– Smittebeskyttelsen må heves

– Smittebeskyttelsen må heves

Stø kurs i forebyggende og utøvende helsearbeid for gris har gitt resultater som kan dokumenteres. Denne kursen må fortsette de fem neste åra, og viktigst av alt blir smittebeskyttelsen.

Dette er noe av kjernen i den nye langtidsplanen som Helsetjenesten for svin skal jobbe etter de fem neste åra. De tre hovedsatsingsområdene blir forebyggende helse/sjukdomsbekjempelse, forsterket dyrevelferd og kompetanseheving/ informasjon.

Men én ting kan likevel løftes fram; smittebeskyttelsen er og blir viktigst. Det mener Bjørn Lium og Børge Baustad i Helsetjenesten.

– Den må heves i flest mulige besetninger. Vi har litt mer svinedysenteri enn vi ønsker. Vi setter nå inn nye ressurser for å bli sikre på at avlsbesetningene er fri for svinedysenteri. Det er viktig at en er oppmerksom på symptomene. Vi ser det også som et mål å heve den generelle grisingsprosenten til minimum 83 prosent. Skal vi lykkes er vi avhengig av et godt samarbeid med alle i verdikjeden. Dette vil bety mye for økonomien i produksjonen. Nytt i år er det også at vi vil jobbe mye med å dokumentere PMWS-statusen i norske avlsbesetninger. Det er nødvendig av hensyn til det som skjer rundt oss, sier Bjørn Lium.

BOG- OG HALESÅR

– På velferdssiden har vi også en egen handlingsplan når det gjelder bogsår. Målet er å redusere problemet med 50 prosent over to år. Bogsår og halesår er to viktige områder for dyrevelferden, men også i forhold til omverdenen. Vi har kunnskapen som skal til for å kunne nå disse målene, men det krever innsats i alle ledd, sier Børge Baustad.

– Når det gjelder det tredje hovedsatsingsområdet, kompetanseheving og informasjon, så har vi også mye kunnskap å bidra med. Men en av Helsetjenestens viktige oppgaver er å rette søkelyset mot viktige områder, å fungere som pådriver, sier Baustad.

– Hvem skal gjøre jobben? Hva er egentlig Helsetjenesten for svin?

– Her på kontoret er det bare oss tre, Cathrine H. Marka, Bjørn Lium og den daglige lederen som nå er Mona Gjestvang etter meg. Men vi har jo sju veterinære rådgivere og sju andre rådgivere knyttet til slakteriene som følger opp helsearbeidet ute hos produsentene. Til sjuende og sist er det summen av holdninger og handlinger i den enkelte besetning som er tilstanden for helse- og dyrevelferden. Vår oppgave blir å identifisere de store sakene på felleskartet. Det er lite vi tre her på kontoret kan skape av resultater alene. Vi er avhengig av at rådgivere og produsenter spiller på lag med oss. Vi blir på en måte koordinatorer i et nettverk, sier Baustad.

KAN BLI BEDRE

– Er kontrollen med livdyromsetningen god nok?

– Den kan vel aldri bli god nok, men mer enn 95 prosent av omsetningen skjer innenfor etablerte ordninger. De aller fleste livdyra som selges kommer fra avlsbesetninger hvor det føres nøye tilsyn med helsestatusen. Fra 1990 og fram til nå er det ved to anledninger påvist spredning av skabb via livdyrdsalg fra en avlsbesetnbing, og det har vært to tilfeller med spredning av smittsom grisehoste, sier Lium og Baustad.

Etter at konsesjonsgrensene ble utvidet var det nok litt mer Klondyke i livdyromsetningen en periode. Da var det mange som raskt ville øke produksjonen sin og var i markedet for å få livdyr. Vi har eksempler på besetninger som er bygd opp ved hjelp av livdyr fra mange besetninger. Det er en stor risiko å ta, sier Bjørn Lium.

Helsetjenesten understreker at helsetilstanden hos norsk gris er blant de beste i hele verden. Vi er fri for en lang rekke sjukdommer som andre land sliter med, også naboland. Sanering av skabb, smittsom grisehoste og svinedysenteri har vært tre sentrale oppgaver i Helsetjenestens arbeid.