Publisert: 11.12.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Sterk ungpurkefôring gir resultater


Sterk ungpurkefôring gir resultater

 

I forhold til utenlandske angivelser er norske landsvin og hybridpurker magre. Teorien er at ungpurker drettet opp med mye energi og forholdsvis lite protein skal avleire fett og dermed få et bedre spekkmål. Mer spekk skal gi bedre holdbarhet og (re)produksjon hos purkene, noe som er ønskelig. Dessverre er dagens situasjon at alt for mange ungpurker utrangeres allerede etter første kull, og vi trenger dermed oppdatert kunnskap om fôring av purker i oppdrett- og dieperioden for å kunne bedre purkas livstidsproduksjon.

Bakgrunn

I 2006 startet N orsvin opp et prosjekt i samarbeid med Felleskjøpet og Nortura som hadde som hovedmål å øke purkas evne til å avvenne mange, store grisunger over flere kull. Dette skulle klares gjennom;

1) å finne den beste kroppslige utviklingen i oppdrettsperioden for å øke reproduksjonsresultater og holdbarhet.

2) finne optimal strategi for å øke fôropptaket etter grising slik at purkenes kapasitet for melkeproduksjon utnyttes godt, avvenningsvektene maksimeres og purka kommer raskt i brunst igjen.

3) kvantifisere effekten på avvenningsvekter av støttefôring av grisungene gjennom dieperioden.

Savner forsøk

Behovet for et slikt prosjekt var stort da det ikke er gjort forsøk med fôring av ungpurker i Norge tidligere. Dagens anbefalinger bygger derfor på utenlandske forsøk og praktiske erfaringer. Gjennom avlsarbeidet endres dyrematerialet kontinuerlig, og når tilvekst og kroppssammensetningen (kjøtt/fett) endres, må fôringsanbefalingene også forandres. Norsvin har i tillegg satt seg langsiktige mål om «superpurka». Målet er at Norsvin skal levere avlsarbeid og fagkunnskap som sikrer at flertallet av kundene har livskraftig dyremateriale som kan produsere:

– 30 avvente smågris per år

– 156 kg avvente smågris per kull

– livstidsproduksjon på 5,5 kull.

For å komme dit er det viktig at de rette egenskapene blir vektlagt i Norsvins avlsmål, samtidig med at dette komplementeres med oppdatert kunnskap om fôring og driftsledelse.

Fôring av purker i oppdrettsperioden

Hovedforsøket, fôring av ungpurker i oppdrettsperioden, foregår i Næra purkering i Ringsaker kommune. Ringen har åtte satellitter, og sammen gjør nav og satellitter en storartet jobb ved tilrettelegging av forsøket og innsamling av data. Purkene som er med er LY-purker fra to formeringsbesetninger, og det ble beregnet at man trengte 400 dyr for å få et statistisk sikkert grunnlag. Det endte med at 500 dyr ble merket, og disse blir fulgt fra 25 kilo og frem til sitt tredje kull, eller til de blir utrangert av ulike årsaker. I oppdrettsperioden ble ungpurkene delt i to hovedgrupper. Den ene gruppen skulle gå på restriktiv fôring på et middels proteinrikt fôr fra 25 – 110 kg levendevekt, og den andre gruppen skulle få et sterkt oppdrett med et mindre proteinrikt fôr, men samme mengde protein per dag fra 25 – 110 kg levendevekt. Dermed skulle energiforskjellen mellom de to gruppene ligge på rundt 25 prosent. Etter at ungpurkene ble flyttet inn i navet gikk begge gruppene på 2,6 FEn per dag frem til de ble flyttet inn i bedekningsbingen. Her ble begge gruppene flushet med + 0,6 FEn per dag frem til bedekning og fikk deretter samme mengde fôr (3,2 Fen per dag) til 6 ukers drektighet. Fra ca 6 ukers drektighet frem til dag 95 ble de to hovedgruppene inndelt i to undergrupper med henholdsvis 2,6 og 3,1 FEn per dag slik at vi fikk fire grupper i alt;

1) Sterk fôring i oppdrett og drektighet

2) Sterk fôring i oppdrett og restriktiv fôring i drektighet

3) Svak fôring i oppdrett og drektighet.

4) Svak fôring i oppdrett og sterk fôring i drektighet.

Fra dag 95 skulle purkene gå på 3,5 Fen per dag frem til nedsetting like før grising. Alle purkene veies, spekkmåles og får bevegelse registrert før bedekning første gang, ved ca seks ukers drektighet, ved tre uker før grising, og ved innkomst til navet etter grising. I tillegg registreres purkas kullprestasjoner ute hos satellittene med blant annet veiing av smågris etter fødsel og ved avvenning. Foreløpige resultater antyder at ungpurkene som gikk på sterk fôring i oppdrettet presterte bedre enn de som gikk på restriktiv fôring i oppdrettet, men det er ennå for tidlig å dra noen konklusjoner. Det blir spennende å se hvordan dette påvirker holdbarhet og livstidsproduksjon. Tidligere har sterk fôring i oppdrettet ført til større benproblemer.

Per dags dato har rundt 270 av purkene fått sitt første kull, og cirka 90 har fått sitt andre kull. Innsamlingen av data vil fortsette til høsten 2009, og vi håper og ha alle resultatene klare ved utgangen av 2009.

Fôring av purker i dieperioden

I tillegg til å undersøke fôring av purker i oppdrettsperioden ønsket vi å se nærmere på fôring av purker i dieperioden uavhengig av kullnummer. I den forbindelse var det flere interessante spørsmål vi ønsket svar på, som for eksempel;

– Gjelder den norske purkenormen fra 1997 for fôring av purker i dieperioden også i dag?

– Fører appetittfôring til flere matleie purker?

– Hva er egentlig purkas vekttap i løpet av dieperioden?

– Hva er den gjennomsnittlige kulltilveksten hos smågrisen?

– Er smågrisfôr nyttig eller bare dyrt strø?

Forsøkene ble utført hos to forskjellige satellitter i to ulike purkeringer. I alt tre runder med til sammen 150 purker har blitt undersøkt. Purker og smågris ble veid dagen etter grising, ved tre uker og ved avvenning. Purkene ble også holdvurdert dagen etter grising og ved avvenning. Vi har testet ut opptrapping mot tilnærmet appetittforing, og tidspunkt for overgang til appetitt (figur 1). Vi har sett på ulike måter for fôr/vanntilgang på purka og testet ut forskjellig smågrisfôr. Smågrisfôret har blitt gitt i både automat og direkte på gulv i dieperioden. Vi har også testet ut fasefôring mot enhetsfôring på smågrisen etter avvenning. I tillegg har vi mulighet til å hente inn informasjon fra Ingris om hva som skjer med purkene videre. Resultatene viser at det er store variasjoner i vekttap hos purkene i løpet av dieperioden (figur 2).

Vi ser også at kullprestasjonene varierer mellom individer, selv om miljøet noenlunde er standardisert (tabell 1). Tredje runde i dièforsøket ble avsluttet den 05.05.08, så resultatene er ennå ferske og ikke ferdig bearbeidet. Men vi satser på å få resultatene ut til produsenter og andre fòra i løpet av 2008.

 

Tabell 1    Beste og dårligste enkeltprestasjoner for appetitt og opptrappingspurkene

Kullnr.

Fôringsstrategi

Levende fødte

Avvente

Avvenningsvekt

Kullvekst

4

Appetitt

20

9

60,0

46,9

3

Appetitt

12

13

173,5

143,9

6

Opptrapping

15

9

88,0

78,1

4

Opptrapping

16

14

163,0

138,4