Sterkere konsentrasjon i svineproduksjonen

Sterkere konsentrasjon i svineproduksjonen

Enkelte områder av landet er i ferd med å miste mye av sin svineproduksjon. Rogaland har ekspandert svært mye. Nord-Trøndelag og noen få Østlandsfylker klarer å opprettholde sine andeler.

De som taper er områder med små besetninger og store avstander, eller bynære områder med mange alternative muligheter.

Omstillingstakten i svinenæringa fortsetter. Parallelt med at effektiviteten øker, viser offentlig statistikk (søknad om produksjonstillegg) at total antall purker er tilnærmet stabilt, og at besetningene over hele landet har økt betraktelig de senere åra. I løpet av de fem siste åra har besetningene blitt 60 % større.

STRUKTURENDRINGER

Hevingen av konsesjonsgrensa førte til et nytt hopp i besetningsstrukturen, samtidig med at vi gikk inn i den forventede overproduksjonsproblematikken. Gjennomsnittsbesetningen er nå på 29,0 avlspurker og disse leverer 324 slaktegris (se tabell 1). Det vil si at gjennomsnittsbesetningen har 900 slaktegrisenheter i konsesjonssammenheng, mens grensa er 2100. 30 % av besetningene har nå ca. 70 % av purkene. Ca. 15 % av besetningene har i dag produksjon på eller over dagens konsesjonsgrense. Figur 1 viser strukturutviklingen siden 1995. I løpet av 10 år er antall svineprodusenter halvert, mens besetningene er fordoblet.

ROGALAND ØKER

I løpet av de siste fem åra har Rogaland økt purketallet med hele 22,7 %. Hver fjerde gris her i landet blir nå født i fylket, og besetningsstørrelsen er 33 avlspurker i gjennomsnitt. Det meste av økningen kom etter siste heving av konsesjonsgrensa. Ut fra semintallene så langt i år har produksjonen flatet ut.

VARIERENDE PÅ ØSTLANDET

Selv om hele 43 % av purkene befinner seg på Østlandet, har produksjonen gått noe ned. De fleste purkeringene er etablert i dette området, og de er helt klart med på å holde produksjonen oppe. Akershus fylke, med svært mange alternative arbeidsplasser, har redusert purketallet med hele 18,7 %, og semintallene tyder på at utviklingen fortsetter. Østfold og Hedmark er stabile. Telemark, som i utgangspunktet er et lite grisefylke, har hatt stor reduksjon, men nyetablering av purkering er i ferd med å snu trenden.

Det stilles et stort spørsmålstegn ved utviklingen i Vestfold. Svineprodusentene i fylket har de siste 10-år vært svært offensive, mens semintallene tyder på at noe er i ferd med å skje. For det siste året kan dette kanskje forklares noe med overgang til satelitter i forbindelse med purkeringen i Telemark. Oppland, som tidligere var ett av landets beste svinefylker, mister stadig terreng.

NORD-TRØNDELAG STABIL

I Trøndelag produseres 20 % av landets griser. Nord-Trøndelag har klart å stabilisere sin produksjon og enkelte kommuner i fylket er i sterk ekspensjon. Prosjektet «Best på Gris 2010» bør kunne gi positive ringvirkninger som sikrer miljøet. Sør-Trøndelag derimot taper stadig.

SÅRBARE OMRÅDER

Agder- og Vestlandsfylkene (unntatt Rogaland) samt Troms og Finnmark har ikke mer enn 292 besetninger igjen med purker sammenlagt. Antall besetninger og antall purker har gått jevnt nedover. Et lite unntak er Vest-Agder, der etablering av purkering har ført til økning. I Hordaland har 70 % av besetningene forsvunnet på 15 år. Også i Sør-Trøndelag og deler av Østlandet ser vi noe av samme trenden. Selv om besetningsstørrelsene har økt, har de sakket akterut. Det er større avstand mellom produsenter og gardene har stort sett annen husdyrproduksjon i tillegg.

NÆRINGSPOLITISK VIKTIG

Norsvin har hele tiden forfektet nødvendigheten av ha gris i hele landet. Svineproduksjonen er en volumproduksjon, som er vesentlig for det øvrige landbruk og næringsliv i distriktene. Vi ser nå at enkelte områder er i ferd med å miste sine svinemiljøer, samtidig med at de ikke har muligheter for å ekspandere i sitt nærmiljø. I disse områdene dyrkes det lite eller ikke korn, og gjødsla må spres på grovfôrareal. Spredearealet begrenser produksjonen, og stordriftfordelene kan ikke utnyttes fullt ut. Kostnadene blir derfor noe større og i en situasjon med små marginer gir dette utslag i større økonomisk sårbarhet. I dag gis det betydelig distriktstøtte (kr 5,40 per kg) i Nord-Norge og ubetydelig støtte på Vestlandet (0,54 per kg). Distriktsstøtta er årsaken til at svinenæringa i Nordland er rimelig stabil. Mye tyder på at det må innføres distriktsstøtte også i andre områder, dersom svinenæringa skal overleve her. Det kan imidlertid være politisk vanskelig å øke denne type budsjettstøtte (blå boks WTO), og man bør se på andre kreative løsninger. Uansett er svinemiljøet svært viktig i disse områdene, og Norsvins lagsapparat har en svært viktig oppgave foran seg.