Publisert: 04.10.2010 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Spedgristap og dyrevelferd

Spedgristapet er gjennomsnittlig på over 20 prosent i norske svinebesetninger. Det tilsvarer cirka 350 000 dyr hvert år. Dette er et betydelig dyrevelferdsproblem, men det er også en belastning for produsenten, og det reduserer overskuddet.  


Spedgristap og dyrevelferd

Spedgristapet er gjennomsnittlig på over 20 prosent i norske svinebesetninger. Det tilsvarer cirka 350 000 dyr hvert år. Dette er et betydelig dyrevelferdsproblem, men det er også en belastning for produsenten, og det reduserer overskuddet.  

Spedgristap, her definert som dødfødte og tap av levendefødte fram til avvenning ved 5 ukers alder, har vært ganske stabilt de siste 25 årene.Registreringer fra en undersøkelse i 1986 viste 10,1 levendefødte per kull. I tillegg var 1,1 dødfødt og ytterligere 16 prosent døde innen 3 uker. Dette utgjorde til sammen et tap på 26prosent.Tall fra Ingris 2009 viser antall levendefødte på rundt 12,7. I tillegg er 1,2 dødfødte og ytterligere 15 prosent dør før avvenning. Dette utgjør til sammen et tap på 24 prosent fram til avvenning.Kullstørrelsen har økt betydelig i denne perioden, og mange mener kanskje en kan si seg fornøyd med å holde spedgristapet stabilt i prosent i en periode hvor en også har gått fra fikserte til frittgående purker i fødebingen. Men er det godt nok?

 

”Naturen”

 

Naturen er brutal, men også imponerende. Hos dyrearter med mange fostre i kullet er det vanlig med et visst frafall. Kanskje er det ”bakt inn” et forventet tap? En kan med andre ord ikke direkte sammenlikne tap av speddyr hos arter som får ett avkom per kull (menneske, storfe), med arter som normalt får mange i kullet (gris, hund). Hvorfor er det ellers slik at et grisekull må ha et minimum av fostre tidlig i drektigheten (rundt 4 stk) for at drektigheten skal bestå? Kanskje fordi det ville være ”sløsende” for purka å skulle gå igjennom nesten fire måneders drektighet etterfulgt av 1-2 måneders laktasjon, før hun kunne bli befruktet på ny, dersom kun fire ble født: Sannsynligheten for at alle overlever, er nemlig for lav!

 

Dødstidspunkt

 

En kan inndele spedgrisdødelighet i tre etter dødstidspunkt; rett før, under, eller etter fødsel.I begrepet spedgristap inngår med andre ord ikke fostre som dør så tidlig at de blir resorbert, ei heller ”svartfoster”. Sistnevnte har dødd etter mineraliseringen av knoklene rundt 35-40 dager, men allikevel såpass lenge før fødselen at de er misfargede og mer eller mindre inntørkede.Av de totalt 24 prosent som utgjør spedgrisdødelighet, dør kun noen få før fødselen starter (med mindre det er infeksjoner, som for eksempel parvovirus). De aller fleste som registreres som dødfødte har sannsynligvis dødd under selve fødselsforløpet. Det resterende tapet skjer hovedsakelig i de første levedøgn.

 

Dødsårsaker

 

De vanligste tapsårsakene er oksygenmangel før eller under grising, og sult/nedkjøling/ihjelligging de nærmeste tre dagene etter grising.Medfødte misdannelser er ikke lette å oppdage, og en skal ikke utelukke at dette i noen tilfeller kan være en underliggende årsak. Det samme gjelder infeksjoner i fosterlivet.Infeksjoner som dødsårsak er sjeldnere i spedgrisperioden, men kan ramme flere i kullet. Eksempler er kolidiare og koksidie-diare, som periodevis kan være et problem i enkelte besetninger.Oksygenmangel er trolig oftest forårsaket av for dårlig blodtilførsel via navlestrengen (snurr/avklemming, blodkoagel, avriving). Andre årsaker er løsning av fosterhinnene fra livmorveggen, eller funksjonsfeil i fosterhinnene. Oksygenmangel forårsaket av endringer i purkas blodkretsløp, er mindre sannsynlig. Sult/nedkjøling/ihjelligging kan være en fellesbetegnelse på grisunger funnet døde de nærmeste dagene etter grising. Hva som kom først av de tre, er ofte uvisst, men en vet at det er en sammenheng mellom dem. At sult er påvirket av tilgang til melk, sier seg selv, og en kan stille seg spørsmålet om hvor ”naturlig” det er for en purke å avle flere grisunger enn hun har funksjonelle spener. Jo mindre fødselsvekt, jo større kroppsoverflate, relativt sett, og større temperaturfall like etter fødsel. Små grisunger, som ofte sees i store kull, er i flere studier vist å ha lavere overlevelse. De har ikke større sannsynlighet for å være dødfødt (kanskje tvert om), men de klarer seg dårligere de første levedøgn. Igjen er det uvisst om det er størrelsen i seg selv som er hovedproblemet, eller om det er en bakenforliggende årsak til lav kroppsvekt. I tillegg til fødselsvekt er det også sett sammenheng mellom grisens fasong og overlevelse, både med tanke på dødfødsel og overlevelse fram til avvenning.

 

Forebyggende tiltak

 

Det er ikke lett å motvirke oksygenmangel hos fostrene. Å få fortgang i en fødsel som ser ut til å ha stoppet opp, kan redde noen. En raskt forløpende fødsel gir dessuten færre dødfødte da passasjetiden gjennom bekkenet er viktig. Tilstedeværelse under fødselen kan også redde dem som fødes i fosterhinnene fra kvelning, og en kan få respirasjonen i gang hos noen som har hjerteaktivitet, men som allikevel strever med å puste. Langt større påvirkning har en på overlevelse etter fødselsøyeblikket i form av tilgang til mat, varme, strø og tilsyn, og en ser store forskjeller i spedgristap mellom besetninger.

 

Til ettertanke

 

Purka og grisungen er en fabelaktig positiv art som de fleste blir gla` av å jobbe med. Grisen har utviklet seg fra det opprinnelige villsvinet, blant annet ved å ha langt større produktivitet. Purka har likevel fortsatt gjennomsnittlig i underkant av 15 spener. Hva er da sannsynligheten for at hun kan klare å livnære flere enn 15 grisunger? Fordi de er så mange, er det lett å glemme grisungene som enkeltindivider. Hver enkelt har likevel like stort dyreverd som ethvert sports- eller familiedyr. Summerer en opp spedgristapet på landsbasis for et år, blir tallet lite hyggelig. Innen en næring må en alltid jobbe mot bedre lønnsomhet. På dette området går lønnsomhet og dyrevelferd hånd i hånd. Kanskje er det mulig å nå et mål om gjennomsnittlig kullstørrelse på 16, der 15 er levendefødt og alle 15 får gleden av å bli avvent? 

 

Motto:

 

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!