Spent på Hampshiregrisen

Spent på Hampshiregrisen

Lederen i Norsvin Østfold har bra resultater i grisefjøset.

– Men det er vanskelig å holde trøkk og fokus hele tida. Vi prioriterer å få til inseminering og grising, sier Arne Krog (47).

Ved Rødnessjøen rett ved svenskegrensa i Østfold ligger gården Nordre Måstad. Til Østfold å være har dette området relativt mye husdyr, og da først og fremst gris og fjørfe. Tone og Arne Krog har drevet med gris i 20 år. Først på en nabogård, men i 1999 tok de over Arnes hjemgård der faren Amund hadde gris.

– På nabogården hadde vi gjeldpurkene på talle med den gamle typen fôrstasjoner. Det var et ”texasopplegg”, og på slutten gav vi fôr i talla. De nye fôrstasjonene er nok mye bedre, men grisen er et flokkdyr som liker å spise samtidig, mener Arne.

I dag går gjeldpurkene i et eget hus som Tone og Arne bygde ved overdragelsen. Her er det selvfangerbåser, stort skrapeareal og liggebinger bak.

– Vi har ikke spalter og gjødseltrekk. Fordelen er at liggearealet holder seg utrolig reint. Det er lagt opp til å bruke en minitraktor til skraping, men vi gjør det fortsatt manuelt. Det skjer ikke mer enn et par ganger i uka, forklarer Arne.

Sju ukers – 24 i pulja

Krog har sju ukers puljedrift og 24 purker i pulja. Det gir ca 2000 avvente smågris hvorav 1700 fôres fram til slakt. En normal kombinertbesetning på konsesjonsgrensa kan fôre opp rundt 1300 slaktegris, men Krog har utvidet konsesjon.

Fødeavdelingen er ombygd fra 1999 og har tradisjonelle binger.

– Bingene er bra, men gulvet  er ikke helt topp. Det blir for mye leddbetennelse. Vi la sementbasert Thorocrete gulv for noen år siden, men det blir sprekker i dette. Jeg tror slike sprekker er grobunn for bakterier og leddbetennelse, forklarer Arne. Han ville lagt epoxygulv hvis jobben skulle vært gjort på nytt.  

I tillegg er det tradisjonell smågrisavdeling der 13-15 smågris går i samme binge.

I alle avdelinger brukes kutta halm som strø.

– Tidligere kjøpte vi flis, men prisen har gått mye opp. Transporten er dessuten lang. Vi har nok halm, og dette fungerer greit som strø når ventilasjon og binger fungerer, sier Arne.

92 i grisingsprosent

Krog slet tidligere med grisingsprosent på 80 eller lavere. Nå har dette blitt løftet til over 90 etter endra rutiner ved inseminering for noen år siden.

– Tidligere gikk alle purkene i en binge ved rånen der de også ble inseminert. Nå tar vi i stedet ei og ei purke fram til rånebingen. Vi tar oss ekstra god tid ved inseminering. Dette skjer for øvrig i helga slik at grising kommer midt i uka, forklarer Arne. Han synes at sju ukers puljedrift passer dem perfekt.

– Vi har fokus på inseminering og grising. Der klarer vi også å holde trykket oppe. Men vi trenger den rolige perioden i mellom, sier Krog.

Nattevakt

Med inseminering i helga skjer grising midt i uka. Disse dagene prøver Tone og Arne ikke ha særlig mye annet å gjøre.

– Vi er i grisehuset på skift, også nattestid, forklarer Tone. Det blir som regel tre våkenetter. Er det ei purke eller tre som griser seinere, får de klare seg selv hvis dette skjer på natta. Men Krog mener de har igjen for å ofre tre netter, fordi mye av grunnlaget for overlevelse og å lykkes med et kull gjøres nettopp de første timene.

Små detaljer

Ellers er de opptatt av at små detaljer kan være viktige.

– Jeg elsker å gå på messer som  Agromek, ikke for å se store maskiner, men se etter små nyttige detaljer og produkter, forteller Arne. Noe de nylig har investert i ble funnet nettopp på Agromek. Dette er FeMax jernanlegg til smågrisen i fødeavdelingen.

– FeMax er et norsk jernprodukt, men jeg måtte til Danmark for å finne løsningen på hvordan vi skal gi det effektivt, sier Arne. Jern fylles i en sentral beholder, og åtte millimeter plastrør fordeler det ut til bingene. Dermed sparer de både tid og kroner i forhold til metoden med jerntorv.

– Vi har smågrishjørnet vekk fra gangen, og det var en del jobb å gi smågristorv, forklarer Tone.

En annen detalj de har hatt lenge er spesielle drikkenipler til purkene. Her brukes storfenipler som gir fire liter vann per minutt.

– De koster litt ekstra, men er gode å drikke av og fine for purkene, mener Arne.

Gjør jobben i grisehuset selv

Det er Tone og Arne som gjør det aller meste av jobben i grisehuset. Tone jobbet tidligere i bank, men er nå mye med i grisehuset. I tillegg er hun litt vikarlærer.

– I sommerhalvåret har vi fast innleid hjelp fra Litauen, men de er lite i grisehuset. De gjør i stedet vedlikehold og forefallende arbeid. Det blir lett mange dårlige samvittigheter på en gård. Det er greit å ha noen som kan følge opp, forklarer Tone. I fjøset har de en fast avløser fra bygda med egen gård og kyllingproduksjon.

– Til han må vi ikke finne på mer arbeid enn det som er i grisehuset. Når han er ferdig kan han dra hjem å jobbe. Det er fin ordning når vi er på ferie, eller engasjert i organisasjonslivet. Ellers bør en egentlig være hjemme for å kunne få utnyttet avløseren resten av dagen, sier Norsvinlederen i Østfold.

I tillegg til avløser har Krog fortsatt god hjelp av Arnes far, Amund (72). Dessuten studerer sønnen Nils Amund på UMB. Han kommer ofte hjem for å hjelpe til i onner, pluss at han er ivrig i skogen.

Bra tilvekst og høye slaktevekter

Tone og Arne har god oversikt over resultatene i grisehuset. De leser av fôrmengden gitt i fôrventilene for hvert innsett, og kan da regne ut fôrforbruket.

– Premiepulja siste år hadde 12,6 avvente, 2,6 FEg i fôrforbruk og 1024 gram i tilvekst per dag. Slaktevekta var over 87 kilo, og kjøttprosenten 59,5 i snitt.  Men resultatene vaierier en del fra pulje til pulje. Pulja etter premiepulja var den dårligste med 2,75 FEg i fôrforbruk og 909 gram daglig tilvekst. Slaktevekt ble 83 kg, mens kjøttprosent ble omtrent det samme, forteller Arne. De tror resultatvariasjonene har mye å gjøre med hvor bra de får i gang smågrisene.

– Vi har en del å gå på her når det gjelder å få jevnere resultater her, tror Tone og Arne. Det er våtfôring på gården, også til smågrisen. Det brukes dessuten miljøfôr, noe de synes fungerer bra.

Hampshire neste

Krog leverer slakt til Furuseth og har derfor hatt Norhybridgris. – Det er en fordel hvis en satser på høye slaktevekter da kjøttprosenten holder seg, mener Arne. Neste pulje som slaktes er imidlertid ikke Norhybrid, men Hampshirekrysning. Krog satser på den nye krysningen framover, men er veldig spent på hva de neste slakteoppgjør forteller om kjøttprosent og resultater. Første slakteoppgjør med Hampshire er nettopp mottatt. Resultatene ble omtrent som for premiepulja, bortsett fra på kjøttprosent. Denne falt til 58,8 %.

– Vi er fornøyd med å ha fått en livskraftig og artig gris i huset, men den gir neppe mer igjen i lommeboka, sier Tone og Arne.

Nordre Måstad, Marker

320 daa jord, kornproduksjondriver 1050 daa sammen med broren1700 slaktegris300 smågris2700 daa skog