Stadig nye trusler mot svinehelsa

Stadig nye trusler mot svinehelsa

De siste par årene har det vært flere store sykdomsutbrudd i svinebesetninger i Norge. Driftssystemer endrer seg og besetningene blir større, slik at smittepresset internt i besetningene øker og konsekvensene blir større.

Samtidig ser vi at trusselen overfor dyrehelsa fra utlandet blir større, og nye sykdommer oppstår samtidig som nye smitteveier oppdages. Alt dette fører til at vi må ha enda større fokus på smittebeskyttelse, og kunnskap om smitte- veier og årsaker til sykdomsutbrudd blir viktigere.

De siste årene har vi opplevd flere store sykdomsutbrudd, bl.a. svinedysenteri, smittsom grisehoste (Mykoplasmalungebetennelse) og PMWS i svinebesetninger i Norge. PMWS er nå diagnostisert i ca 20 svinebesetninger. Vi har hatt uforklarlig utbrudd av smittsom grisehoste som har medført store saneringskostnader og produksjonstap. I tillegg har svinedysenteri blitt påvist i store besetninger med omfattende kontaktnett, slik at mange besetninger har blitt involvert i utbruddet.

I Sverige var det sommeren 2007 et begrenset utbrudd av PRRS. Utbruddet omfattet i alt 16 gårder, spredt på tre geografiske områder i Sør-Sverige. Svenske myndigheter besluttet raskt å sanere for sykdommen. Kostnadene er beregnet til ca 55 millioner svenske kroner.

Det siste er at vår frihet for influensa hos gris blir seriøst truet ved at influensapandemien hos folk, som oppsto i Mexico i april 2009, direkte truer den norske svinepopulasjonen. Årsaken er at det nye influensaviruset – pandemi H1N1 (2009) viruset – inneholder en blanding av genetisk materiale både fra svineinfluensavirus og influensavirus fra folk og fugl. I alt fem av åtte gensegmenter kommer fra svineinfluensavirus.

Hvordan kommer smittestoffer inn i en besetning?

Det er mange måter smittestoffer kan komme inn i en besetning på, og avhenger av smittebeskyttelsestiltak, driftsforhold, geografisk plassering og generell kontakt med omgivelsene. Å anslå hvor langt et smittestoff kan spre seg er svært vanskelig. Noen smittestoffer, for eksempel salmonellabakterier finnes naturlig i naturen og er således en stadig trussel, bl.a. fra fugler, piggsvin og andre frittlevende dyr.

Andre smittestoffer, for eksempel aviær tuberkulose, brucellabakterien, salmonellabakterien, svineinfluensa, kan spres fordi de eksisterer i villfaunaen (for eksempel villsvin som er i ferd med å etablere seg i grensetraktene mot Sverige i Sør-Norge), og spredning er derfor avhengig av bevegelsene til disse dyrene.

Smittestoffer som kan spres med avføring og som er miljøresistente, kan spres over store avstander, og en utfordring under norske forhold er at mange smittestoffer konserveres og overlever godt om vinteren. Et eksempel på det er PRRS-viruset som kan spres over flere hundre kilometer når temperaturen kommer under 0 °C fordi viruset overlever i frossen avføring som fester seg på biler og under støvler og liknende.

I 1997 var det en stor svinepestepidemi i Nederland. I alt 429 besetninger ble smittet, og 11 millioner griser ble avlivet. Mye arbeid ble gjort i etterkant for å finne smitteveier, og i nesten 30 % av tilfellene fant man ingen klar årsak annet enn «nabosmitte». Det vil si at besetningen ble smittet pga at den lå nært inntil en annen smittet besetning.

Fra en infisert besetning vil det alltid være mulighet for spredning av smittestoff gjennom lufta. Spredningsdistansen vil være avhengig av flere faktorer. Faktorer som gir stor spredning er: små smittestoff (virus), åpent landskap (lite trær og åser), vind, høy luftfuktighet. Også gnagere, fugler og insekter kan spre smitte. Nedenfor er en oversikt over spredningspotensialet til noen utvalgte smittestoffer

Hvilke sykdommer skal det tas høyde for?

Med jevne mellomrom oppstår det en ny svinesykdom. De siste årene har det nærmest oppstått en ny sykdom hvert 10. år: Svineinfluensa (ca 1980), PRRS (ca 1990), PMWS (ca 2001). Hva blir det neste? Man må altså være forberedt på det «kjente ukjente» (The known unknowns). Dette er ledetråden i all smitteforebyggende tenkning. Vi vet ofte ikke hva vi må beskytte oss mot.

Når man tenker smittebeskyttelse tas det som regel ikke hensyn til spesielle smittestoffer. Faren er «et smittestoff» som kan påvirke dyra i besetningen, eller den norske svinepopulasjonen, enten det er et virus, bakterie, prion, parasitt eller sopp. Aktuelle kjente sykdommer/ smittestoff kan være dysenteri, mykoplasma, skabb, smittsom lunge- og brysthinnebetennelse, nysesjuke og PMWS. Blant de mer alvorlige sykdommene, som Norge er fri for, er munn- og klauvsjuke, svinepest, PRRS, svineinfluensa osv.

Multiple sikkerhetstiltak

Erfaringer viser at en skade/introduksjon av sykdom som oftest oppstår på grunn av at det blir gjort en feil, og det er derfor viktig å vite om sikkerhetstiltaket som er iverksatt er godt nok. Er det stor sannsynlighet for at dette sikkerhetstiltaket kan svikte må det være flere sikkerhetstiltak på plass. Da har man ivaretatt sikkerheten selv ved én svikt. Dette er én av grunnene til at norsk husdyrnæring ved import av dyr krever testing av dyr for de samme sykdommene både i eksportlandet og i Norge.

Hvordan smittestoff kan komme inn i en besetning:

✓ Andre griser ✓ Kadaverhenting ✓ Transportsystemer (internt og eksternt) ✓ Lokalisasjon i forhold til nabobesetninger med griser ✓ Nærhet til hovedveier ✓ Innkjøp av brukt utstyr ✓ Klær som er brukt i andre besetninger/hatt kontakt med andre dyr ✓ Fugler, gnagere, katter, hunder, fluer osv. ✓ Fôr og vann ✓ Strø (flis og halm) og strøhåndtering ✓ Svinekjøttprodukter (skinke, spekepølse, pølser, pizza osv.) ✓ Ansatte med egne griser ✓ Besøk fra utlandet og ansatte som besøker utstillinger, andre svinebesetninger, slaktehus osv. ✓ Eksternt besøk (ansatte som ikke jobber i fjøs, håndverkere, kunder) ✓ Nytt utstyr.