Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse et økende problem?

Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse et økende problem?

Hvorfor ser vi mer smittsom lunge- og brysthinnebetennelse nå enn før? Vi har ikke noe godt svar, men det er nærliggende å anta at mer intensiv drift og større stressbelastning for grisene kan forklare noe.

De siste årene har vi sett flere tilfeller enn før av smittsom lunge- og brysthinnebetennelse hos slaktegriser. Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse er en luftveissykdom forårsaket av en bakterie som finnes i de aller fleste svinebesetningene. Bakterien heter Actinobacillus pleuropneumoniae, i dagligtalen forkortet APP.

Sykdommen rammer vanligvis slaktegriser, men kan også forekomme hos smågriser. Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse kan arte seg på ulike måter, og oppstår ved et samspill mellom forskjellige utløsende årsaker.

Et forandret sykdomsbilde?

Tidligere var smittsom lunge- og brysthinnebetennelse en sykdom vi forbandt vesentlig med en høy prosentanmerkning for brysthinnebetennelse på sykdomsregistreringen fra slakteriet. Nå kan det synes som om sykdommen i større grad opptrer klinisk (synlig) i besetningene.

Konsekvensene er ofte alvorlige, med enten mange syke og døde griser, eller griser som blir totalkassert på slakteriet. Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse kan altså være en svært tapsbringende sykdom, både direkte med behandling og tap av griser, og indirekte med nedsatt tilvekst hos griser som har overlevd sykdomsutbrudd eller er kronisk syke.

Symptomer ved smittsom lunge- og brysthinnebetennelse

Sykdommen kan vise seg med både milde og voldsomme symptomer, og kan opptre både kort tid etter innsett av smågriser og like før slakting. Forløpet kan være så raskt at grisene dør uten symptomer. Ved akutte utbrudd får de høy feber (over 41 °C), de slutter å spise, blir apatiske, kaster opp, blir blålige i huden og får vanskeligheter med å puste.

I mindre akutte tilfeller kan det første tegnet være at grisene ikke kommer fram for å ete, men sitter bak i bingen, er slappe, har feber, hoste og pustebesvær. Grisene kan dø i løpet av noen få timer, eller friskne til hvis de får behandling. Ved mild eller kronisk sykdom er det ofte få eller ingen symptomer å se, men det kan være en forhøyet % anmerkning for brysthinnebetennelse på sykdomsregistreringen. Kronisk syke griser kan bli akutt syke om de utsettes for stress.

Hva utløser sykdomsutbrudd?

Smittsom lunge- og brysthinnebetennelse er en komplisert sykdom. Bakterien er som nevnt vidt utbredt, og finnes også hos friske griser. Det finnes flere varianter av bakterien, såkalte serotyper. Flere serotyper kan opptre samtidig i én besetning, og ulike besetninger kan ha ulike serotyper. En gris som har én serotype, har ikke nødvendigvis motstandskraft mot andre serotyper.

Bakterien smitter ved trynekontakt og ved luftsmitte, som for eksempel innen eller mellom avdelinger i grisehuset. Det er vist at bakterien kan spres flere km gjennom lufta, men det finnes få eksempler på smitte mellom nærliggende grisehus. Bakterien er følsom for uttørking, og overlever relativt kort tid utenfor grisene.

Alle faktorer som stresser grisene og/eller øker smittepresset, øker risikoen for sykdomsutbrudd.Blanding av griser fra flere besetninger, flytting og omgruppering, stor aldersspredning på grisene i én avdeling og høy dyretetthet er viktige utløsende årsaker. Dess flere griser, dess flere bakterier og kontaktpunkter. Klima og ventilasjon er avgjørende for denne sykdommen. Ugunstig temperatur, store temperaturvariasjoner, høy luftfuktighet, for dårlig luftskifte, ammoniakk og trekk kan bidra til at det oppstår sykdom.

Ofte vil det være slik at grisene balanserer på en knivsegg i forhold til om de holder seg friske eller blir syke. For eksempel kan en periode med dobbelt belegg med smågriser i slaktegrisbingene i påvente av ledige binger, være det som skal til for å utløse sykdom.

Hvorfor ser vi mer smittsom lunge- og brysthinnebetennelse nå enn før?

Dette finnes det ikke noe godt svar på. Det er likevel nærliggende å anta at en mer intensiv drift og en større stressbelastning for grisene kan forklare noe av denne utviklingen. I enkelte besetninger kan det være relativt lett å peke på utløsende årsaker, mens det i andre besetninger er behov for en mer grundig gjennomgang av drifts- og miljøforhold.

Forebyggende tiltak

I Norge er det forsøkt å sanere besetninger for APP, men det har vist seg at de fleste får tilbake smitten etter relativt kort tid. Derfor er ikke sanering et aktuelt tiltak på nåværende tidspunkt. Vaksinasjon kan ha en viss effekt dersom grisene har tydelige symptomer. Det er ikke mulig å bli kvitt smitten ved vaksinasjon, og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om vaksinasjon er regningssvarende. Hva som vil være aktuelle forebyggende tiltak mot smittsom lunge- og brysthinnebetennelse i en besetning, avhenger av hva som er de mest sannsynlige utløsende årsakene til sykdommen.

Generelt er det viktig med minst mulig blanding av griser fra ulike besetninger, full luftseksjonering mellom aldersgrupper, «altinn- alt-ut»-drift per avdeling og maksimalt 2 ukers aldersspredning på grisene i én avdeling. Videre er det viktig at det ikke er for mange griser per avdeling (maks. 200), riktig dyretetthet i bingene (maks. 12 per binge og minst 0,9 m² per slaktegris) og stabile grupper. I en periode med sykdomsproblemer kan det være nødvendig å redusere dyretettheten. Grisene kan også ha andre sykdommer som bidrar til å svekke immunforsvaret deres og gjøre dem mer mottakelige for APP, og vi må forsøke å utelukke slike sykdommer.

Så gjelder det å ha et riktig og stabilt klima i avdelingen, og da kan det være nyttig å samarbeide med de som installerte ventilasjonsanlegget for å kontrollere og eventuelt endre på ventilasjonen. Mange har avanserte ventilasjonsanlegg i grisehuset, men ikke sjelden ser vi at anleggene kan være mangelfullt justert. Generelt er det behov for mer kunnskap om ventilasjon, og ikke minst uavhengig rådgivning om en så viktig driftsfaktor.

Vanskelig å løse

Det kan være vanskelig å løse et problem med smittsom lunge- og brysthinnebetennelse i en besetning, og det er ikke alltid at de første tiltakene en gjennomfører gir ønsket resultat. Da gjelder det å identifisere alle mulige forhold som kan stresse grisene, svekke immunforsvaret deres og øke smittepresset i besetningen.

Det gjøres mye forskning på smittsom lunge- og brysthinnebetennelse og APP. For eksempel har svenske forskere funnet tendenser til at besetninger som sliter med denne sykdommen, fôrer kraftigere enn andre besetninger, slik at grisene får et overskudd av protein. Det er imidlertid mange ubesvarte spørsmål omkring dette foreløpig, og vi har et stort behov for å vite mer om hva som utløser sykdom og hva vi kan gjøre for å håndtere problemet.

APP i nabolandene

I Sverige ligger de kroniske infeksjonene registrert ved slakt på 9 – 10 %. I den senere tid har det vært en økning av akutte APP-infeksjoner, men det er vanskelig å finne årsakssammenhengene.

Problemløsningen er sammensatt. Miljø og fôr spiller en rolle, samtidig som en diskuterer om aldersoppdeling og strikt seksjonering kan bidra til at den naturlige immuniteten i besetningene kan ha minsket og at grisene dermed er mer mottakelige for smitte.

I Danmark er en stor del av bruksbesetningene smittet med en eller flere av de 15 serotypene. De alvorligste følgene av sykdommen ser en i slaktesvinsproduksjonen. Noen besetninger har god produksjon til tross for at de er smittet med en eller flere serotyper, mens andre kan ha problemer med akutte sykdomsutbrudd i flere innsett.

APP er en multifaktoriell sykdom, og ulik anslagskraft av bakterien kan forklares med at faktorer som miljø, belegningsgrad, stellfaktor, innredning med mer spiller en betydelig rolle.