Sparer 50 000 i året på varmen fra grisene

Sparer 50 000 i året på varmen fra grisene

Joakim Granefelt i Alvesta i Småland lar fralufta fra grisehuset passere varmevekslere og varmepumper og bli til drøyt 50 000 kroner i sparte oppvarmingsutgifter per år.

I mer enn 25 år har Joakim Granefelt varmet opp bolighuset på Amundsgård én mil nordvest for Alvesta ved å utnytte varmen fra grisene. Allerede i 1982 kjøpte han en varmeveksler som han satte i ytterveggen på grisehuset, han la rør opp til bolighuset der han satte inn en varmepumpe.

– På den tiden hadde jeg oljefyring og det var dyrt, forteller Granefelt.

Det varmer godt fra radiatoren ved kjøkkenbordet og grove fingre løper vant over kalkulatoren. Han regner raskt ut at han har tjent 10 300 kroner i året i sparte strømutgifter på oppvarminga av bolighuset. Over 25 år er det mer enn 250 000 kroner. Han husker ikke nøyaktig hva han betalte for utstyr og montering den gangen. Men med dagens prisnivå hadde investeringen i varmeveksler, varmepumpe og montering vært på ca 77 200 kroner. Han regner fort på avskrivninger over 15 år og med seks prosents rente, og finner ut at investeringen burde utgjøre en kostnad på drøyt 6800 kroner per år.

For tre år siden sørget Granefelt også for at golvet i grisehuset fra 1999 blir oppvarmet på samme vis.

300 purker kombinert

Joakim Granefelt og broren Lars tok valget å satse videre på griser og å avvikle mjølkeproduksjonen i 1993. Avgjørelsen kom som en følge av at de kjøpte til en konkursgård med 1800 slaktegrisplasser seks kilometer unna. Dermed ble kyrne sendt til slakt, og de 70 purkene økte i antall til 300 i et nybygd fjøs som sto ferdig i 1999. Fra da av kunne de fylle slaktegrisplassene med egenproduserte smågris.

I det nye fjøset la de golvvarme i smågrisavdelingene og spekulerte litt på om de skulle satse på å installere en flisbrenner.

– Men veden er jo ikke gratis, konstaterer Granefelt.

– En får ikke lure seg selv heller. Det koster å få den ut av skogen.

  Flere energisatsninger

Da fjøset sto ferdig satset de i første omgang på elektrisk oppvarming av golvene.

– Vi hadde akkurat satset 5,5 millioner kroner på et nytt grisefjøs, forklarer Granefelt.

Varmepumpa kom seks år seinere i 2005.

– Da hadde økonomien skjerpa til seg igjen og vi tok tak i flere energiprosjekter, forteller han. De kjøpte 108 dimmere på alle varmelamper i smågrisavdelingene, som styres manuelt utenfor hver avdeling.

Det kostet dem rundt 40 000 kroner.

– Vi vil gjerne kunne styre dette i hver avdeling. Vi bruker de mest for å styre smågrisene til rett sted, forklarer han.

På gården nummer to der slaktegrisproduksjonen ligger, har de tatt ut av drift en pumpebrønn der en omrører sto og dro strøm. Pumpebrønnen lå mellom husdyrrommet og et mindre gjødselbasseng. I stedet har de brukt cirka 340 000 kroner på å bygge en 14 000 kubikkmeter stort gjødselbasseng som tar unna all gjødsla direkte fra slaktegrisene. Dermed har de klart å redusere strømforbruket fra 130 kW til 90 kW fra 2003 til 2008.

Varmevekslere

Ikke minst tok de på nytt tak i oppvarmingen av det nye fjøset. Flisfyring ble forkastet. I stedet var Granefelt ute og lukta på muligheten for å installere jordvarme, som han mener trolig ville blitt noe billigere enn dagens oppvarmingsform. Det ville også gitt litt høyere varme inn til varmepumpa. Men gårdens arrondering og dreneringssystem lå ikke til rette for å legge ned de 1300 meterne med rør i lange sløyfer som skal til for å forsyne varmepumpa. Dermed falt valget på å utnytte fralufta fra grisehuset ved å la lufta passere varmevekslere med spritblandet vann som varmes opp og ledes inn i en varmepumpe.

Hos Joakim Granefelt dras luft inn på tradisjonelt vis gjennom en pustende himling i det 19 000 kvadratmeter store bygget, mens viftene i taket trykker lufta ut. Men i tre av fire smågrisavdelinger tar ikke lufta veien opp og ut. I stedet kanaliseres den ut til tre forskjellige varmevekslerere som sitter i ytterveggene på grisefjøset.

Én av dem forsyner bolighuset med varme til varmepumpa på 10 kW fra 1982, som fortsatt går som ei klokka. De to andre leder varmen til en varmepumpe fra 2005. Den genererer 25 kW.

48 000 kroner spart

Granefelt har regnet ut at i grisefjøset sparer han drøyt 40 000 kroner i strømutgifter per år på å ha installert varmevekslere og varmepumpe. Investeringen i den 25 kWs varmepumpa, to varmevekslere og montering kom på 102 000 kroner. Regner han med avskrivninger på 15 år og seks prosents rente koster investeringen ham ca 9400 kroner per år.

– Da har jeg en gevinst på drøyt 30 000,- per år og en miljøgevinst i tillegg, påpeker han.

Livslengden på ei varmepumpe tror han er 15 år til tross for hans gamle har passert 25 år.

På spørsmål om drifting og vedlikehold av anlegget er tidkrevende eller komplisert svarer han at anlegget går av seg selv og at vedlikeholdet er tilnærmet null. Selv vasker han varmevekslerne, som sitter utvendig med høgtrykksspyler én gang i året for at dekningsgraden for lufta som passerer skal være best mulig.

– Alle tiders

Hadde Joakim Granefelt bygd fjøs i dag, hadde han gjort som alle andre gjør i Sverige: Støpt sløyfer ned i gjødselrenna og tatt varmen til varmevekslerne derfra. Men da han og broren bygde i 1999 var det ingen som tenkte i de banene. Å utnytte varmen fra gjødsla kom først på moten tre til fire år seinere.

– Å legge kabler i gjødselrenna har også den fordelen at du får avkjølt gjødsla slik at det ikke forsvinner så mye ammonium gjennom husdyrromet og ut, påpeker Granfelt.

Den fordelen må han avstå fra. Derimot har han gjort det beste ut av sine forutsetninger og lagt fokuset på fralufta.

– For oss er dette kjempebra, sier han. – Det er alle tiders.

I framtida tror Granefelt det er biogass som gjelder i svenske svineproduksjon.

– Om ti år er biogass stort. Jeg håper det kan komme støtteordninger for biogassanlegg i landbruket. Han tenker seg at fem til seks store gårder går sammen og produserer drivstoff til lastebiler. – Etanol er i alle fall ute. De arealene finnes ikke i dag, sier Joakim Granefelt.

FAKTA/Amundsgård

Eiere: Joakim Granefelt og Lars Granefelt driver gården i et felles eid aksjeselskap. Overtok i 1987 som 7. generasjon på gården.

Griser: 300 purker i kombinert drift. Leverer 6500 slaktegriser per år. Produksjonsdata: 24,2 avvente smågris per purke og år. 460 gram per dag i tilvekst på tilvekstgrisene, 960 gram per dag i tilvekst for slaktegrisene.

Kastrater: Oppfôring av kastrater basert på innkjøpte oksekalver fra to mjølkebesetninger. Leverer ca 45 kastrater til slakt per år.

Arealer: 330 dekar dyrka mark med kornproduksjon (hvete og bygg) og gras i plansiloer. 500 dekar naturbeiter. 4000 dekar produktiv skog.

Skog: Etterarbeid i form av pleie og forynging etter stormene «Gudrun» og «Per»s herjinger.

Ansatte: To ansatte i svineproduksjonen utover eierne. Hanna Fridell arbeider med purkene og Göran Wremert med slaktegrisene.

Omsetning: 7,7 millioner kroner per år hvorav grisen utgjør 6,4 millioner kroner.