Solgte fabrikk – satset på gris

Solgte fabrikk – satset på gris

Familien Gustavsson ved Karlstad i Sverige kunne ingenting om gris. I dag driver de satellittbesetning i purkering og produserer 13 000 smågriser.

Vi er i Vålberg vest for Karlstad i Sverige. Her har familien Gustavson kjøpt opp tre større gårder. Den siste og største på 1800 dekar jord og 2200 dekar skog kjøpte de for fire år siden. Prisen var 13 millioner SEK.

– I ettertid var det et godt kjøp, selv om alle bygninger var helt nedslitte, sier Mathias (27). Han er mest sentral i familiens svineproduksjon. På gårdene har familien satset stort på gris som satellitt i purkering. Det skjer i ei tid da flere slutter med gris enn de som begynner. Og Gustavsson har heller ikke hatt gris før kjøpet av den siste gården.

– Det fulgte med et grisehus fra 1992 der vi nå har slaktegris. Vi hadde noen frittgående høner tidligere, men tenkte kanskje at gris ikke var så dumt, forteller Matias. Nå får han 46 griseklare purker hver andre uke. Det betyr en årsproduksjon på ca. 13 000 smågris. 11 000 av disse vil bli fôret fram når det siste slaktegrisehuset står ferdig i sommer.

Fra torv til gris

Før kjøpet av den siste gården hadde familien en torvfabrikk de nå har solgt. Men de får tilkjørt torvlass i containere som brukes til smågrisen. Fortsatt har familien industrivirksomhet. Gustavsson har en fabrikk som lager hageredskap, og selger dette både i Sverige og Norge. På fabrikken har Berne sin arbeidsplass og kontor.

– Men jeg er fra gård og har stor interesse av landbruk. Vi har tro på svensk jordbruk og har derfor kjøpt noen gårder. Vi satset først på korn pluss frittgående høner. Men vi ligger usentralt i forhold til de som betaler best for korn. Korn har vært veldig bra betalt siste år, men mye av gevinsten forsvinner i transport til kjøperne 20 mil unna, sier Gustavsson. Satsing på gris har bakgrunn i tro på at det er bedre å foredle kornet lokalt enn å sende det langt av gårde.

Enkle fødebinger

Satellitten får 46 griseklare purker hver andre uke. De går først i mottaksavdelingen før de slippes inn i en av de tre fødeavdelingene. Her er relativt enkle fødebinger på 3 x 2,10 meter. Bingene har fikseringsmulighet, og kun lampe i smågrishjørnet. Det er også spaltegulv i halve bingen, slik nye svenske regler tillater. Det er dør både i framkant av bingen og mellom bingene på gjødselarealet.

– Det er enkelt å gå fra binge til binge, men det er lite måking. Bingene holder seg veldig reine, sier Mathias. Det inntrykket fikk også Svin. Det er våtfôring hos Gustavsson med sakteutmating (skruepumpe). Troa i bingen går på utsiden av bingen, og er lavere enn det som er vanlig.

– Med sakteutmating kan troa være så lav, og smågrisen får mulighet til å smake på fôret, sier Mathias. I smågrishjørnet er det varme i gulvet.

– Vi tar varmen fra gjødselrennene, forklarer Mathias. Hun kunne imidlertid tenkt seg smågristak hvis han skulle bygd nytt. Det ville spart lampebruken og en kunne hatt lavere temperatur i rommet.

11,3 avvente

På ei tavle i gangen utenfor fødeavdelingene henger ei tavle med årets resultater. Hittil ligger de på 11,3 avvente i snitt. Bare to ganger i år har resultatet vært under 11, og året startet med hele 12,1 avvente.

– Vi er godt fornøyd med resultatene, sier Mathias og skylder på sine tre ansatte pluss moren Eva.

– Vi har flat struktur her og ingen sjefer. Alle har et ansvar og tar også det, forklarer Mathias. Arbeidstida er fra 7 – 16.00, men i grisingsuka starter en av de ansatte klokka tolv og arbeider til ni om kvelden. De tre ansatte har også helgeturnus med jobb hver tredje helg.

– Da legger de opp arbeidstid helt selv. Utgangspunktet er at grisen skal ha det bra, sier Mathias. I tillegg til de ansatte er moren Eva med i grisingsuka pluss når det kniper.

Lønna starter på 110 SEK i timen, og det er egne tariffer i helgene. Det er ikke vanskelig å rekruttere medarbeidere. – Vi hadde 85 søkere på den siste stillingen, opplyser Mathias.

Eget fôr

Familien har i tillegg fire ansatte i jord- og skogbruket pluss noe entreprenørvirksomhet.

– Vi sår 5200 dekar hvete, bygg og havre. Alt går til svinefôr, opplyser Mathias. Fôret består av nettopp bygg, hvete, havre, pluss innkjøpt soya (kjøpt via Norge) samt premix.

Det er mest bygg i fôrblandingene, eller ca. 40 til 45 %. Havreinnholdet ligger også nokså stabilt på drøyt 20 prosent, mens andelene hvete og soya varierer noe mer.

13 kr/kg og 58 i kjøttprosent

I Sverige bygges i øyeblikket både binger der smågrisen går igjen til 30 kg, og rene fødebinger kombinert med smågrisavdeling. Store enheter velger ofte det siste på grunn av byggekostnader. Gustavsson har fire smågrisavdelinger med 51 binger i hver. I utgangspunkt flyttes alle i et kull til egen binge, mens smågris som henger etter flyttes til de ledige bingene. I avdelingen går smågrisen fram til ca. 25 – 30 kg.

– Vi får i øyeblikket drøyt 500 kr for en 25 kg kilos gris. Det har vært lavere, men prisen har steget siden april og nærmer seg et nivå til å leve med. Prisen på slakt øker også, i siste avregning var prisen 14,90 SEK/kg opplyser Mathias.

Gustavsson har for øvrig hampshiregris, eller samme gris som mange nå får i Norge. Mathias viser oss fôringa på dataskjermen. Slaktegrisen ligger på tre fôrenheter i sluttfôring, og ved siste slakteoppgjør lå kjøttprosenten på 58,3.