Sterk satsing på ny forskning

– De åtte prosjektene vi nå søker om, representerer alle tema vi mener er viktige for å utvikle svinenæringa og den norske grisen videre, også med tanke på konkurransedyktighet i internasjonale markeder, sier forskningssjef i Norsvin Eli Grindflek. To av prosjektene er et viktig supplement til vårt forskningsarbeid innenfor robusthet og dyrevelferd. Det gjelder en søknad om forskning for redusert halebiting, og en for å jobbe med å øke grisenes motstandsdyktighet mot sykdom og stress. Prosjektsøknadene er hoved­sakelig til Norges Forskningsråd, men det er også søkt andre statlige finansieringsordninger.

 Alle prosjektene bygger på eksisterende prosjekter eller kunnskapsområder i Norsvins forskergruppe i dag, og planlegges utført i samarbeid med partnere som Norges miljø- og bio­vitenskapelige universitet (NMBU),
Animalia, og en rekke andre relevante samarbeidspartnere.

Det skjer veldig mye spennende på forskningsfronten for Norsvin og samarbeidspartnerne i tida framover, sier forskningssjef Eli Grindflek.
[Foto: Julie Lunde Lillesæter/Differ Media]

Svar på søknadene til Norges Forsk­ningsråd er ventet i løpet av de nærmeste månedene. Prosjektene ligger innenfor disse områdene; 

Genredigeringsteknologi
Her er hensikten å etablere et forskningsmiljø med kompetanse innen genredigeringsteknologi på husdyr, fisk og planter. For grisen mer spesifikt er tanken å teste ut strategier for å redusere rånesmak i svinekjøtt ved hjelp av genredigering. Juridiske, etiske og samfunnsmessige sider av å bruke genredigering i avlsindustrien skal også vurderes.

Sykdomstesting
I det såkalte Metapig-prosjektet er målet å utvikle en metabolsk og immunologisk plattform for å kunne velge ut griser med god motstandsdyktighet som sykdom og stress. En vil søke etter fenotyper, målbare egenskaper som kan registreres i avlskjernen og som kan indikere potensialet for motstand mot sykdom og stress ute i produksjonsmiljøene. På laboratorium skal det gjennomføres sykdomstester med bruk av celler fra dyr i avlskjernen.

Halebiting
Prosjektet skal kartlegge halebiting i Norge, identifisere risikofaktorer og se på nye verktøy for veiledning. En skal også gjennomføre fôringsforsøk for å utvikle fôr og fôringsstrategier som kan være bra for å hindre halebiting i slaktegrisproduksjonen. Helseparametre som kan ha sammenheng med halebiting skal også vurderes, samt registreringsplattformer for rutinemessig registrering av halebiting med tanke på å inkludere halebiting i avlsmålet.

Bildeteknologi
Det skal utvikles en opptaker for 3D-bilder og video som egner seg for bruk i fjøsmiljøer. Grisens bevegelsesmønstre kan da studeres gjennom videoanalyse, og grisenes fasong kan modelleres ved hjelp av bildeanalyse. Målet er å finne potensielle egenskaper som kan brukes i avlsarbeidet. Overvåkningssystemer basert på sensorteknologi i grisehus skal også vurderes, samt utvikle IT-teknologi for å håndtere store datamengder i fram­tidas avlsprogrammer.

Mer lokalt protein
Et siste hovedområde er i forbedre næringsverdien og øke utnyttelsen av lokale planteproteinråvarer ved bruk av ulike prosesseringsmetoder. Fordøyeligheten skal økes. En kan da erstatte store deler av det soyamelet som brukes i kraftfôr i dag med lokale proteinråvarer. Forventet resultat er å utvikle koeffisienter som kan brukes i optimeringen av kraftfôr.