Publisert: 10.01.2013 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Sparer en halv kilo kraftfôr per kilo tilvekst

Det er ingen tvil om at den norske grisen kan være fôr- effektiv også i praksis. Familien Sesseng kan dokumentere et gjennomsnittlig fôrforbruk på 2,21 FEn per kilo tilvekst for de to og et halvt siste åra.


Sparer en halv kilo kraftfôr per kilo tilvekst

Det er ingen tvil om at den norske grisen kan være fôr- effektiv også i praksis. Familien Sesseng kan dokumentere et gjennomsnittlig fôrforbruk på 2,21 FEn per kilo tilvekst for de to og et halvt siste åra.

 

Den er det ikke mange som slår. De bygde nytt grisehus i 2005. Den 18. mai kom det 70 drektige SPF-purker og en råne fra Erling Solbergs SPF-besetning til Grøtem øvre på Selbustrand.

Den gang skrev vi i Svin (5/05) at vi ville følge tilvekst og fôrforbruk fra avvenning til slakt i besetningen. Det fantes ikke mange tall og registreringer i besetninger som dette den gangen. Svin skrev derfor;

«Erfaringer fra andre SPF-besetninger burde gi forventninger om et fôrforbruk godt under gjennomsnittet i slaktegriskontrollen, kanskje ned mot 2,3».

I dag kjenner vi svaret. De greide dette og vel så det. Vi snakker om et fôrforbruk som ligger vel en halv FEn per kilo tilvekst lavere enn gjennomsnittet i Ingris på drøyt 2,7. Omregnet i kilo kraftfôr (omregningsfaktor 1,06) snakkker vi om cirka en halv kilo. Det er også verdt å merke seg at de greier dette selv med forholdsvis høye slaktevekter, noe som vanligvis ikke er gunstig for fôrforbruket. Legg for øvrig merke til at fôrforbruket spratt kraftig opp (fra 2,13 til 2,40) i den siste perioden, da slaktevektene økte fra 79,2 til 86,5. Det kan være god grunn til å spørre seg hvor lønnsomt det er fôre fram de siste kiloene. Det er også verdt å merke seg at de avvenner litt over 40 dager i gjennomsnitt. Tilvekstdelen regnes dermed fra 18 til 116 kilo, mens det vanlige i slaktegrisbesetninger kanskje er å registrere fra 29 – 115 kilo. Litt lavere startvekt skal normalt slå positivt ut med tanke på fôrforbruket, uten at vi har regnet på det her.

 

Sparer betydelig

Men; det er nesten nifst å sette seg ned med kalkulatoren og regne på hva en halv kilo mindre kraftfôr per produsert tilvekstkilo betyr på bunnlinja økonomisk. Hvis du regner 50 fôrenheter spart per gris, og ganger med en kraftfôrpris på 2,60, så snakker vi om en innsparing på grovt regnet 130 kroner per produsert gris. Uten å ha finregnet på hva dette betyr i denne besetningen, så dreier det seg nøkternt anslått om en gevinst på bunnlinja i området 350 – 400 000 kroner sammenliknet med en gjennomsnittsbesetning i Ingris med et fôrforbruk på drøyt 2,7 FEn.

 

God kombinasjon

Purketallet varierer gjennom året hos Sesseng, og det er 26 ukers puljedrift. Grisehuset har 64 FTS-binger. Det betyr at de griser bare to ganger i året, i januar og juli. Da Svin var på besøk i slutten av mars, var purkene i brunst, slik at det blir inseminasjon ved påsketider.

Driftsopplegget betyr at det går et halvår mellom alle arbeidsoperasjoner som gjøres, enten vi snakker om inseminasjon, grising, slakting eller vasking.

– Tidligere kjøpte vi inn smågriser, og de vokste nok ikke på langt nær så fort de første dagene. Jeg tror nok vi kan takke FTS-bingene for at vi nå har fått jevnere vekst, sier Arne.

(Se omfattende reportasje om hva SPF-griser er, produksjonens framvekst og resultater i Svin 6/07).

 

Tørrfôr eller våtfôr

Det er tørrfôr i hele grisehuset. De valgte det til tross for at det er våtfôring i kufjøset, og til tross for at de har tilgang til myse i Selbu. Men mysen skal deles på flere, og erfaringene er at tilgangen kan være ujevn. Og dette kan slå uheldig ut med 26 ukers puljedrift.

– Men vi ser jo at kvalitetet på tørrfôret varierer også. Vi er kritiske til kvaliteten, og er veldig lite glad i mye støv i fôret. Et slikt lass kan ødelegge mye. Men vi registrerer jo at ikke alle med våtfôr er like fornøyd med kvaliteten hele tida heller, sier Jon Arne.

 

Litt sultne

Før grising får purkene fire fôrenheter. Men tildelinga trappes ned til 1,8 to dager før grising. Grisingsdagen gir de bare én fôrenhet. Dag to til seks økes fôrtilgangen med én fôrenhet per dag. Så står tildelinga stille et par dager, før den trappes opp med én fôrenhet fra dag 8 – 14 etter grising. Men det er bare så vidt purkene greier på ete opp det, sier Sesseng, og framholder at det kanskje er bedre at purkene er litt på hogget enn at de blir matleie. Purkene appetittfôres fjorten dager etter grising.

– Tidligere ga vi 3,5 fôrenheter før grising. Nå har vi altså gått over til å gi fire, og vi ser at det gir større grisunger, særlig hos ungpurkene, Vi har hatt colidiaré på noen kull. Da blir de som fuglehunder. God vask, hygiene og behandling av sjuke dyr er viktig, sier Jon Arne.

 

Nesten ikke anmerkninger

Et annet forhold som er gunstig for økonomien er at de nesten ikke har sjukdomsanmerkninger sammenliknet med gjennomsnittet. Det er for eksempel ikke spolorm i SPF-grisen.