Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Spedgrisens preferanse for temperaturer og liggeunderlag

Spedgrisdødelighet er forsatt et stort problem, og i Norge dør rundt 14.7 % av alle levendefødte spedgriser (In-Gris 2008).


Spedgrisens preferanse for temperaturer og liggeunderlag

Spedgrisdødelighet er forsatt et stort problem, og i Norge dør rundt 14.7 % av alle levendefødte spedgriser (In-Gris 2008).

Varmetap blir sjelden registrert som dødsårsak, men kan ofte være primærårsaken til sult og ihjelligging. Det er derfor blitt antatt at økt bruk av spedgrisplassen tidlig etter fødsel kan redusere både varmetapet og risikoen for å bli ligget ihjel. På den annen side er det vist at spedgrisen er sterkt motivert for å ligge nær purka og kullsøsken de første dagene etter fødsel (Vasdal et al., 2009). Det er derfor ønskelig å lage en spedgrisplass som i større grad kan tiltrekke seg nyfødt spedgris. Basert på dette ble det derfor gjennomført et preferanseforsøk ved UMB, hvor nyfødte smågris fikk valget mellom ulike temperaturer og liggeunderlag. Tanken var så å kombinere den temperaturen og det liggeunderlaget som spedgrisen viste seg å foretrekke, til en mer attraktiv spedgrisplass i fødebingen. Totalt 540 spedgris var med i forsøket, fordelt på 3 del-eksperiment. Det første del-eksperimentet testet preferansen mellom tre ulike temperaturer; 26 ºC, 34 ºC og 42 ºC og del 2 testet preferansen mellom 30 ºC, 34 ºC og 38 ºC. Den tredje og siste delen av eksperimentet testet spedgrisens preferanse for tre ulike liggeunderlag; et tykt lag med sagflis (10 cm), en skummadrass (Helly Hansen®) og en varm vannmadrass (MIK®). I hvert del-eksperiment ble de tre mulige kombinasjonene (26-42, 26-34, 34-42) testet med 6 kull i hver kombinasjon (Bilde 1). Hvert kull ble kun testet èn gang, og kun i èn kombinasjon. Mellom de to kamrene var det et midtområde, med betong gulv og romtemperatur, ca 18 ºC.

Eksempel på hvordan testen ble utført: 10 spedgris fra ett kull ble først stengt inne i hvert av de to testkamrene (først 30 minutter i kammeret med 26 ºC og deretter 30 minutter i 42 ºC kammeret) for å få en erfaring med hvert av alternativene (Bilde 2). Deretter ble kullet tatt tilbake til purka for å die. Så snart diingen var ferdig ble de 10 spedgrisene plassert i midten av de to kamrene og vi videofilmet dem i 60 minutter for å registrere hvor mange spedgris som la seg i hvilket testkammer, og hvor lenge de ble liggende. I det første del-eksperimentet viste det seg at spedgrisen helt klart valgte 42 ºC over både 26 ºC og 34 ºC (Figur 1). Generelt i alle de tre del-eksperimentene hadde hele kullet lagt seg i et av kamrene innen 10 minutter hadde gått, og de ble værende i det kammeret de valgte først i de resterende 50 minuttene. Spedgrisen viste ingen klar preferanse mellom 26 ºC og 34 ºC. I det andre del-eksperimentet, hvor temperaturforskjellene var mindre, viste spedgrisen ingen klar preferanse for noen av temperaturene (Figur 2). Men vi kunne tydelig se at de valgte å ligge i et av testkamrene fremfor i midtområdet som holdt en betydelig lavere temperatur. Dette tyder på at de var i stand til å oppfatte temperaturen rundt seg, og velge en varmere temperatur, men at de ikke hadde noen klar preferanse mellom de to temperaturene. I det tredje del-eksperimentet viste det seg at spedgrisen klart foretrakk sagflis fremfor skummadrassen, og det kunne virke som de foretrakk sagflis fremfor vannmadrassen, men denne forskjellen var ikke sikker (Figur 3). Det var ingen forskjell mellom hvor mye de brukte vannmadrassen og skummadrassen når disse to alternativene ble testet mot hverandre. Men igjen var det tydelig at de unngikk å være på midtområdet, som kun hadde betonggulv.Disse resultatene viser at nyfødte spedgris er i fullt stand til å oppfatte temperaturen rundt seg, og at de aktivt oppsøker varmere omgivelser. Det var overraskende at de så tydelig valgte 42 ºC, da dette er mange grader over deres termonøytrale sone, men preferanse for svært høye temperaturer er også funnet i andre studier (Hrupka et al., 2000). Når temperaturforskjellene ble redusert viste ikke lenger spedgrisen noen klar preferanse for de ulike temperaturene, men de unngikk helt klart midtområdet som var betydelig kaldere. I naturlige omgivelser er det kanskje heller ikke nødvendig for dem å være fininnstilt på spesifikke temperaturer, men at de heller orienterer seg mot det varmeste området i nærheten, noe som oftest vil være purkas jur. Kullet lå tett sammen gjennom hele testen, selv i 42 ºC, noe som tydelig illustrerer den sterke motivasjonen spedgris har for å ligge tett sammen. Det å ligge tett sammen med kullsøsken er en lur strategi på mange måter; Det reduserer varmetap og reduserer risikoen for å bli tråkket på av purka. Samtidig er sjansen mindre for å rote seg vekk fra purka og dermed fryse i hjel eller bli oppdaget av rovdyr. Vi var overrasket over at spedgrisen foretrakk sagflis fremfor andre typer liggeunderlag, da både skummadrassen og vannmadrassen holdt en høyere overflatetemperatur. Det er mulig at spedgrisene allerede hadde dannet seg positive assosiasjoner mellom sagflisen og purka i fødebingen, men samtidig er sagflis mykt og manipulerbart for spedgrisen, og er derfor attraktivt i seg selv. For å oppsummere disse resultatene, så har spedgrisene tydelig vist at de er i stand til å oppfatte temperaturen og liggeunderlaget rundt seg, og at de aktivt kan oppsøke det foretrukne alternativet. Spørsmålet nå er om det er mulig å kombinere dette til en spedgrisplass som er mer attraktiv enn purka de første dagene etter fødsel. Dette holder vi på å undersøke i et pågående eksperiment ved UMB.

Figur 1: Prosent spedgris i hver temperatur i løpet av 60 minutter. Signifikante forskjeller mellom temperaturene er indikert med a, b, c, d. 

Figur 2: Prosent spedgris i hver temperatur i løpet av 60 minutter. Ingen signifikante forskjeller mellom temperaturene.  

Figur 3: Prosent spedgris på hvert liggeunderlag i løpet av 60 minutter. Signifikante forskjeller mellom liggeunderlagene er indikert med a, b. 

 

Referanser: Hrupka, B.J., Leibbrandt, V.D., Crenshaw, T.D., Benevenga, N.J. 2000a. The effect of thermal environment and age on neonatal behaviour. Journal of Animal Science 78, 583-591. Vasdal, G., Pedersen, L. J., Andersen, I. L. 2009. Piglet use of creep area – effect of breeding value and farrowing environment. Applied Animal Behaviour Science 120, 62-69. Vasdal, G., Møgedal, I., Bøe, K. E., Kirkden, R., Andersen I.L. 2010. Piglet preference for infrared temperature and flooring. Applied Animal Behaviour Science 122, 92-97.