Snart klar med søknad på Jæren

Bildet: Det nye biogassanlegget skal ligge ved avfallsselskapet Ivar sitt anlegg på Grødaland. Dette er ganske nære Nortura og Tine sine anlegg på Kviamarka. (Foto: Ivar)

– Vi er i prosjektfasen, og håper å ha klar en søknad til Enova innen søknadsfristen kommende vår, forteller Torgeir Erfjord i Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) til Svin. FKRA er en av seks deleiere i det nye prosjektet. Hovedeier blir Air Liquide Skagerak med 51 prosent av aksjene. Selskapet med hovedkontor i Porsgrunn er 51 prosent franskeid, og har distribusjon og markedsføring av natur- og biogass som sitt hoved­fokus. 

Med seg i satsingen på biogass på Jæren har de Energiselskapet Lyse (21 %) pluss Tine, Nortura samt avfallsselskapet Ivar. Disse tre, pluss FKRA, har 7 prosent eierandel hver. Satsingen i Rogaland blir den klart største i landet. Målet er en energiproduksjon på hele 130-140 GWH, og det skal brukes over 600 tonn husdyrgjødsel. I tillegg vil avfall fra fiskeoppdrett, slakteri og næringsmiddel­industri kunne brukes. 

6 av 7 ble avist
– Det er en del som gjenstår før vi kan sende søknad. Vi må ha på plass prosjektorganiseringen, og blant annet intensjonsavtaler med gårdbrukere, plan for logistikk og hvordan vi gjør dette i praksis, forteller Erfjord. 

De har erfaringer fra eksisterende anlegg, og Erfjord poengterer at et stort poeng med det som skjer på Jæren er å få ned fosforinnhold i bio­resten.

Vi har stor tro på dette. Et slikt prosjekt vil løfte hele husdyrproduksjon på Jæren, sier Torgeir Erfjord, direktør for landbruk i Felleskjøpet Rogaland og Agder. (Foto: FKRA)

– Vi ser for oss å kunne etablere en gjødsel­produksjon og salg av pelletert husdyrgjødsel i tilknytting til biogassanlegget, forteller Erfjord. De vurderer i tillegg til vanlig bløtgjødsel fra ku og gris  også avvannet gjødsel og kanskje gjødsel fra fjørfe inn i en slik gjødselfabrikk. En annen utfordring kan være graden av innovasjon i prosjektet. 

– I forrige søkerrunde hos Enova ble 6 av 7 søkere på biogassanlegg avvist. En viktig årsak var at det var for lite innslag av innovasjon i søknadene. Den sjuende søkeren fikk nei men de seks andre har mulighet til å søke på nytt, forteller Erfjord. Det må derfor legges mye jobb i en søknad. Prosjektet kan neppe gjennomføres uten tilskudd fra Enova.

– Samtidig ser vi at det er stor grad av støtte til slike investeringer i våre naboland. Både i Sverige og Danmark er aktører som satser biogass sikret en høy grad av forutsigbarhet i satsingen. I Sverige har de fra 1. juli i år en ny, langsiktig produksjonsstøtte for biogass. Biogassprodusenter kan få opptil 30 øre per kWh for biogass som oppgraderes, og ytterligere 15 øre dersom den gjøres flytende.

– Noe tilsvarende burde også politikere i Norge få på plass, mener Erfjord. Men Biogass Jæren er på god vei til å bli realisert. En referansegruppe med fire gårdbrukere er snart på plass. Selve intensjonsavtalen ble tidligere i år skrevet under nettopp på et gårdsbruk. Det var på gården til Bjørn Ståle Bekkeheien, leder i Norsvin Sørvest.    

Finnøy ble avvist
Satsingen på Biogass på Finnøy var en av de som tidligere i år fikk avist på sin søknad om satsing fra ENOVA. Også her var en viktig årsak at søknaden ikke hadde nok grad av innovasjon. 

– Vi skal søke på nytt og jobber med ny søknad. Det ligger mye innovasjon i dette, ikke minst ute på gårdene. Men det blir kanskje ikke så synlig. Samtidig er det merkelig at Enova legger så stor vekt på nettopp dette. I dagens situasjon må heller poenget være å få i gang mest mulig ny kraftproduksjon så raskt som mulig, mener Rolf Kristian Spanne. Spanne er leder for prosjektet på Finnøy. Deres planer er et anlegg på 15 – 20 GWh, og der det skal brukes 33 000 tonn husdyrgjødsel.