Publisert: 02.12.2012 Oppdatert: 30.05.2018

Stikkord:

Snart 30 avvente, mer dyrevelferd og kontraktproduksjon

Dansk svineproduksjon er i voldsom endring. På et kvart århundre har ni av 10 svinebønder forsvunnet. De som er igjen har økt produksjon og produktivitet tilsvarende. Samtidig har de fått tøffe miljøkrav og mer fokus på dyrevelferd.


Snart 30 avvente, mer dyrevelferd og kontraktproduksjon

Dansk svineproduksjon er i voldsom endring. På et kvart århundre har ni av 10 svinebønder forsvunnet. De som er igjen har økt produksjon og produktivitet tilsvarende. Samtidig har de fått tøffe miljøkrav og mer fokus på dyrevelferd.

Det er ny optimisme i dansk svineproduksjon. Svineprisen har økt ei krone siste år og ligger nå på ca 13 NOK. Men prisen i nabolandene ligger høyere. I Sverige får svineprodusentene rundt 15 NOK. Neste år forventes ytterligere økning av svinekjøttprisen, men anslagene spriker. Noen tror på et solid løft, mens andre tror mer på en utflating. I øyeblikket er det danske melkeprodusenter som sliter mest. Melkeprisen er lav, det er slutt på melkekvoter om to år, og fôrkostnadene er høye. Det siste har de til felles med svinebøndene.

Mest optimistiske er danske kornprodusenter. Prisene er gode og eneste bekymring er været. Også i Danmark har årets innhøsting vært trøblete, men det er spesielt såing av høsthvete som har vært vanskelig. Danskene sår normalt i oktober, men det har kommet så mye regn i høst at mange ikke har fått sådd. Og der det er sådd har mye druknet eller spirt dårlig. Det lover dårlig for neste kornhøst.

9 av 10 er borte

– I 1985 fantes det nær 50000 svineprodusenter i Danmark. I 2010 var dette redusert til en tiendedel.  I løpet av få år er det ikke mer enn 3000 svineprodusenter igjen, sier avdelingssjef Niels-Peder Nilsen i Videncenter for Svineproduktion. Samtidig har produktivitet og purketall gått veldig opp, slik at det produseres over 25 millioner smågriser. I fjor lå antall avvente på 28,8 smågris per årspurke. Resultatene i slaktegrisproduksjon er ikke fullt så imponerende. Tilvekst er 898 gram, fôrforbruk 2,87 FEg pr kg tilvekst, og slaktevekt rundt 80 kilo. Samtidig er dødeligheten i slaktegrisperioden hele 3,7 prosent. Dette er gjennomsnittstall, og da er to av tre danske slaktegriser SPF griser.   

Kontraktproduksjon og tilskuddsording

En utfordring i Danmark er at en fjerdedel av smågrisene forsvinner til Tyskland. Der utfordrer lave lønnskostnader (innleid arbeidkraft) danske slakterier. Slakteriene sliter dermed med overkapasitet.  «Lille» Tican med fem milliarder i omsetning har annonsert kontraktsproduksjon på 60 -70000 slaktegriser i ledige slaktegrishus. Mektige samvirkeeide Danish Crown med over 56 milliarder i omsetning vil i gang med en ny tilskuddsordning som stimulerer til nybygde slaktegrishus og ombygning fra purker til slaktegris. Stimuleringen skal skje i form av en merpris i fem år etter bygging/ombygging. Samtidig er de i dialog med sine nesten 24000 ansatte om mulig sparetiltak. Det kan for eks handle om kortere arbeidstid en periode framover for så event jobbe lengere dager når/hvis markedet snur. På litt lenger sikt tror de nemlig nettopp det. Økonomisk går også slakteriene godt da kjøttprisen i eksportmarkedene er brukbar. 

 

Fortsatt kastrering og halekupering

Det er ikke bare økonomi som gjør antall danske svineprodusenter større og færre. Kombinasjonen presset økonomi, høy fokus på miljø, mer dyreveldferd og papirbyråkrati har blitt vanskelig for mange svineprodusenter. Når det gjelder dyrevelferd ligger danskene fortsatt et stykke bak norske og svenske krav.

– Vi ser i dag ingen alternativ til kastrering av smågrisen. Det virker heller ikke være noen vei utenom halekupering, sier Niels-Peder Nilsen. Men gjeldpurkene får lovpålagt løsdrift fra januar, og neste steg synes å være fikseringsfrie fødebinger.

– Det er i dag kun fire svineprodusenter som har slike binger i Danmark. Løsningen er arealkrevende og kostbar i forhold til dagens små binger, sier Nielsen. Han synes også det har skjedd overraskende lite utvikling med slike binger i Sverige/Norge selv om vi har mye erfaring. Men England er en drivkraft. I England har matvarekjedene stort fokus på dyrevelferd. Og det engelske markedet er et viktig for danske svineprodusenter. Mye kan tyde på at denne eksporten kan få krav om fikseringsfrie fødebinger.

Nye miljøkrav og byråkrati ergrer stadig flere svineprodusenter. På Agromek var det pris til et par av firmaene som gjør noe med nettopp dette. En ny regel i nabolandet er at husdyrbonden månedlig skal rapportere flytedekke og gjødselnivå i gjødselkummen(e). Det er en oppgave det er lett å glemme i travel onnetid. Men nå finnes løsninger som måler dette automatisk.