengede arm eventuelt anbefaler.

– Julien: «Sier de nei, er det egentlig et svar på hva som er mulig i dagens norske landbruk. Da vil det også være meningsløst å bruke egne penger for å få i gang et slikt prosjekt. Jeg kunne ha brukt egne penger også, men jeg mener at et slikt prosjekt uansett må kunne stå på egne ben økonomisk hvis det skal ha livets rett». Det koster å bruke egne penger også.

– Status når dette skrives er at søknad om finansiering av prosjektet i Innovasjon Norge ventelig avgjøres på forsommeren. Innovasjon Norge og landbrukssjefen i Grue kommer på befaring til Bækken på den tiden dette leses.

– Vidar har reist mye rundt for å se på andre grisehus med ulike planløsninger. Som Vidar sjøl sier; «Jeg føler at ulike driftsopplegg og driftsforutsetninger har vært 360 grader rundt oppi hodet mitt. Men til slutt fant jeg det jeg tror er en bra løsning her».

 – Han har kontaktet bygg- og innredningsfirmaer for å konkretisere de forutsetningene han til sjuende og sist gikk for. FTS ble for dyrt. Løsningen blir å la smågrisene gå igjen i bingen til de er ca 30 kilo. De satser på fortsatt kombinert produksjon med cirka 60 årspurker og 1300 slaktegriser i året. Status når dette skrives, er at det er inngått avtaler med et byggefirma og et innredningsfirma. Forutsetningen for avtalene er at finansieringen går i orden.

– Totalbudsjettet er på 8,5 millioner kroner. Da er nybygg og all ominnredning av de gamle avdelingene inkludert. Det samme er et gardsvarmeanlegg, der det mest sannsynlige alternativet er biovarme fra gjødselrenner og gjødselkum, mens økonomien i et flisfyrt gardsvarmeanlegg fortsatt er under vurdering. Forventet omsetning etter utvidelsen er ca 2,7 millioner (ekskl. mva). Årlig DB ventes å være ca 870 000 kroner før tilskudd og renter. En nedskrivning på 20 år krever minst 400 000 kroner i avdrag i året. Det store spørsmålet er om dette gir tilfredsstillende økonomi.

– Julien: «Hvis en ser på de kalkylene jeg har lagd, så er ikke økonomien i prosjektet bedre enn den bør være. Nå har nok jeg valgt ganske forsiktige anslag på flere av de viktige forutsetningene, det vil si konservativt inntektsanslag og stram kostnadsstyring. Likevel vil jeg si at dette egentlig er et høyrisikoprosjekt hvis en ikke har noe annet å lene seg på. Økonomien er ikke optimal, men grei. Hvis Innovasjon Norge gir meg sjansen, så skal jeg gjøre jobben. Jeg tror ikke tidsforbruket i det nye driftsopplegget er så veldig mye mer tidkrevende enn i det gamle. Produksjonen blir veldig effektivisert i forhold til i dag, hvor vi driver i flere avdelinger i to etasjer, med blant annet manuell bæring av fôr til andre etasje.»