Sømna biogass får både tilskudd og grønt lån

Svin nr. 3 – 2023. Bildet: Sømna Biogass og daglig leder Kristian Warholm har funnet en forretningsmodell som kanskje kan være en mal for andre. (Foto: Sømna Biogass)

Sømna Biogass på Helgeland kan bli et nytt Greve Biogass. Men både forretningsmodell, organisering og substratsammensetningen blir annerledes. 

– Vår modell er noe helt eget, sier daglig leder Kristian Warholm i Sømna Biogass. 

Mens det er kommunene i Vestfold og Telemark som står bak Greve Biogass, er det 58 gårdbrukere som har negativ eierkontroll på Helgeland. Sammen med fiskeoppdrettselskapet SinkebergHansen, Helgelandskraft og Gasnor har de opprettet selskapet Sømna biogass. 

Investerer 410 millioner
Selskapet planlegger å investere ca. 410 millioner i biogassproduksjon. De har fått bevilget 60 millioner i støtte fra ENOVA og 40 millioner fra Innovasjon Norge. I tillegg har de fått tilsagn om ytterligere 60 millioner i et gunstig grønt lån. Dermed er en del av finansieringen på plass. Basis for biogassproduksjon er også annerledes enn i Greve Biogass. I Sømna er det husdyrgjødsel (ca. 80 %) som sammen med fiskeslam og dødfisk­ensilasje som er råvarene. Matavfall er ikke en del av prosjektet. Det skyldes blant annet utfordringer med mikroplast. 

– Vi har veldig fokus på biogjødsel som skal være best mulig for bonden og jorda. Vår satsing skal også spare bonden for ca. halvparten av mineralgjødsla de kjøper. På lenger sikt kanskje opp mot 100 prosent, sier Warholm.  

Unik forretningsmodell
Det er trolig den unike forretningsmodellen på Sømna som gjør at de får tilskudd både hos ENOVA og Innovasjon Norge.

– Det er over 20 steder i Norge med husdyrproduksjon konsentrert i et område som kan ligne Sømna. Alle kan ha fordeler av å satse på biogass. Utfordringen er å finne modeller som balanserer nytten for bonden, næringslivet og at det gir en klima-/og miljøgevinst, sier Warholm. Det mener han de har funnet på Sømna, og de har fått grønt lys både hos ENOVA og Innovasjon Norge.

– Investeringen på Sømna sikrer minimalt metan­gassutslipp fra landbruket, CO2-fangst for salg, bedret klima- og miljøregnskap for havbruk og redusert utslipp fra transportnæringen. Samlet effekt vil gi en reduksjon i CO2-utslippet på 145 %, tilsvarende 9300 tonn CO2-ekvivalenter, skriver Innovasjon Norge på sine hjemmesider. 

I sum er det en reduksjon av samlede utslipp i Sømna på rundt 30 %. 

Oppstart i 2025
Nå i vår vil det tas endelig beslutning om investering på Helgeland. Deretter blir det et par år med bygging til de er i gang med produksjon i 2025. 

– Investeringsrammen har økt kraftig det siste året. Det har vært en enorm kostnadsøkning siden krigen i Ukraina startet. Det er en utfordring, men vi har gjort noen justeringer på forbehandling og vi har økt produksjonskapasiteten med 10 %. Dermed har ikke investeringskostnaden per GWh økt så mye, opplyser Warholm. 

Foreløpige beregninger viser at biogassprosjektet på Sømna kan spare eierne for ca. 170.000 kroner i snitt. Det er en beregning med relativt moderate anslag for energi- og gjødselpriser. 

Bedre nitrogenvirkning
Biorest (red.anmerkn: Biorest er produktet en sitter igjen med etter biogassproduksjon på våtorganisk avfall) vil ha bedre nitrogenvirkning enn husdyrgjødsel og du får tilført næring gjennom fiskeslam. Noe av besparelsen er dessuten mindre kalkbehov, mer økonomisk gjødselspredning (slepeslanger i stedet for vogner) og mindre ugrasproblem. Det skal i forbindelse med biogassanlegget bygges ca. 30 lagre for biorest.

– Satsing på biogass vil løfte landbruket i hele Sømna. Det vil samtidig bidra til mer bærekraftig fiskeoppdrett på Helgeland. Økonomi er en drivkraft i prosjektet, men vi har størst søkelys på fordelene med bærekraft, klimanytte og produksjon av ren energi, sier Warholm. 

Satsingen kan gi 50 nye arbeidsplasser i regionen.  

Slik vil anlegget på Sømna Biogass bli. (kilde: Sømna Biogass)