Publisert: 17.09.2015 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Sønnen satser på svineavl

– Vi er fornøyd med resultatene, men aldri helt. Målet er å få opp avlsverdien og klatre helt opp i trøndertoppen igjen, smiler Even (31). Han har bygd nytt avlsfjøs på gården til foreldrene. Sammen løfter de avlsarbeidet videre.


Sønnen satser på svineavl

– Vi er fornøyd med resultatene, men aldri helt. Målet er å få opp avlsverdien og klatre helt opp i trøndertoppen igjen, smiler Even (31). Han har bygd nytt avlsfjøs på gården til foreldrene. Sammen løfter de avlsarbeidet videre.

Skaun, Sør-Trøndelag Det er 28 testråneleverandører av landsvin i norsk svineavl. Aud Jorunn og Lorents Landrø på Krokstad nedre i Skaun har lenge vært blant dem. Men nå vil sønnen Even føre tradisjonene videre. Han har bygd og eier det nye grisehuset med nye fødeavdelinger på gården, og han har også overtatt løsøret på eiendommen. Slik forbereder de en myk overgang mellom generasjonene.

 

Nok jobb til alle

Aud Jorunn og Lorents har på ingen måte lagt inn årene, for det er mer enn nok å gjøre for alle tre. Begge er høyst aktive både i grisehuset og kusamdrifta. Aud Jorunn bruker nå mye av tida si som daglig leder i kusamdrifta som de har med to naboer på en gård i nærheten. Lorents jobber mye i grisehusene på gården sammen med sønnen Even. Den daglige drifta blir lettere ved at de er tre om å dele på ansvaret og den praktiske jobben. De deler også overskuddet av produksjonen. Even har i tillegg jobb for Fjøssystemer, og har blant annet jobbet mye med salg av mjølkeroboter. Han har hele tida vært interessert i husdyr. Først ble det tre år med husdyrfag på Høyskolen i Nord-Trøndelag, og deretter to år med husdyrstudier ved UMB på Ås. Der gikk han ut i 2009.

Bedre plass

– Det nye grisehuset ble ferdig på slutten av året i fjor, og produksjonen i den nye fødeavdelingen startet rundt 1. november. Huset har gitt oss både økt produksjon og rikelig med plass til avlsdyra. Når kundene ikke har plass, kan vi holde dem her. Fleksibilitet er viktig når en lever av å selge avlsdyr, sier Landrøs. De har sju ukers puljedrift, og har til nå hatt seks puljer som har grisa i det nye huset. Dermed er det to grisehus på garden, siden de andre husdyrbygningene på gården er knyttet sammen til ett. Til sammen er det nå 1600 kvadratmeter med grisehus på Krokstad, og det er omtrent like stort som samdriftsfjøset. Da det nye grisehuset sto ferdig i fjor ble avlsbesetningen nesten doblet. Nå driver de omtrent på gjennomsnittet av de andre foredlingsbesetningene med en produksjon på 160-70 kull i året. Men siden nybygget utløste omtrent en dobling av produksjonen, så falt også avlsverdien. Landrø, som tidligere var vant til å ligge på ti på topp-lista, måtte finne seg i å rase litt nedover på den. Men målet er helt klart. Det er å klatre oppover på lista igjen, og helst inn blant de aller beste. For en avlsbesetningseier i Sør-Trøndelag er det ikke minst viktig å hevde seg overfor kollegene i Nord-Trøndelag, sier de spøkefullt. Produksjonen går omtrent som den gjorde før, men de har kunnet notere seg for færre helseanmerkninger fra slakteriet og mindre sjukdom. Arbeidsforholdene har blitt triveligere, og det er mindre jobb med renholdet enn før.

Gammel husdyrinteresse

Interessen for avl er ikke ny i familien. Lorents’ far kjøpte garden i 1941, og var ikke mer enn 18 år da han kom til Krokstad. Da Lorents og Aud Jorunn tok over drifta på Krokstad hadde garden en kombinasjon av ku, gris og pelsdyr. Interessen for husdyr har lenge ligget i familien. Lorents’ far og onkel, brødrene Landrø, drev aktivt med avl på mink. De hadde toppdyr av rasen Silver Blue. På 50- og 60-tallet hentet de hjem utallige premier på Riksutstillingene i Hamar. Også for Aud Jorunn og Lorents har lysta til å spesialisere seg innenfor svineavl ligget der lenge. Tidlig på 90-tallet hadde de et år hvor de sanerte grisehuset for skabb, og i 93/94 ble de aspiranter til å drive foredlingsbesetning. Nå har de passert 20 år som avlsbesetningseiere.

– Vi synes det er hyggelig å se at en av de fire ungene våre vil føre dette videre. Det er ingen selvfølge i dag. Men vi har hele tiden hatt glede av å jobbe med svineavl, og vi har ikke vært av dem som har snakket næringa ned. Det tror vi heller ikke det er noen grunn til i dag, sier Aud Jorunn og Lorents Landrø.