Spørreundersøkelse om LY-purka

Spørreundersøkelse om LY-purka

Etter initiativ fra formeringsbesetninger gjennomførte Norsvin i vår en spørreundersøkelse om LY-purka. Her ser du de viktigste resultatene.  

Hovedformålet med undersøkelsen var å kartlegge hvordan bruksbesetningene opplever kvaliteten på LY-purka, samt å kartlegge ulike forhold rundt rekruttering og kundetilfredshet ved livdyrkjøp. Nedenfor presenteres et utvalg av resultatene.

Metode

Undersøkelsen ble designet i det nettbaserte verktøyet Questback. Det ble sendt ut 884 invitasjoner per e-post og mottatt 224 anonyme svar. Dette tilsvarer en svarprosent på 25,3.

Kommunikasjon med livdyrleverandør

Figur 1 viser hvor fornøyd besetningene er med ulike punkter vedrørende kommunikasjonen med sin hovedleverandør av LY-purker. Kriteriene skulle rangeres på en skala fra 1 til 6, der 1 er svært lite fornøyd og 6 er svært fornøyd. På leveringsdyktighet er gjennomsnittlig score 4.99, som sammenlignet med de andre punktene er det punktet de som har svart er mest fornøyd med. Lavest samlet score finner en for punktet ”brunst tilpasset puljer” (4,24).

Figur 1. Tilfredshet med ulike punkter vedrørende kommunikasjonen med hovedleverandøren av LY-purker. Gjennomsnittlig resultat basert på alle besvarelser. Skala fra 1 til 6 der 1 er svært lite fornøyd og 6 er svært fornøyd.

Under et åpent spørsmål om generelle kommentarer til kommunikasjonen med livdyrleverandør er det stor variasjon i tilbakemeldingene. Mange gir positive kommentarer vedrørende kommunikasjonen. Det er også mange som mener at kommunikasjonen har forbedringspotensial, dette gjelder blant annet tilpasning av brunst og ustabilitet i leveranser. Det etterlyses regelmessige møter mellom formeringsbesetning og livdyrkjøpere for diskusjoner, gjennomgang av dyr mm.

På spørsmål om tilfredshet med overføring av dyr i Ingris fra selgers besetning (figur ikke vist), velger 32 % å gi en score på 3 eller mindre. Hele 14,5 % velger å gi en score på 1, svært lite fornøyd. En feilkilde her er at enkelte kan bruke Infogris uten at dette fremkommer av resultatene. Besvarelsene tyder allikevel på at noen av formeringsbesetningene har et forbedringspotensial når det gjelder overføring av dyr i Ingris.

Eksteriøregenskaper

Figur 2 viser hvor fornøyd bruksbesetningene er med ulike eksteriøregenskaper hos LY-purka. Speneantall er den av egenskapene besetningene samlet sett er mest fornøyd med, mens de er minst fornøyd med bakbeinkvaliteten.

Ser man nærmere på resultatene for punktet bakbeinkvalitet, velger 64,3 % å gi en score på 4 eller mer og kan karakteriseres som fornøyde med denne egenskapen (figur ikke vist). Tilsvarende gir 80,6 % en score på 4 eller mer på punktet frambeinkvalitet.

Når det gjelder speneantallet viser resultatene at 90,1 % av besetningene gir en score på 4 eller mer. For spenekvalitet er dette tallet 85,7 %. De fleste av de som svarer på undersøkelsen må altså sies å være fornøyde med spenekvaliteten og speneantallet.

Figur 2. Tilfredshet med ulike eksteriøregenskaper hos LY-purkene på skala fra 1 til 6 (1 = svært lite fornøyd, 6 = svært fornøyd). Gjennomsnittlig resultat basert på alle besvarelser.

På åpent spørsmål om generelle synspunkt angående eksteriøret på LY-purka er det spesielt beinproblemer og problemer med spener som får oppmerksomhet. Når det gjelder bein er det beinstilling, små innerklauver og halte dyr som det gis tilbakemeldinger på. Kommentarene på spener gjelder i hovedsak plassering og holdbarhet.

Kullegenskaper

Vurderingen av kullstørrelsen er vist i figur 3. Ut ifra figuren ser en at de fleste har valgt alternativet ”passe store kull” (84,3 %). Det er flere som mener at kullene er for store enn at kullene er for små. Figur 4 viser besetningenes vurdering av jevnheten til spedgrisen ved fødsel: 82,9 % mener at jevnheten er tilfredsstillende, mens det er flere som mener at spedgrisene er svært ujevne ved fødsel enn at de er svært jevne ved fødsel. Besetningenes vurdering av tilveksten på smågrisen i dieperioden og overlevelsesevnen (tap fødsel til avvenning) er vist i figur 5 og 6.

Figur 3. Vurdering av kullstørrelsen (antall levendefødte) til LY-purkene. Fordeling av besvarelser på de ulike svaralternativene.

Figur 4. Vurdering av jevnheten til spedgrisene ved fødsel (størrelse, likhet innen kull). Fordeling av besvarelser på de ulike svaralternativene.

Figur 5. Vurdering av overlevelsesevnen til spedgrisen (tap fødsel til avvenning). Fordeling av besvarelser på de ulike svaralternativene.

Figur 6. Vurdering av tilveksten på smågrisen i dieperioden. Fordeling av besvarelser på de ulike svaralternativene.

Diverse egenskaper

Figur 7 viser hvor fornøyd besetningene er med egenskapene: brunst, hold/størrelse ved grising, hold/størrelse ved avvenning, melkeevne (melkemengde) i dieperioden, fôropptak i dieperioden, lynne og kvaliteten på LY-purkene totalt sett. Figuren viser at hold/størrelse ved grising er den egenskapen besetningene er mest fornøyd med, egenskapen oppnår 4,74 i gjennomsnittlig score. De to egenskapene som kommer dårligst ut er hold/størrelse ved avvenning og fôropptak i dieperioden, med henholdsvis 4,08 og 4,10 i gjennomsnittlig score.

Figur 7. Tilfredsheten med diverse egenskaper hos LY-purkene. Gjennomsnittlig resultat basert på alle besvarelser. Skala fra 1 til 6 der 1 er svært lite fornøyd og 6 er svært fornøyd.

Når det gjelder tilfredshet med purkas fòropptak i dieperioden (figur ikke vist) var hovedvekten, 44,7 %, rett over middels fornøyd med fôropptaket og har valgt svaralternativ 4. Bare 4,2 % svarte at de var svært fornøyd med fôropptaket i dieperioden. Det er sammenheng i resultatene mellom tilfredshet med fôropptak i dieperioden og tilfredshet med hold/størrelse ved avvenning og melkeevne i dieperioden.

For disse egenskapene, så vel som enkelte andre egenskaper inkludert i undersøkelsen er det flere faktorer som spiller inn. I varierende grad vil arv, forhold i formeringsbesetning og forhold i bruksbesetning være avgjørende for hvordan egenskapene utvikles og vurderes.

Kvaliteten på LY-purkene totalt sett

For punktet ”kvaliteten på LY-purkene totalt sett” fordelte svarene seg som vist i figur 8. 92,2 % av de som svarte ga en score på 4 eller mer. Ser man samlet på andelen misfornøyde (score 1-3) mot fornøyde (4-6) var det ingen store forskjeller avhengig av besetningenes slakteritilhørighet. Blant besetningene med egenrekruttering ga 89,1 % en score på 4 eller mer. Det var en noe høyere andel (93,9 %) av besetningene med innkjøpsrekruttering som ga 4 eller mer i score på dette punktet.

Figur 8. Tilfredshet med kvaliteten på LY-purkene totalt sett. Fordeling av besvarelser over en skala fra 1 til 6 (1 = svært lite fornøyd, 6 = svært fornøyd).

Prioriterte forbedringsområder

I undersøkelsen ble det også spurt etter prioriterte forbedringsområder hos LY-purkene, der besetningene kunne velge blant en liste med egenskaper. Resultatet samt de alternative egenskapene vises i figur 9. Samlet for alle tre prioriteringer er det flest som velger alternativ 10 melkeevne. Deretter følger alternativ fire fôropptak i dieperioden og videre alternativ tre eksteriør. Egenskaper som kullvekt (ved fødsel og ved avvenning) og speneplassering var det færre som valgte å prioritere som forbedringsområder.

Figur 9. Prioriterte forbedringsområder hos LY-purkene. Resultat av tre spørsmål om rangering av ulike egenskaper som forbedringsområder. Egenskapene ble rangert som første, andre og tredje prioritet.

Tilbakemeldinger er viktig

Til slutt i undersøkelsen var det inkludert et åpent spørsmål om kvaliteten på LY-purka. Mange gir her tilbakemelding på at de er godt fornøyde. Når det gjelder utfordringer er bogsår, eksteriør, lynne og fôropptak egenskaper som går igjen. Det påpekes at variasjonen i kvaliteten er stor. Det er viktig med en god dialog mellom selger og kjøper, konstruktive tilbakemeldinger til selger er av stor betydning for livdyrkvaliteten.