Sparebank 1 ikke negativ til purkering

Sparebank 1 ikke negativ til purkering

Banken vurderer mange forhold når et større prosjekt av typen purkering skal finansieres. Men alt over 30 prosent egenkapital i navet er et pluss. Da kan banken flytte blikket til andre sider ved prosjektet.

Sparebank 1 Midt-Norge er en av flere banker som har vært inne i bildet i forbindelse med purkeringen i Beitstad, hvor de opprinnelige nav-interessentene nå har kastet inn håndkleet. Ingen banker har så langt gitt grønt lys til interessentene.

POSITIV TIL PURKERING

– Det er flere som sysler med planer om purkering i Midt-Norge. Hvordan ser Sparebank 1 på disse planene, ansvarlig for bankens landbruksengajementer, Harald Lein?

– Jeg synes planene er interessante. Jeg ble kjent med dette arbeidet for et par år siden, og hadde gjerne sett at det ble en eller flere ringer i Midt-Norge. Vi ser at en purkering åpner muligheter for at flere kan delta i produksjonen, produsenter som ikke vil inn i hele produksjonskjeden. En ring vil også stimulere distriktets faglig utvikling, og den vil representere en ny form for spesialisering av produksjonen.

– Så det er ikke slik at banken nå har stilt så strenge krav at de potensielle naveierne i Beitstad ikke hadde noe annet valg enn å kaste inn håndkleet?

– Jeg kjenner ikke til hvordan de vurderer situasjonen nå, og jeg verken kan eller vil kommentere kundeforhold og forhandlinger som banken engasjerer seg i. Men jeg registrerer at prosjektet så langt ikke har fått ja fra noen finansieringsinstitusjon. Jeg kan ikke kommentere verken denne eller andre saker spesielt.

STERKT NAV VIKTIG

– Men det er finansieringen av navet som er hovedproblemet?

– På generelt grunnlag er det klart at finansieringen av navet normalt vil kreve mer enn finansiering av en satellitt. Men det er også et gjensidighetsforhold her.

Kapitalkravet til satellittene vil være påvirket av styrken til navet. Generelt vil jeg si at et sterkt nav er et veldig godt utgangspunkt for en sterk ring. Vi må ikke glemme at også satellitter som bygger nytt bygger skreddersydde produksjonslokaler. Vi krever en forretningsplan som henger sammen.

– Og hva legger banken størst vekt på i den?

– Kravet til egenkapital skal være så stort at kapitalbasen tåler en støyt ut over det en kanskje forventer ved normal, daglig drift.

– Og det betyr minst 20 prosent egenkapital?

– Det finnes ikke noe generelt svar på det. Hos noen kan kravet til egenkapital være 70 prosent, hos andre 10 prosent. En grov tommelfingeregel som vi ofte bruker er at egenkapitalen i større prosjekter minst bør være 20-30 prosent. Alt over 30 prosent er et pluss. Det gjør det mulig å flytte blikket over til andre viktige sider ved prosjektet.

DRIFTSLEDELSE

– Som for eksempel?

– Som for eksempel driftsledelse, evne til å planlegge, evne til å følge opp og gjennomføre planer, faglig kompetanse og erfaring, positive synergieffekter, økt risiko ved for eksempel sjukdom, transport, selskapsform, samarbeidsforhold og forpliktelser mellom produsent og kunde. I alle prosjekter vil det være pluss og minus på disse punktene. Jo flere pluss i forhold til minus, jo lettere er det å si ja til finansiering, sier konserndirektør Harald Lein.