Publisert: 01.01.2017 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Søkelys på velferd, dysenteri og PMWS i år

Avlsbesetningenes helsetilstand er naturligvis alltid viktig. Også i år overvåkes den nøye, og en vil særlig se på forhold som kan knyttes til dyrevelferd, dysenteri og PMWS.


Søkelys på velferd, dysenteri og PMWS i år

Avlsbesetningenes helsetilstand er naturligvis alltid viktig. Også i år overvåkes den nøye, og en vil særlig se på forhold som kan knyttes til dyrevelferd, dysenteri og PMWS.

 

Foruten smittesikring, er det spesielt disse tre områdene som får oppmerksomhet når det gjelder helsetilstanden i avlsbesetningene i år. Hver enkelt foredlingsbesetning skal få en objektiv beskrivelse av dyrevelferden på grunnlag av et eget vurderingsprogram som er utarbeidet. Videre skal alle foredlingsbesetningene og ca 50 av formeringsbesetningene testes for dysenteribakterien, og slakteriets veterinærkonsulent og Norsvins avlskonsulent skal ha spesielt fokus på forhold som kan indikere om besetningen har PMWS. De største foredlingsbesetningene vil også bli undersøkt med henblikk på PMWS. Dette kommer i tillegg til de årlige undersøkelsene for å dokumentere salmonellatilstanden og at Norge er fri for Aujeszky’s Disease, TGE/PRCV, PRRS og svineinfluensa.

I henhold til «Avtale mellom Statens dyrehelsetilsyn og Norsk svineavlslag om organisering av helseovervåkingen i avlsbesetningene» vil Mattilsynet hvert kvartal også i år foreta en grundig klinisk vurdering av avlsbesetningene med gjennomgang av den helsemessige og hygieniske status og utfylling av helseattest. I forbindelse med disse besøkene vil det bli tatt avføringsprøver for undersøkelse med henblikk på salmonella, og blodprøver for undersøkelse med henblikk på virussykdommer som norske griser skal være fri for (Aujeszky’s Disease, TGE/PRCV, PRRS og svineinfluensa).

I henhold til «Helse og hygienereglement for foredlings- og formeringsbesetninger» skal veterinærkonsulentene i Helsetjenesten for svin gjennomføre minst en årlig gjennomgang i alle avlsbesetninger. I foredlingsbesetningene skal denne gjennomgangen koordineres med ett av avlskonsulentens besøk. Veterinærkonsulentenes årlige gjennomgang i avlsbesetningene vil i 2006 omfatte følgende oppgaver:

 

KONTROLL AV SMITTEBESKYTTELSE

Smittebeskyttelsen skal gjennomgås med vekt på de avvik som ble funnet i 2005. Avvik som ikke er lukket og eventuelle nye avvik rapporteres til ledelsen i Helsetjenesten og til det lokale Mattilsynet. Besetninger som ikke lukker avvik i henhold til avtale risikerer å miste status som livdyrselgende avlsbesetning.

 

KONTROLL AV GRISENES VELFERD

Helsetjenesten for svin har i samarbeid med Fagsenteret for kjøtt laget et program, «Dyrevelferd gris», for mest mulig objektiv registrering av velferd hos gris. Dette programmet skal brukes i alle foredlingsbesetninger og i en del formeringsbesetninger i 2006.

Avlsbesetninger som får dårlig karakter for dyrevelferd må gjennomføre tiltak for å forbedre situasjonen. Ved alvorlige mangler ved dyrevelferden vil Helsetjenesten for svin i samarbeid med Norsvin sette frister for utbedring av forholdene. Besetninger som ikke følger opp slike pålegg risikerer å miste status som avlsbesetning.

  UNDERSØKELSE FOR SVINEDYSENTERI

Avlsbesetningene skal være fri for svinedysenteri (det vil si fri for bakterien Brachyspira hyodysenteriae). Alle avlsbesetningene har minst en gang tidligere blitt testet for denne bakterien. Den fortløpende kontrollen av besetningene har vært basert på Mattilsynets kliniske observasjoner og testing ved diaré på aktuelle aldersgrupper eller ved påvist dysenteri i kjøperbesetninger.

Det har vært økt forekomst av svinedysenteri i bruksbesetningene de siste årene. Det er viktig å dokumentere at avlsbesetningene er fri for dysenteribakterien. Alle foredlingsbesetningene (med unntak av de som ble testet i 2005) skal derfor testes for forekomst av denne bakterien i år. I tillegg vil det bli testet ca. 50 formeringsbesetninger i år. De resterende formeringsbesetningene vil bli testet neste år.

 

OVERVÅKING MED HENBLIKK PÅ FOREKOMST AV PMWS

De siste årene har det vært sterkt fokus på en sykdom som kalles PMWS (Postweaning Multisystemic Wasting Syndrome). Sykdommen karakteriseres ved utrivelighet, avmagring og økt dødelighet hos griser rundt og etter avvenning (5–16 uke). Andre symptomer kan være hoste og/eller diaré. Årsaksforholdene er fortsatt omdiskuterte, men et spesielt virus, PCV2 (porcint circovirus type 2) står sentralt. Dette viruset forekommer i de fleste svinebesetninger også her i landet. Lidelsen ble diagnostisert i to norske besetninger i 2003, og begge disse besetningene ble slaktet ned i 2004.

Blant annet av hensyn til avlssamarbeidet med utlandet må vi skaffe bedre dokumentasjon på forekomst eller ikke av PMWS i våre avlsbesetninger. Ved veterinærkonsulentenes årlige gjennom- gang av avlsbesetningene skal de ha spesiell fokus på dødelighet og allmenntilstanden hos smågriser fra avvenning til ca. 30 kg. Hvis det er vedvarende høy dødelighet (over 3–4 %) i denne aldersgruppen, eller det er økt forekomst av tynne, langbustede skrantgriser («adenomatosegriser»), skal 3–5 slike griser avlives og sendes til obduksjon.

Det er i tillegg satt i gang et eget prosjekt for å undersøke PMWS-situasjonen i de største foredlingsbesetningene. Det skal obduseres fem smågriser fra hver av disse besetningene for å få et bedre grunnlag for å vurdere situasjonen i toppen av avls- og helsepyramiden. Dette er et samarbeidsprosjekt hvor både Norsvin, Helsetjenesten for svin, slakteriene og Koorimp er med.

Ved påvist PMWS i en avlsbesetning vil den miste status som livdyrselgende avlsbesetning. En foredlingsbesetning med diagnosen PMWS vil ikke kunne levere dyr til test. Helsetjenesten for svin vil i samråd med Mattilsynet, Norsvin og slakteriorganisasjonene vurdere om besetningen kan fortsette å levere livdyr til faste mottakere.

 

Smitte med personer

Utformingen av inngangspartiet er viktig. Risikoen for å dra smitte inn med personer vil være liten ved å oppfylle kravene som er listet opp nedenfor. Faren for å dra smitte ut blir også liten. I inngangspartiet skal det være en bred rist som viser klart hva som er utenfor besetningen og hva som er innenfor. Alle personer, både besøkende og gårdens egne, må ta hensyn til smittebeskyttelsen.

 

Utenfor rista skal det være:

• knagger til å henge besøkendes tøy på • golvplass til å sette besøkendes sko på • benk eller hylle til å sette fra seg utstyr på.

 

Innenfor rista skal det være:

• knagger hvor besetningens overtrekkstøy henger • støver/sko til bruk i besetningen • vaskeplass (varmt og kaldt vann) for hender, utstyr og sko • benk eller hylle til å sette fra seg utstyr på.