SPF-satsing – utfordringer og muligheter

SPF-satsing - utfordringer og muligheter

SPF blir et viktig tema i norsk svineproduksjon de neste årene. Målet er at hele Norge skal bli SPF- land. Men hva koster det å satse SPF? Hva blir gevinsten og hva er risikoen?

Norsvin har en ambisjon om at all gris i Norge skal være SPF- gris innen 2030. Den er ikke liten.

– Men Norge kan bli en grønn lunge for genetisk dyremateriell. Dette er stor en ambisjon, men  Norge har allerede en unik dyrehelse, sier Norsvins direktør Olav Eik-Nes.

Men veien til å løfte svinehelsa enda et hakk kan bli kostbar. Hvis en definerer SPF strengt kan det kanskje bli snakk om et milliardbeløp. 

SPF står for spesifikk patogenfri gris. SPF betyr at besetningen er fri for sykdommene: nysesjuke, dysenteri, mycoplasma og APP. 

Utfordringen hos oss er APP (Actinobacillus Pleuropneumoniae) eller ondartet lungesjuke. De andre sykdommene er vi så å si fri for i Norge. Men av og til dukker det opp utbrudd. Vi trodde for eksempel at nysesjuke ikke eksiterte lenger, men så dukket det opp et utbrudd i Vestfold.  Også dysenteri forekommer av og til. Men det er svært vanskelig å dokumentere at en er fri for denne sjukdommen, og det er vanskelig å ta sikre tester. I følge veterinærer kan egentlig dette bare gjøres på gris som har diaré. 

Men hovedutfordring for å nå SPF-ambisjonen vil være APP, en sjukdom som opptrer i mange varianter.  Nå finnes det ingen kartlegging av APP- statusen i norske besetninger. Men alle besetninger som ikke har SPF-status regnes for å ha en eller annen form for APP. Sykdommen kan påvises med blodprøver.  Veterinærinstituttet kan med en relativt rimelig prøve bestemme om grisen er APP- positiv eller ikke. Men de kan ikke si noe om hvilke type APP grisen eventuell er positiv for. Slike prøver må sendes til spesialanalyse i Danmark, og de er relativt kostbare. 

15 typer APP, fem i NorgeOmfanget av APP, eller ondartet lungesjukdom, i en besetning kan dels leses på slakteoppgjøret gjennom anmerkninger på brysthinne og hjertesekkbetennelse.  Det finnes hele15 typer mer eller mindre farlige APP varianter.

– Vi mangler dokumentasjon og tester av besetninger i Norge, men gjennom det vi kjenner til finnes flere av APP- variantene  i Norge. Det er nr. 6, men aller mest nr.  8 som gir sykdomsutbrudd  i våre besetninger, opplyser veterinær Odd Magne Karlsen i Nortura. 

I tre av fire tilfeller med sjukdomsutbrudd er det knyttet til APP nr. 8. Nå finnes trolig APP nr. 7 eller nr 10 i nesten alle norske besetninger som ikke er SPF uten at det skaper særlig med problem. 

– Men det som er både merkelig og spesielt er at ulike APP- varianter kan slå ut helt forskjellig i ulike land og miljøer. Eller kanskje det er ulike typer av de ulike APP- variantene i forskjellige land, undrer Karlsen.

– I Danmark og Sverige gir for eksempel APP 2 en del utfordringer med sykdom.  Men den har så langt iikke gjort mye ut av seg i Norge.  I USA regnes APP 2 som helt uskyldig, forteller veterinær Peer Ola Hofmo i Norsvin.

De aller verste APP- typene internasjonalt regnes å være nr. 1 og nr. 5, men de er aldri oppdaget i Norge. Maria Sjølund i Sverige har tatt doktorgrad på nettopp APP. Hennes erfaring er at sykdommen både er komplisert og merkelig.  Men næringen kan leve godt med milde APP- varianter. 

Ingen kartlegging i NorgeDet er spesielt slaktegrisbesetninger som merker utfordringene APP kan gi. Men hadde vi hatt en kartlegging av ulike APP- varianter hos avls- og smågrisbesetningene kunne utfordringene dels  vært unngått.  I Vestfold har en gjort en slik kartlegging. Da kan de unngå å blande smågris med ulike APP- varianter hos slaktegrisprodusentene.

– Vi har ikke prioritert en slik kartlegging i Norge. Kartlegging er i seg selv kostbart, og vi har i stedet prioritert å bruke ressursene våre annerledes. Vi har mål om å ta steget over på SPF og da trengs heller ikke en slik kartlegging, forteller Odd Magne Karlsen i Nortura og Peer Ola Hofmo i Norsvin.  

Smitter med purker, kontakt og luftAPP smitter raskt fra gris til gris, men spedgrisene er beskyttet mot smitte en periode gjennom antistoffer de har fått i råmelka. Smitte overføres både gjennom kontakt mellom dyr og via mennesker, men kan også skje gjennom luft.  Hvor langt det kan smitte gjennom luft er omdiskutert. Normalt smitter det kun få meter, men det kan smitte opp til 100-200 meter.

– Enkelte tror opp til en halv kilometer, sier Hofmo i Norsvin.  I så fall er det vanskelig å gardere seg mot APP i dyretette områder.

I Danmark har biler som frakter SPF- gris spesielle luftfilter for å rense lufta inn til grisen.  Et utbrudd av APP kan gi betydelige tap i en slaktegrisbesetning.  Utbrudd kan komme både rett etter innsett, eller rett før utslakting. Symptomer kan være hoste, nedsatt apetitt og tilvekst, grisen reiser seg ikke når maten kommer, og den kan ha feber og også flankeslag, altså bruke hele magen når den puster.  Behandling kan skje med Penovet.  Ofte er miljøfaktorer i det enkelte grisehuset helt avgjørende for omfanget av et sykdomsutbrudd.  Faktorer som gir større risiko for sykdom er høy dyretetthet, store temperatursvingninger, eller trekk i grisehuset. Og risikoen øker jo flere leverandører du får smågris fra.

Prosjekt Grisefine LungerDet er en del som tyder på at problemer med luftveisinfeksjoner som APP øker i Norge. Iallfall var det økning i anmerkningene for brysthinne- og hjertesekkbetennelse fra 2015 til 2016 hos flere slakterier, opplyser Karlsen i Nortura.  I år startet derfor et nytt prosjekt kalt «grisefine lunger» i regi av NMBU Ås. I prosjektet deltar alle viktige aktører på gris i Norge. I tillegg er også Københavns Universitet med. Prosjektet vil pågå i tre år, og har en ramme på seks millioner kroner. Målet med prosjektet er blant annet å forstå mekanismene bak luftveislidelser, kartlegge risikofaktorer, finne forebyggende tiltak og en optimal behandlingsstrategi.  Men i prosjektet er det ikke tenkt å kartlegge eller finne APP- statusen i Norge. 

To veier til SPFI første omgang er det et mål om å øke antall SPF- slaktegris i landet til hver fjerde gris innen 2019. I dag er kanskje hver  åttende slaktegris SPF. Og innen 2024 er målet at foredlingsbesetningene i  Norge har SPF-status.

Det er i utgangspunktet to veier for å skaffe seg en SPF besetning. Du kan sanere ved å slakte ut og bygge opp en ny besetning med SPF- dyr. Det starter med å bestille nye SPF- dyr. Deretter tømmes grisehuset helt for dyr. Deretter skjer en grundig vask og desinfeksjon. Og noen må bygge ny smittesluse med dusj.

Alternativt til full sanering er medisinsk sanering med antibiotika. Da kan en kjerne av purker i besetningen beholdes og behandles med antibiotika. Men dette er en sterkt antibiotikatype som står på WHO- lista over spesielt verdifulle antibiotika. Medisinsk sanering vil trolig koste rundt en fjerdedel av en full sanering, og det trengs et «reservegrisehus» en periode mens en gjør en slik sanering. Løsningen vil imidlertid være omstridt i et land som Norge. Risikoen for at sanering er mislykket er atskillig større enn ved tradisjonell sanering.

Sanering koster myeSlakteriet Fatland har flest SPF- produsenter i dag, og rådgiver Rolf Gunnar Husveg har beregnet kostnadene ved en full sanering hos en smågrisprodusent til å være kr. 16200 per purke. Regnestykket ble presentert på Gris ì’16 på Hamar. For en besetning på 120 purker blir totalprisen da ca. to millioner kroner.

Husveg har beregnet at kostnaden vil være tjent inn på tre til fem år. Da er det forutsatt en sanering med åtte måneder uten produksjon, og at dekningsbidraget per purke er kr. 12500. På inntektsida etter sanering er det forutsatt to flere smågriser per purke og år, noe som slår positivt ut i dekningsbidraget. Det er videre lagt inn dagens merpris for SPF- smågris (35 kr), høyere smågrisvekt, og tre prosent lavere fôrforbruk.

Nå vil slike tall variere fra besetning til besetning .  Noen besetninger vil få større løft ved å sanere, mens det kan bli motsatt for andre. Noen vil kanskje bruke 10 år eller mer på å tjene inn investeringen. Og det er naturlig nok besetninger som driverveldig godt i dag som har minst å hente på SPF.  Har du for eksempel et dekningsbidrag per purke på 16000 kr. i stedet for 12500, øker saneringskostnaden med en kvart million. Samtidig vil produksjonsresultatene løfte seg mindre.  Kostnader til sanering og eventuelt ny smittesluse er ikke med i tallene til Husveg.

Annerledes for kombinertprodusentEt annet forhold er at alvsbesetninger, smågrisprodusenter og kombinertprodusenter vil være i forskjellige situasjoner.  En avlsbesetning og en smågrisprodusent må trolig på et eller annet tidspunkt sanere og satse SPF. Ellers vil ikke produsenten ha kunder til grisen.  En kombinertprodusent som ikke selger smågris, kan derimot leve godt lenge uten å ha SPF-status når resultatene i grisehus samtidig er gode. Hvis vi ser på resultatene i Ingris 2016 var de to beste på slaktegris i landet henholdsvis en slaktegrisprodusent med SPF og en kombinertprodusent uten SPF (se SVIN nr 1-17).

Et naturlig spørsmål er da. Hva blir gevinsten for denne kombinertprodusenten ved å gå over til SPF? 

Risiko for resmitteVed sanering finnes det en risiko for resmitte. I Fatland-systemet er fire besetninger resmittet siden de startet SPF i 2002. Besetningen som nylig ble resmittet i Rogaland var en større avlsbesetning. De hadde brukt nær 7 millioner kroner på sanering mot MRSA.

Med SPF følger også et strengere og mer tidkrevende smittevern inn i grisehuset. Det betyr innslusing med dusj for besøkende. Det blir mer utfordrene å ha håndtverkere, veterinærer, mattilsyn  og rådgivere i grisehuset. Eller som en svineprodusent  sa  det på Norsvins årsmøte nylig;

– En kan ikke ha med barna og vennene deres i grisehuset lenger.

Men et strengere regime er nok noe framtidens svineprodusenter uansett må være innstilt på.

Samtidig betyr SPF at du kan få utfordringer med noen nye sykdommer, eksempelvis transportsjuke på smågris. Her kommer symptomene hos slaktegrisbesetningen 2 til 7 dager etter belastning. SPF-gris vil også normalt trenge ekstra tilskudd av E-vitamin og selen, men det trenger mange besetninger allerede i dag.  

Uavklarte spørsmålDet finnes flere uavklarte spørsmål når det gjelder SPF. De aller fleste med SPF- status i dag har tatt steget ved nybygg eller en sanering de likevel har måtte gjøre, men hvordan skal  finansieringen av de resterende besetningene skje?

Vi får kanskje en pekepinn i kommende jordbruksoppgjør. Kan det løftes fram statlige ordninger til tiltak som dette? Et annet spørsmål er om forsikringer dekker eventuell ny sanering hvis en får resmitte?  Og hva med sanering i eldre trehus, talleløsninger og der det er pustende himling? Nå er sanering mot APP enklere enn en MRSA sanering. 

– Det kan foretas vellykka sanering i alle grisehus, men det vil være mer tidkrevende og koste mer i for eksempel gamle trehus, sa Oddbjørn Kjelvik og Rolv Arne Husveg i sine foredrag på Gris i 16. 

…Danmark har 40 % SPF, men liberal tolkning