– Staten bør overta kjøttreguleringen

– Staten bør overta kjøttreguleringen

Markedsreguleringsordningen kan være konkurransevridende. Det mener Kjøttbransjens Landsforbund (KLF). Derfor har det engasjert Econ til å gå kritisk gjennom dagens system.

– Vi ønsker et mest mulig konkurransenøytralt reguleringsystem. Det bør ikke være slik at markedsreguleringsordningen skaper rom for tvil om nøytraliteten. For å få en mest mulig uavhengig vurdering av saken har vi derfor engasjert Econ til å analysere dagens ordning. Er dagens modell den beste for å ta vare på de samfunnsøkonomiske interessene? Er dagens ordning konkurransevridende? Og er dagens markedsregulering best for bondens inntekt? Disse spørsmålene har vi bedt Econ om å analysere nærmere, og vi håper å få svarene i månedsskiftet, sier direktør Dag Henning Reksnes i Kjøttbransjens Landsforbund.

– Ja, hva mener egentlig KLF. Bør vi i det hele tatt ha lovregulert markedsregulering av kjøtt?

– Det er ikke et enkelt ja eller nei på det spørsmålet. Da jeg gikk inn i denne jobben var det med følgende fokus for øyet; kjøttbransjen må forberede seg på økt internasjonal konkurranse. Konsekvensen av det blir at den enkelte bedrift må omstille og tilpasse seg, men også at råvareprisene på kjøtt må ned, ikke minst i kraftfôrbaserte kjøttproduksjoner som for eksempel gris og fjørfe. Mitt poeng er at vi må sikre konkurransedyktig norsk kjøttindustri. Det er nødvendig for å sikre et levedyktig landbruk i Norge. Det finnes ingen annen vei. Suksess for industrien er suksess for bonden. Vi har ikke noe fasitsvar på hvordan en skal lykkes med dette, men at råvarekostnadene må ned er helt sikkert.

– Hva sier du til påstander om at privat kjøttindustri ikke tar ansvar i en vanskelig markedssituasjon?

– Det gjør vi. Men våre bedrifter er faktisk ikke med i markedsreguleringsordningen. Derimot kan det stilles spørsmål ved kjøttsamvirkets egen innsats når det etableres purkeringer i stor stil. Dette er ekstremt produksjonsfremmende. Dagens overproduksjon bør derfor ikke komme som julekvelden på kjerringa for markedsregulator. Klag ikke på oss. Vi tar ansvar. Hvor mange private purkeringer er i drift i Norge?

– Men dere hadde gjerne startet hvis dere hadde fått det til?

– Vi må følge etter kjøttsamvirket her, ellers blir naturligvis dette en konkurransefordel for dem.

– KLF mener altså at dagens markedsregulering kan være konkurransevridende?

– Det er det vi ønsker å få en uavhengig utredning av. Private kjøttbedrifter må ta ansvar for sin egen regulering, og vi mener at dagens ordning kan være konkurransevridende.

– Men når du forlanger betydelig lavere kjøttpriser så er det vel ikke rart om enkelte svineprodusenter tegner et litt bondefiendtlig bilde av privat kjøttbransje?

– Da tar man mannen i stedet for ballen. Vi er ikke bondefiendtlige. Jeg er sjøl vokst opp på en gard i Eid kommune med melkekyr, sau, frukt og grønt og potet, et klassisk vestlandsk kombinasjonsbruk. Jeg har også tenkt å ta over denne eiendommen, og jeg er opptatt av bondens vilkår i Norge. Det er ikke bøndene vi er ute etter. Det KLF sier er at vi må ha en konkurransedyktig industri. Kjøttindustrien kan ikke betale for småskalastrukturen i norsk jordbruk. Den må støttes på andre måter enn gjennom råvarepriser som ikke er konkurransedyktige.

– Så du sender regninga over til politikerne?

– Jeg sier at vi må være ærlige. Det er en ren saksopplysning at råvareprisene må ned om en stadig mer konkurranseutsatt industri skal overleve med økt internasjonal konkurranse. Det tror jeg alle oppegående mennesker forstår. Vi lever i en tid med økende konkurranse. Er det galt å si sannheten?

– Ønsker KLF, eller et eller flere forbundsmedlemmer å overta markedsreguleringsansvaret?

– Mitt generelle standpunkt til dette er at ingen av aktørene i markedet bør ha dette ansvaret. Det offentlige bør drive markedsreguleringen, og i praksis vil det antakelig si Statens landbruksforvaltning.

– Ser du på hele omsetningsloven som en anakronisme? Bør markedsregulering på generelt grunnlag opphøre?

– Jeg tror at alle markeder trenger en viss form for regulering. Men den må som sagt være mest mulig nøytral, og den må ta vare på industriens behov også. Alle bønder som leverer til KLFs bedrifter betaler også omsetningsavgift, men vi får lite igjen i den andre enden. I kjøttindustrien går det ofte på langsiktige avtaler om kjøp og salg av varer. Når vi legger inn varer på lager til én pris, så kan markedsregulator plutselig dumpe prisen, og vår bedrift sitter med skjegget i postkassa. Vi må omsette på eget ansvar uansett.

– Hvordan bør overproduksjonsproblemene etter din mening løses?

– I primærleddet. Det må være opp til bøndene sjøl hvor mange produsenter de skal være og hvor mye de skal produsere.

– Mener du at Gilde Norsk Kjøtt misbruker reguleringsansvaret?

– Det har jeg ikke sagt. Det jeg sier er at vi må ha et system hvor en ikke kan mistenke noen for å misbruke reguleringsansvaret og som også tar hensyn til industriens behov. Jeg er ikke sikker på at dagens system er best, verken for bonden eller samfunnet.

– Tror du norsk kjøttindustri kan overleve på importert råvare?

– Ikke alene, men import kan være et supplement. I Sverige ser vi at importen av storfekjøtt har økt sterkt og kommet opp i 40 prosent. Heller ikke i Norge er det noe nytt at vi importerer kjøtt, men volumene har ikke vært så store.

– Hva sier medlemsbedriftene dine om markedssituasjonen?

– Det er ingen som ønsker en situasjon med overproduksjon, men det blir i hvert fall nok råvarer. Når det gjelder å gå ned på vektgrensene så vet jeg at noen slakterier har gjort det. Men for andre blir det feil i forhold til markedet. Jevn kvalitet forutsetter at en holder noenlunde jevne krav til råvarene. Av den grunn er mange negative til å justere vektene.

– Tror du det blir langvarig overproduksjon?

– Jeg tipper tre til fem år. Men jeg håper at den blir så kortvarig som mulig. Utfasingen av produsenter vil avgjøre hvor fort det retter seg.

– Hvordan reguleres svinekjøttmarkedet om fem år?

– Ting tar tid. Men om fem år har vi trolig en ny WTO-avtale. Da tror jeg målprissystemet på svinekjøtt faller bort, noe som får konsekvenser for markedsreguleringen. Jeg håper vi har et system om fem år som tar likeverdig hensyn til alle aktørene, sier Dag Henning Reksnes.