Sparer arbeid på transponderfôring

Sparer arbeid på transponderfôring

Det står 12 transponderautomater i navet til Rypdal purkering. Det tar ei ukes tid å lære opp ungpurkene, men naveieren angrer ikke på valget. – Vi sparer mye arbeid, sier Edvin Lindseth.

De har ennå ikke et helt driftsår på baken, men begynner likevel å få en del erfaringer med drifta i den nye purkeringen. Det er høy plassutnyttelse i det nye grisehuset, som har dansk planløsning. Det er minimalt med gangareal og områder som kun er ment for tobente. Gangen i midten av det store husdyrrommet har spaltegolv, og fungerer også som plass for purker som skal lesses opp og transporteres ut. Valget av transponderfôring betyr også at behovet for areal er litt lavere enn i hus med tradisjonelle fôrløsninger.

FÔRINGA

– Vi hadde nokså blandete erfaringer med transponderfôring fra før, både driftslederen min, Bjarne Nerheim og jeg. Men i dag angrer vi ikke på dette valget. Det sparer oss for mye arbeid, sier naveieren.

Det er driftsleder Bjørn Inge Olsen i Rypdal Purkering AS enig i. Transponderfôring gir et tøft miljø, men til tross for at det kan være 6–700 purker inne i husdyrrommet så er det forbausende stille og rolig. Men starten var tøff. De var grønne på moderne transponderfôring og fikk 300 dyr. Edvin og Bjarne Nerheim la ned mange timer for å få alt til å gli.

Det er full våtfôring i hele huset, og det fôres to ganger i døgnet i bedekningsavdelingen. Felleskjøpet leverer fôret, og det blandes inn 24–25 prosent myse fra det lokale meieriet som lager Port Salut og Ridderost i Tresfjord.

Noe av poenget med transponderfôringa er at den åpner for individuell fôring.

– Det kan være litt variasjon når det gjelder fôringa, avhengig av om purka er normal, mager eller fet. Rasjonene kan variere 15 prosent hit eller dit, sier Lindseth.

Fra en fôrkurve på 3–3,5 fôrenheter trappes rasjonene ned til 2,5 omlag tre uker etter bedekning. Fram til dag 60 trappes fôringa opp igjen, og på dag 80 etter bedekning går den ytterligere opp.

STØVSUGD FOR UNGPURKER

Purkeringen er nå i godt gjenge. Den 10. oktober i fjor braket det løs. Da hadde slakteriet støvsugd regionen for ungpurker. Det er naturligvis ikke optimalt å måtte ta alt en kommer over av ungpurker, men det var eneste løsningen for å komme i gang.

– Du må skrive litt om klauvene. Hvis vi tenker avlsmessig så synes jeg generelt at det er for stor andel av purkene som har for små innerklauver. Den nye betongen er alkalisk og skarp, og det kan lett bli skrammer og gnagsår ved klauvene. I starten hadde vi tilløp til litt slåssing, men etter at vi startet med rundballesilofôring i vår har det blitt rolig og fredelig i huset. Det er veldig populært. Ballonggrisene har også blitt helt borte. Men det går med en del gras. Vi beregner å bruke 100–150 baller i året, sier Lindseth.

– Resultatene skjemmes vi ikke over, men vi legger ikke skjul på at det var en tøff start, sier Lindseth og Olsen. Innkjøringen av nytt hus krevde mer arbeid enn de hadde sett for seg. Blant annet fikk de en del tekniske utfordringer som krevde mer tid enn planlagt. Men nå føler de at ting går mer på skinner. Det er 2,5 som jobber fast i navet inkludert uttransport og kundeoppfølging. Bjarne Nerheim har ansvaret for bedekning og inseminering. Denne jobben tar om lag et halvt årsverk. I praksis er det derfor Bjørn Inge og Bjarne som styrer mesteparten av det løpende arbeidet i navet. Edvin tar seg av rekruttering, transport og kundeoppfølging. Det siste vil han gjerne bli enda flinkere til.

– Vi startet altså med hundre prosent ungpurker, så vi har ennå ikke resultater fra purker som har hatt to kull, sier Edvin Lindseth. I oppstaren fikk de purker fra Møre og Romsdal, Trøndelag og Hedemarken. Men framtidig rekruttering og supplering vil Edvins sønn, Per Helge på Rypdal gard, og Lidvin Hage i Nordfjord stå for. Det blir ingen egenrekruttering, og rent økonomisk mener Lindseth at det beste er å kjøpe bedekningsklare purker i motsetning til drektige.

For å være leveringsdyktige overfor satellittene må det være litt overkapasitet i navet. Slakteriet har avtale med en annen besetning som overtar overskuddspurkene. Det er 30 ungpurker per pulje. Målet er å levere 15 slakt per uke, slik at det blir 15 inn og 15 ut. Men de er ikke der ennå. I hver pulje er det anslagsvis to-tre nødslakt, og det skjer ofte i forbindelse med avvenning og innslusing.

STORT ÅPENT ROM

Navet består av et stort husdyrrom med åpne løsninger mellom avdelingene. Det er liggeareal mot ytterveggene, og spalteareal i midtgangen. Her er tre bedekningsavdelinger og til sammen 94 fangbåser. I sjukeavdelingen er det 12 binger med plass til tre dyr i hver. Ungpurkene har en egen treningsavdeling hvor de venner seg til transponderfôringa. Det tar ei ukes tid å få dem til å skjønne mønsteret, men da er også jobben gjort. Transponderanlegget har fire seksjoner, og det er tre avdelinger for drektige purker. Bedekningsavdelingen har talle. Hit kommer purkene når de kommer tilbake fra satellittene.

– Vi bedekker 105 dyr i pulja, men vi kan justere puljestørrelsen. Etter hvert som rekrutteringsbehovet blir mindre, planlegger vi å bedekke i løpet av ei uke. Det er 11 puljers drift i systemet. I hver pulje har vi 79–82 drektige purker. En av satellittene våre står over hver tredje omgang, og det skaper en del utfordringer for oss. Det er til sammen 16 satellitter i ringen, og de tar imot alt fra åtte til 34 drektige purker, sier Edvin Lindseth.

EGEN BIL

Han er sjøl dyretransportøren i navet. Rypdal Purkering har egen bil som kjører purkene rundt, og det kan være litt av en utfordring å kjøre bil i et ferjefylke som Møre og Romsdal, særlig i ferietida. Men dyretransporter har prioritet på ferjene, så det går som regel bra. Det er 32 mil tur retur til den satellitten som ligger lengst unna i Surnadal.

Hver andre uke kjører Edvin ut drektige purker, og det skjer på torsdag og fredag. Fredagsruta er til de nærmeste, og da kommer også dyrlegen på visitt. Neste pulje vaksineres.

Det er full gjennomgang med veterinær annenhver fredag når vi har utkjøring. Den lokale veterinæren er i tillegg jevnlig innom ved behov for vaksinering og andre ting. Det er som sagt mange satellitter i ringen. I tida framover blir det viktig å holde en god dialog med dem, samt å få gode rapporter i retur.

Noen produksjonsresultater

(100 prosent ungpurker) 1. januar 2006 – 30. juni 2006

(Kilde: Infogris)