Snart 2,0 fôrenheter i fôrforbruk

Snart 2,0 fôrenheter i fôrforbruk

Amund Kolberg i Skjeberg har hatt kylling siden 1989, men bygde nytt konsesjonshus i 2006.

Inntil i fjor var han deltidsbonde, men satser nå heltid på kylling, korn, potet og skog. Kyllingen gikk i klart underskudd i 2009. – Her må landbruket lære seg å regne som andre næringer. Et nytt konsesjonshus koster fem millioner. Det må vi få fram i tallmaterialet, og ikke et referansebruk som bygde et hus for halvannen million på 90-tallet, sier Kolberg. Det som redder økonomien for mange er at de kanskje har rimelig hus bygd før byggekostnadene eksploderte. Svært viktig for kyllingprodusentene er det dessuten at både avlsmaterialet og kraftfôret har blitt stadig bedre.

Rappportene leses nøye

– Men vi må hele tiden ha fokus på fôrforbruk, klima og trivsel for dyra i denne produksjonen. Rapportene vi får fra Nortura leses nøye. Jeg har brukt Felleskjøpet Agri som fôrleverandør, men har også hentet noe fôr fra andre leverandører, forteller Kolberg. For noen år siden kjøpte han også fôr fra FKRA i Rogaland. Akkurat nå vurderer han Norgesfôr som fôrleverandør. Kollega Ole Jan Skogstad på Tangen i Trøgstad har hatt kylling i 29 år. – Når jeg startet lå fôrforbruk på 3,8 fôrenheter og slaktevekt på 900 gram. I dag finnes de som oppnår fôrforbruk under 2,00 i enkeltinnsett, forteller Skogstad. Og selv med denne utviklingen er økonomien presset. Skogstad leser rapportene fra Nortura svært nøye. – De er viktige så vi ikke sovner. Vi skal ikke være fornøyd når resultatet blir dårligere enn gjennomsnittet, sier Skogstad. Selv bruker han i dag fôr fra Norgesfôr. – Jeg hadde FK-fôr tidligere, men plutselig ble det bløtt og utrivelig i huset. Ved fôrskiftet forsvant dette, sier Skogstad som har kyllinghuset på et sted med noe kjølig og rått lokalklima.

Fra 2,6 til 2,1 fôrenheter

I Rakkestad bygde Harald Martin Schie nytt hus og startet med kylling for 10 år siden. I første innsett var fôrforbruket 2,6 FE n pr kg tilvekst. Nå er vi ned mot 2,1, opplyser Schie. Schie har både hatt Felleskjøpet og Norgesfôr som fôrleverandør. I fjor høst gikk han mot strømmen eller tilbake til FK-fôr. – Det skyldes at jeg har tro på Felleskjøpets opplegg med restriktiv fôring, sier Schie. Verken Schie eller de andre synes registreringer er tidkrevende. Fôrmengden registreres automatisk via ei vekt. Dette er utstyr alle kyllingprodusenter har. Vi fyller kun ut ett A4 ark hver dag, sier Schie. Og det tar maks et par minutter. . .