Smågrisproduksjon krever mer areal

Bildet: 6 kg FOSFOR: Ei purke slipper ut seks kg fosfor per år i ny gjødselbruksforskrift. Dette er en økning på 28 prosent. Ungpurker slipper ut 1,6 kg fosfor per år

Forslag til ny gjødselbruksforskrift betyr en betydelig innstramming i fosforgjødsling. Innstrammingen skjer gjennom en overgangsperiode på åtte år. Rogaland får mindre innstramming enn resten av landet. Den nye forskriften får aller størst konsekvenser for produsenter med smågrisproduksjon. Her øker krav til spredeareal med ca. 60 prosent i Rogaland og ca. 90 prosent i resten av landet. For satellitter i purkering øker kravene enda mer. Slaktegrisprodusenter kommer imidlertid bedre ut enn i dag. For kombinertprodusenter blir det i praksis liten forandring. I Rogaland trenger kombinertbesetninger litt mindre areal og i resten av landet noe mer.

Maks 2,3 eller 2,7 kg fosfor per dekar
I dag kan vi i gjødsla opp til 3,5 kg fosfor per dekar. Det kravet gjelder i hele landet. Kravene er definert i gjødseldyrenhet (GDE) per dekar. Men nå skal kravene måles i fosfor per dekar. Når ny forskrift innføres fra neste år blir kravet strengere. Men full innstramming vil først skje om åtte år. Fra 2033 kan bønder i Rogaland spre maksimalt 2,7 kg fosfor per dekar ifølge forslaget. I Troms og Finnmark (liten husdyrproduksjon) blir makskravet 2,5 kg P per dekar. Resten av landet får et makskrav på 2,3 kg fosfor per dekar. For innmarksbeite (lavere avling) blir det et krav om maksimalt 2,0 kg P per dekar. Det gjelder hele landet.

Beregningene annerledes
Samtidig er beregningene for gjødsel per dyr annerledes enn i gammel forskrift. Mengden fosfor fra en slaktegris og verpehøns er lavere enn før, mens mengden fra purker, kylling eller kyr blir høyere enn før. For kyr beregnes mengde dessuten etter avdrått. Høy avdrått gir større utslipp. For gris og fjørfe bygger nye normtall i hovedsak på tallmateriale fra 2023 og en rapport fra Rogalandslandbruket. Hos slaktegris og verpehøns har det vært en utvikling med både lavere fosforinnhold i kraftfôret og økt fôrutnyttelse. Det gir nesten halvert fosforutslipp for slaktegris i forhold tallmaterialet fra dagens gjødselforskrift. Selv med strengere fosforgjødsling, får derfor en slaktegrisprodusent med nye krav under 70 prosent av dagens spredeareal i Rogaland og ca. 80 prosent av dagens areal i resten av landet. Men for gårder med purker, mjølkekyr og kylling øker kravet til spredeareal betydelig. Hos en konsesjonsbesetning for kylling øker spredearealkravet fra 640 dekar til 892 dekar i Rogaland og til hele 1047 dekar i resten av landet. For saktevoksende kylling øker kravet til spredeareal enda mye mer.

Balansegjødsling en mulighet
En mulighet med ny gjødselforskrift er at gårder som tar store avlinger kan gjødsle med mer fosfor. Dette gjelder hele landet og maksgrensen kan da bli 3,5 kilo fosfor, det samme som nå. Det må dokumenteres gjennom avling og jordprøver at det ikke tilføres mer fosfor enn det tas ut. Muligheten for balansegjødsling gjelder for fire år av gangen. Dette er trolig en mulighet mange vil benytte seg av der det er mangel på spredeareal og de tar store avlinger. Men ordningen krever dokumentasjon enten gjennom avlinger, fosforbalanse og/eller jordprøver. Og hva skjer hvis fosforverdiene i jordprøvene går opp? Regelverket forutsetter også mer kontroll og kapasitet hos landbruksmyndighetene. Men uansett er dette en mulighet og dermed en positiv del av ny gjødselbruksforskrift. Gårder som får store avlinger og driver godt agronomisk, kan få lov til å gjødsle mer.

0,37 kg FOSFOR: En slaktegris slipper ut 0,37 kg fosfor i ny gjødselbruksforskrift. Det er en reduksjon på 47 prosent i forhold til i dag

Økt press på leiejord og spredeareal
I områder med stor husdyrproduksjon som for eksempel Jæren vil ny gjødselforskrift bety at de som mangler spredeareal får en utfordring. En oversikt viser at det i dag er 700 bruk i Rogaland som mangler spredeareal. Det vil øke til 1100 bruk med ny forskrift. Både gårder med smågrisproduksjon, kylling og melkeproduksjon rammes. Nå har fjørfeprodusenter større mulighet til å sende gjødsel langt av gårde. Det gjør de også i dag. Muligens kan en storsatsing på biogass på Jæren løse noe av dette. I utgangspunktet blir det ikke mindre fosfor med biogass. Men i satsingen på Jæren er det også planlagt en gjødselfabrikk som tar ut noe av fosforet. Ny søknad er nå sendt ENOVA og hele Jæren venter i spenning. Men uansett vil pris på både leiejord og på kjøp av tilleggsjord/gårder bli påvirket i et område som Jæren.

Trappe ned produksjonen?
En konsekvens er at prisen på husdyrgårder med for lite spredeareal kan gå ned, mens gårder med ledig spredeareal vil bli dyrere. Enkelte kan velge å trappe ned produksjon framfor å betale dyrt for leiejord eller spredeareal. Rådgivningstjenesten vil også blir utfordret. I Rogaland er det gjerne kombinasjonsbruk med to eller flere husdyrslag. Spørsmålet mange vil stille seg er: Hva skal vi satse på framover på min gård? Hvilken husdyrproduksjon skal jeg eventuelt slutte med eller trappe ned for å optimalisere drifta og utnyttelsen av gjødselarealet på gården? Her vil nye den gjødselforskriften bli viktig. I tillegg vil alltid økonomi og tilskudd være viktig. Dessuten kan nye dyrevelferdskrav og miljøregnskap på hver enkelt gård få betydning. Bonden vil tenke driftsoverskudd per dekar jord. Men innmarks- og utmarksbeiter kan ikke utnyttes uten storfe og sau. Gårder på Vestlandet og Rogaland har ofte en stor del av arealet som innmarksbeite.

N-direktiv størst utfordring øst for Oslofjorden
Mens bonden i Rogaland er mest opptatt av fosfor, er det nitrogenet som kan bli den største utfordringen for husdyrproduksjon på Østlandet. I forskriften foreslås en videreføring av dagens begrensing på maks 17 kg total N tilført som husdyrgjødsel i Glomma og Haldensvassdraget (Østfold, Akershus, Hedmark og deler av Oppland). N-direktivet har ikke hatt mye fokus i Norge til nå. Denne delen av gjødselforskriften er heller ikke helt klar, og det kan komme nye krav og pålegg. For eksempel kan også områder vest for Oslofjorden bli omfattet av dette. For mange bruk på Østlandet kan nitrogen bli en like begrensende faktor for husdyrgjødsel og spredeareal som fosfor. Særlig gårdbrukere med kyr ser allerede i dag at det er nitrogen som blir den begrensende faktoren. Kanskje kan muligheten for balansegjødsling også bli gjeldende for nitrogen? Høringsfrist for forslag til ny gjødselbruksforskrift er 20 juni. Både Bondelaget og Norsvin vil gi innspill. Men også enkeltprodusenter kan komme med innspill.