Snart fri for smittsom grisehoste

Snart fri for smittsom grisehoste

Smittsom grisehoste kan påføre slaktegrisprodusenter store tap. Men i løpet av året kan sykdommen være utryddet i Norge.

Smittsom grisehoste er kanskje den sykdommen som gir størst økonomisk tap i slaktegrisproduksjon. Smittsom grisehoste spres først og fremst med omsetning av griser fra infiserte besetninger. Den kan overføres med dyretransport, men den kan også spres flere hundre meter direkte gjennom luft.

Sykdommen har årsak i en bakterie og merkes først i slaktegrisperioden. Infeksjonen forårsaker lungebetennelse, og i samspill med andre uheldig forhold kan sykdommen i verste fall føre til dødsfall. De vanlige symptomene er hoste, pustebesvær, redusert tilvekst og økt fôrforbruk.

– Flere har registret at grisene går 10–20 dager raskere fram til slakt etter sanering for smittsom grisehoste, sier Lium. Ikke alle dyrene i besetningen blir rammet av smittsom grisehoste. I snitt blir en av tre griser rammet, og det er disse grisene som gir økonomisk tap. I en smittet besetning som leverer 2100 slaktegris per år vil sykdommen kunne medføre tap på 15 000 til 50 000 kroner i året. Lium tror svinenæringen totalt sett vil spare nærmere 10 millioner årlig på ikke å ha sykdommen.

KUN 32 BESETNINGER SMITTET

Norge har siden 1994 gjort betydelig innsats mot sykdommen i form av testing, kartlegging og saneringer. Trolig hadde hver sjette besetning sykdommen når dette startet. Avlsbesetningene har hatt krav om å være smittefri siden 1998. Av øvrige besetninger med smågrisproduksjon hadde kun 32 denne smitten ved siste årskifte.

Av disse er halvparten i Rogaland og nesten alle de andre i fylkene Nord Trøndelag, Hedmark og Oppland. Store deler av Norge er dermed allerede fri for smitten.

– I løpet av et års tid følger resten av Norge etter, mener Lium. Flere av besetningene med smitte er allerede i gang med sanering. Rent konkret betyr sanering at grisehuset skal være tomt for all gris som er under 10 måneder gammel. Resten av grisen medisineres 14 dager med antibiotika. Avdelingene vaskes og desinfiseres. Kostnadene ved kartlegging og sanering er et spleiselag der både produsenten, Omsetningsrådet, slakteriet, Norsvin og også Veterinærinstituttet deltar.

DYRT Å VÆRE SMITTET

Fra 1. januar 2006 vil det innføres i trekk i oppgjør på 100 kr per gris fra slaktegrisbesetninger som ikke er fri for smitte. Det betyr i praksis at slaktegrisproduksjon med smitte ikke blir særlig lønnsomt. Det betyr også at infiserte smågrisprodusenter får problem med å få solgt smågris. Sammen med saneringer gjør trolig dette at Norge i løpet av kort tid vil være fri for sykdommen.

– Det er bare Finland og Sveits som er i nærheten av å ha lignende status, opplyser Lium. Sveits påberoper seg allerede å være fri for smitte, mens Finland er som Norge i sluttfasen for å få det til.