Stikkord:
– Jeg er veldig spent på svinekjøttsalget i 2020. Vi har sett et fall de to siste årene, sier Ole Nicolai Skulberg i Nortura totalmarked.
Skulberg holdt foredrag på Norsvin Østfolds årsmøte i februar. Siste prognose viser en underdekning på 1000 tonn.
– Minus 1000 tonn er en veldig skjør markedsbalanse, og særlig nå når vi ikke har eksportmulighet. Jeg skulle helst sett minus 2000 tonn, sier Skulberg. En kilo økt slaktevekt vil for eksempel bety 1400 kg mer i tilførsler. På storfe er prognosen minus 4500 tonn. Det gir grunnlag for en høy storfekjøttpris, men på lang sikt er markedsbalansen på storfe også spennende. Skulberg forventer økt kjøttproduksjon hos melkeprodusentene. Og den generelle trenden er lavere forbruk av rødt kjøtt. Det er også mer fokus på ernæring og dyrevelferd. Det første er ikke spesielt gunstig for gris og storfe, mens kylling klarer seg bedre. Samtidig kan det bety at forbrukerne i større grad velger norsk kjøtt. Og i år kan koronakrisen få betydning. Dessuten er grisen et klimavennlig dyr. Det bør svinenæringa få fram. På lang sikt er imidlertid ikke prognosene lystig lesing. Fram til 2025 forventes fortsatt produktivitetsvekst og noe fallende kjøttforbruk. I 2025 gir det 3500 tonn for mye gris ved 81 kg slaktevekt.
– Men dette er svært usikre tall, sier Skulberg.
Ny hverdag – mer til slaktegris
Skulberg forteller det er gjort justeringer i smågris/slaktegris-kalkylen til fordel for slaktegris.
– Økonomien i svinenæringa er svært presset, men vi må unngå for høy smågrispris. Det kan fort gi for høy produksjon av smågris. Slaktegris kan imidlertid få en litt større andel av kaka, sier Skulberg. En utkjøpsordning av purker slik som i fjor kan ikke svineprodusentene forvente å få igjen, iallfall ikke de nærmeste årene. Det viktigste verktøyet i verktøykassa for markedsregulering har vært reguleringseksport. Det er fra i år ikke lenger tillatt. Dette betyr en helt ny hverdag for svineproduksjon, sier Skulberg.