Sover produsentene i timen?

Sover produsentene i timen?

Det er stadige diskusjoner rundt temaet immunkastrering av gris. Selv om det er mange som mener mye i det stille, savner jeg det store engasjementet i denne viktige saken.

I en utgave av Svin i 2014 (nr. 8, red.anm.), har styremedlem i Norsvin, Arne Krog, et kort innlegg om grisens gode rykte og viktigheten av det. Ikke vanskelig å være enig i dette, men vil det gode ryktet forbli like godt om kjemisk kastrering innføres i stor skala? Det har lenge pågått en diskusjon om kjemisk kastrasjon, og det er mange som mener mye «på fjøsgolvet». Likevel har jeg ikke sett noen innvendinger i det offentlige rom utenfor svinenæringen. Hvor er mine veterinærkolleger? Hva mener sjefen i Mattilsynet, som er en gammel grisepraktiker? Hvor er informasjonen til forbrukerne? Er det bare undertegnede som fremdeles er bekymret for omdømmet til norsk svineproduksjon hvis immunkastrering snikes inn bakveien til norske kjøttspisere? Er det bare undertegnede som synes at norsk landbruks uttalte mål om ”Ren mat fra jord til bord” bare blir en tom frase når svinenæringen sviner til stien sin med kjemi mot rånelukt, når vi har et greit og innarbeidet alternativ i kirurgisk kastrasjon? Er det bare undertegnede som lurer på om den enkelte produsent vil få enda større utgifter ved å ha dyrlegen på besøk to ganger i løpet av det korte livet til hver slaktegris? Er det bare undertegnede som ikke vil ha mer enn høyst nødvendig mengde med kjemi i den maten vi spiser hver dag? Og sist, men absolutt ikke minst: Er det bare undertegnede som er redd for bivirkningene som muligens kan oppstå over tid hos forbrukerne når vi har tuklet med hormonene til grisen? At metoden har vært brukt i utlandet i flere år, er jo ikke noe argument for at den er ufarlig. Det finnes ingen store undersøkelser på mennesker som beviser at kjøtt som spises fra immunkastrerte griser ikke er skadelig over tid. Det er ganske enkelt ikke mulig å få svar på dette spørsmålet. Vi må derfor være ”føre var”. Hvor er tanken om at det vi ikke vet, kan vi ha veldig vondt av? Jeg forutsetter at svinekjøttproduksjonen fremdeles er til for forbrukerne. Hvorfor er det da ingen lett tilgjengelig informasjon ute i markedet om den nye kastrasjonsmetoden ? Det kunne jo for eksempel ligge en liten «flyer» i kjøttdisken, og så kunne forbrukeren velge på et bevisst grunnlag. Hva ville skje med salget av svinekjøtt da? Kan noen svare? Tør noen svare?

Katrine Kirkhorn, veterinær, og opptatt av helse for alle på to og fire.