Snart får 1000 grisebønder MRSA-dommen

Snart får 1000 grisebønder MRSA-dommen

Tidlig i juli faller «dommen». Da får om lag tusen norske svinebønder beskjed om de har den husdyrassosierte MRSA-bakterien i grisebesetningen sin eller ikke. De som rammes må slakte ned og sanere.

Mattilsynets omfattende kartlegging av MRSA-tilstanden i norske svinebesetninger startet i slutten av mars. I begynnelsen av juli foreligger svaret, og produsentene blir hver og en tilskrevet om resultatene. Alle purkebesetninger med mer enn ti purker er undersøkt, anslagsvis tusen til sammen. Det er derfor veldig mange som nå venter spent på resultatet egen besetning.

Påvist i 24 besetninger

Det er hittil funnet 24 MRSA-positive besetninger av 78 som er testet. Det foregår nå en løpende oppfølging av disse besetningene, og når intervjuet gjøres er det sju besetninger igjen som ikke er sanert eller som er under sanering.

Det var disse funnene som dannet bakgrunnen for at folkehelse- og dyrehelsemyndighetene ville ha en mer omfattende kartlegging av tilstanden i norske svinebesetninger på landsbasis.

– Tror på kampen mot MRSA

Som første land i verden gjør nå Norge et forsøk på å kvitte seg med den husdyrassosierte MRSA-bakterien. De fleste andre land har gitt opp. Mattilsynet er likevel sterk i troen på at Norge kan greie det. – Ja, vi ser muligheten til å klare dette. Ellers hadde vi ikke gått så bredt ut som vi har gjort. Det sier assisterende direktør Ole Fjetland i Mattilsynet til Svin. Han har hovedansvaret for det store MRSA-prosjektet. – Men vi vet ikke om vi vil lykkes? – Nei, men vi tror at vi kan lykkes av to viktige grunner. Den ene grunnen er at vi har generelt lave forekomster av sjukdommer som andre land sliter med. Kartleggingen vil jo vise hvor stort MRSA-problemet er også her hjemme. Den andre grunnen er at vi har tradisjoner i Norge for å sanere mot sjukdommer som andre ikke greier å verge seg mot. Derfor har vi tro på at vi kan greie MRSA-bakterien også, sier Fjetland. – Men alle de tusen svineprodusentene kan ikke regne med å få negative prøver, altså et positivt resultat? – Alle er spent på resultatene av kartleggingen. Dette er jo viktig for den enkelte svineprodusent, og det er viktig for folkehelsen. Det er faren for smitte over til mennesker, og dermed problemer med antibiotikabruk ved medisinsk behandling, som ligger bak frykten for MRSA. Jeg har stor respekt for utfordringene til de som eventuelt får beskjed om at prøvene er MRSA-positive. Tømming av grisehus og sanering er nødvendige tiltak for å bli kvitt smitten, og dette gjelder både smågris- og slaktegrisbesetninger. Mattilsynet er forberedt på at dette vil kreve god oppfølging fra vår side overfor de som er direkte berørt, sier Fjetland.

Får resultatene samtidig

Resultatene fra undersøkelsen er hemmelige helt til alt er klart. Mattilsynets distriktskontorer vil sørge for at svaret på om prøvene er positive eller negative vil komme direkte til den enkelte produsent samtidig. I de tilfellene der en besetning har testet positivt vil Mattilsynet ta personlig kontakt med den aktuelle produsenten. – Jeg forstår hvor mye dette betyr for den enkelte produsent. Og jeg vil gjerne si at jeg setter stor pris på at svinenæringa har tatt denne utfordringen på strak arm og støtter opp om forsøkene på å utrydde bakterien i svinepopulasjonen. Vi skal gjøre vår del og sørge for god informasjon. På Mattilsynets nettsider kan svineprodusenter finne mange viktige og nyttige opplysninger. Jeg vil oppfordre alle til å følge med der og abonnere på vårt elektroniske nyhetsbrev. Da holder du deg oppdatert.

– Hvordan føler du at svineprodusentene har tatt i mot Mattilsynets kontrollører?

– Svært positivt. Jeg føler at dette har gått bra så langt, og at alle forstår at dette er en viktig sak for både folkehelsa og svinenæringa, sier Ole Fjetland.

Men hvem skal ta regninga?

Mattilsynet jobber nå med å synliggjøre kostnader og gevinster som følge av aksjonen for å utrydde MRSA. 

– MRSA-saneringen er først og fremst utløst av hensyn til folkehelsa. Er det ikke da rimelig at produsenter som blir rammet med pålegg og utslakting, sanering og driftsavbrudd blir holdt økonomisk skadesløse? Hvordan skal det sikres?

– Først avventer vi nå resultatene. Vi kjenner ikke omfanget av problemet før vi har dem, og dermed heller ikke kostnadene. Jeg vil ikke spekulere i hvordan erstatningsordninger kan bringes opp her, men erstatningsordninger vil vanligvis ikke dekke tap som følge av sanering og driftsavbrudd fullt ut. Vi jobber nå med å beregne og synliggjøre kostnader som kan påløpe som følge av dette. Til det har vi fått hjelp av folk i næringa sjøl, blant annet Norsvin. Vi jobber nå med å sette opp et regnskap som viser både kostnader og gevinster i et bredt samfunnsperspektiv. Dette vil vi presentere for flere departementer. Planen er å offentliggjøre dette regnskapet samtidig med offentliggjøringen av resultatene, sier assisterende direktør Ole Fjetland i Mattilsynet.

Dette er MRSA

// MRSA er gule stafylokokker som har utviklet motstand mot flere typer antibiotika. // En dyreassosiert variant av MRSA, såkalt LA-MRSA, er påvist i flere besetninger som har hatt kontakt via omsetning av smågriser. LA-MRSA er ikke spesielt sjukdomsframkallende hos gris, men den kan smitte både fra gris til menneske og omvendt. // Bakterien kan smitte fra griser til mennesker, men gir sjelden infeksjoner hos friske personer. Men det er viktig å hindre at MRSA spres til helseinstitusjoner, fordi MRSA kan få alvorlige konsekvenser for mennesker som allerede er syke eller har svekket helse. De kan da bli utsatt for bakterier som ikke kan bekjempes med antibiotika. // Kjøtt fra dyr med MRSA er ikke farlig å spise.