Start med ventilasjon

Start med ventilasjon

Ventilasjon bør være noe av det første du tenker på hvis du skal bygge grisehus. Det gjør også flere og flere bønder.

– Ventilasjon må tidlig inn i planlegging av grisehus. Generelt er bonden blitt mye flinkere til dette, men det syndes fortsatt. Det er også flere som planlegger grisehus uten å kunne nok om ventilasjon, mener prosjektingeniør Ivar Solhaug i JL Bruvik A/S i Bergen og markedsansvarlig Allan Riis Larsen i Skov A/S Danmark.

Svin har spurt disse to om råd for å finne fram til riktig ventilasjonsløsning i grisehuset. Bruvik har 64 års erfaring med ventilasjon, er eneste norske aktør, og eksporterer løsninger til flere verdensdeler. Dette skjer ofte gjennom underleverandører. Skov er en av store når det gjelder ventilasjon til gris og fjørfe med salgsavdelinger i 48 land. Allan Riis Larsen har ansvar for markedet i Norden og Baltikum.

Begge de to mener det ikke finnes noen fasit på hvordan ventilasjon skal være. Alle løsninger har sine fordeler, men også ulemper. Hva som er riktig er derfor avhengig av lokale forhold og hva slags grisehus du skal bygge. Generelt er undertrykksventilasjon det mest vanlige. Det er også det vi først og fremst drøfter her. Liketrykk/overtrykksventilasjon er til sammenligning dyrere, og krever klart større energiforbruk. Men dette kan være eneste løsning ved veldig store husbredder eller der flere grisehus ligger vegg i vegg.

HUSBREDDER – PUSTENDE HIMLING/LOFTSVENTILER

Generelt blir grisehus bredere og bredere, hvilket er en utfordring for å få ventilasjon til å fungere.

Husbredde betyr mye for hvilken ventilasjonsløsning du kan velge.

– Veggventiler fungerer bra opp til husbredder på ca. 26 meter i grisehus. Men for at det skal fungere når huset er bredt, kreves at det er tilstrekkelig volum til at lufta kan bevege seg riktig, sier Riis Larsen i Skov.

Over denne bredden er pustende himling eller loftsventiler det som anbefales. Men slike brede hus betyr at lufta får lengre vei å gå inn på loftet. Det betyr at den varmes opp mer, og sommerventilasjon fungerer dårligere. Lufthastigheten blir også generelt for lav om sommeren med pustende himling. I vinterhalvåret er imidlertid dette et utmerket ventilasjonsprinsipp uansett husbredde hvis du ikke blander slaktegris og smågris i samme rom. Både Larsen og Solhaug tror likevel at det bygges for mange grisehus i Norge med pustende himling.

– Det er også viktig å vite hvor mye luft isolasjonen slipper igjennom ved pustende himling. Her er det forskjeller mellom isolasjonsmaterialer, sier Solhaug.

– Jeg tror mange bygger dette på grunn av lav pris, men da må en huske at løsningen betyr flere snekkertimer, dyrere takløsninger og at den ikke er vedlikeholdsfri, sier Riis Larsen.

FLATT-SKRÅTT TAK

Utforming av hus og tak kan gjøre halve jobben med å få ventilasjon til å fungere. Alle kan derfor ha noe å lære av bygg med naturlig ventilasjon. Og naturlig ventilasjon fungerer bare hvis himlingen skrår.

– Skrått tak gir mindre fare for trekk i grisehuset og samtidig får du større romvolum gratis, sier Solhaug. Samtidig mener han at hus med naturlig ventilasjon vil fungere enda bedre hvis det settes inn ventilasjonsvifter.

Når det gjelder stort romvolum er dette generelt en fordel og særlig for slaktegris. Når ventilasjonsfirma vet husbredder, romvolum og takvinkel kan de beregne om lufta beveger seg slik den skal, og det gjør den lettere med stort romvolum.

Men skrått tak betyr at du må ha andre løsninger for luftinntak enn pustende himling. Med takvinkler på innertak opp til 15 grader kan du ha loftsventiler eller/og lufta ned på duk (over gjødselrenna).

– Men det er viktig at luftinntaket må sende lufta opp langs taket og ikke ned, mener Riis Larsen og Solhaug.

Hvis en har pustende himling eller loftsluft er det også et vesentlig poeng å få inn nok luft på loftet. Takutlegg må dimensjoneres riktig. Flaskehalsen er ofte høyden over veggen der lufta glir inn på loftet.

VENTILER MED DIFFERENSIERT OPPLUKK

– Veggventiler er rimelige og et godt gjennomprøvd system for luftinntak. Ventiler i vegg har fordeler i sommerhalvåret, men en ulempe kan være vindpåvirkning, sier Riis Larsen. Der det er vindutsatt er derfor trolig andre luftinntak bedre enn veggventiler. En fordel med veggventiler er derimot at dette gir maksimal nødventilasjon.

Veggventiler fungerer best sammen med skrå innertak. Hvilken takvinkel som er optimal avhenger av husets bredde. Men på smale hus (eks 12 meter) kan du ha veggventiler selv om taket er flatt. Her kan også veggventiler enkelt kombineres med pustende himling.

Når det gjelder luftinntak er det også viktig å få tilstrekkelig fart på lufta. Problemet er å få det til med minimumsventilasjon.

– Der har Skov en patentert løsning med differensiert opplukk av lukene, sier Riis Larsen.

– Vi har også løsninger for dette, svarer Solhaug.

Dette betyr at i vinterhalvåret åpnes kanskje bare hver andre, tredje eller fjerde luke. Nå kan alle selvsagt lukke igjen halvparten av luftinntaka manuelt i vinterhalvåret og oppnå omtrent samme effekt.

– Men vårt system beregner hvordan det skal være og gjør det automatisk, forklarer Riis Larsen.

TREND MOT STØRRE VIFTER

Hvordan lufta forsvinner ut er også viktig, ikke minst med tanke på energiforbruk. Det vanlige er piper og vifter med 60 cm i diameter.

– Viftene bør normalt ha kapasitet på 15 til 30 ganger romvolumet i timen, med størst kapasitet der det er slaktegris. Ei 60 cm vifte kan klare opp til 14 000 m3, mens de vi selger på 87 cm kan klare 27 000 m3. Vi leverer flest av 60 cm, men flere og flere kjøper de store, sier Solhaug. Fordelene er klart mindre energiforbruk og mindre slitasje. En ulempe kan være at det lettere oppstår trekk i bingene rundt de største pipene.

– En løsning kan også være å ha to 60 cm vifter/piper som er koblet slik at den andre starter når den første går for fullt. Det blir også energivennlig, sier Riis Larsen.

En trend er dessuten vifter med frekvensregulering. Det betyr lavere strømregninger.

– Bruvik leverer slike vifter, men våre målinger viser at du i praksis ikke sparer så mye strøm som det leverandørene sier. Frekvensregulering dobler også prisen på motoren hvis den er innebygd. Vi vil derfor ha slik regulering på styringsenheten og ikke på hver enkelt vifte, forklarer Solhaug. Både Han og Riis Larsen mener generelt at dagens vifter/piper er mye mer energivennlige og riktige enn det de var for bare 10 år siden. Særlig er det viktig å påse at det er spjeld i pipene, for det skal det være i grisehus. For noen kan det være en ide å bytte ut vifter selv om de ikke er utslitt.

Viftas plassering i pipa betyr også litt. Du sparer noe strøm ved å sette den høyest mulig, men kan samtidig tape noe kapasitet. En fordel med høy plassering er imidlertid mindre støy.

Viktig for å spare strøm og få maksimalt ut av viftas kapasitet er å ha avtrekkspiper uten tak. Hvis pipa samtidig har utvidet diameter øverst kan viftekapasiteten bli den doble i forhold til helt rett pipe med tak. Enkelte steder med store snømengder/mye nedbør kan imidlertid tak over pipa være å foretrekke.

UT GJENNOM GJØDSELRENNA

– Et utmerket prinsipp som burde vært brukt mer er å la noe av ventilasjonslufta forsvinne ut gjennom gjødselkanalene. Det er særlig aktuelt der du har begrenset spaltebredde som i Norge, mener Riis Larsen. Dette passer både for de som har vakuumutgjødsling og vanlige gjødselrenner. Men du må bygge dype renner.

Hvor dype er avhengig av husbredde og hvor mye av lufta du skal trekke ut denne veien. Du kan velge å ta ut bare noe av lufta her hvilket er mest vanlig, men også all lufta er mulig.

– Fordelene med dette er mindre ammoniakk og bedre luftkvalitet i grisehuset. Ulempene er høyere byggekostnader på grunn av dypere renner og noe høyere energiforbruk, sier Riis Larsen

FOKUS PÅ ENERGI OG ØKONOMI

Det er viktig å ha fokus på energiforbruk ved investering i ventilasjon, råder Landbrukets Rådgivningssenter i Danmark. Sett over en 10 års periode vil utgiftene til investering/vedlikehold av ventilasjonsanlegg svært ofte være under halvparten av energikostnaden ved å drive anlegget.

Hvis man virkelig går inn for å spare strøm er hus med naturlig ventilasjon en mulighet til slaktegris eller gjeldpurker. Men få tror slike hus vil få særlig omfang når det gjelder gris. Iallfall ikke i Norge. Hos oss finnes et slikt anlegg for slaktegris på Jæren og et anlegg for gjeldpurker er under bygging (se egen artikkel). Det er trolig i Rogaland/Agder med mildt vinterklima hvor slike hus passer best.

Den vanlige løsningen vil derfor fortsatt være undertrykksventilasjon. Hvis dette planlegges slik at undertrykket ikke blir for stort og du har vifter/piper som ikke krever mye strøm, trenger heller ikke denne ventilasjon koste mye i kilowatt og kroner.

Men jevnlig tilsyn og forståelse av hvordan anlegget fungerer er uansett viktig. Typisk finnes ventilasjonsanlegg som er stilt inn på en fast stalltemperatur på 18-20 grader. Men når nattetemperaturen nesten er like høy vil denne temperaturen være umulig å oppnå selv tidlig om morgenen. Da bør ønsket temperatur stilles noe opp slik at ikke anlegget går på full guffe hele døgnet. Samtidig er det viktig med stor luftgjennomstrømning når det er varmt. Og ventilasjonsanlegg må ikke underdimensjoneres.